vekten..

[mezzy]

hei..

Tror kanskje at jeg er litt vel opptatt av vekten min.. veier meg en gang daglig eller to..

Mamma syns oxo at jeg veier meg ofte og syns at jeg bare skal veie meg to ganger i uken eller så hiver hun vekten..

Hun tror ikke at jeg har problemer men hun syns at det ikke er sundt å være opphengt i vekten..

jaja...

da jeg veide meg i dag fikk jeg panikk! et kilo mer enn i går..

det kunne ikke stemme. Hadde jo ikke spist SÅ mye i går..

Begynnte å bevege meg..klarte ikke sitte i ro.. det eneste jeg kan tenke på nå er at jeg skal ned..

jeg trente så mye i går oxo..skjønner ikke hvordan jeg kan ha gått opp...

Satt i bilen ( skulle hente broren min som har vært i Danmark..) begynnte nesten å grine.

Er så sliten nå.. på skolen hadde jeg gått opp en trapp og skulle åpne en dør, men måtte vente litt før jeg klarte å åpne den..

Føler jeg mister all styrke.. selv om jeg trener så blir jeg bare svakere..

jaja.. var ikke meningen å syte..

sorry..

*klemmer svak og nedia og alle dere andre*

[Gjest engelen]

Skjønner hva du mener, slik er det med meg også.. Kan gå opp i vekt uten å gjøre noe for det, så det er jo naturlig t kroppen svinger mellom ett kilo daglig. Irriterende, ikke sant? Slapp av, jeg tror ikke det viser på deg, men jeg skjønner panikken din veldig godt!!

Tror det ville vært lurt å si til moren din hva du sliter med, hun virker bekymret for deg. Ikke alle foreldre spør barna om de har problemer, men det kan være hun skjønner det alikavel!!

Tenker på deg!

*stoor klem*

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære mezzy! Som du sikkert vet er kroppen i behov av daglig tilførsel av en rekke næringsstoffer og væske. Når inntaket blir for lite i forhold til forbruk tærer dette på kroppens reserver. Da hjelper det lite å trene, kroppen gir selv beskjed om at den trenger mer....Du beskriver at du blir sliten, svimmel osv og i lengden kan du påføre kroppen din varig skade. Jeg råder deg til å snakke med din mor om dette. Foreldre har ofte mistanke om at deres barn har en spiseforstyrrelse, men blir ofte rådville når de skjønner at det er virkelig. I følge innlegget ditt er nok moren din bekymret for deg. Foreldre er som regel de som kjenner sine barn best og kan derfor også være de beste hjelperne. Lykke til!