Hvordan bli kvitt tvilen=(?

[Gjest millimanoe]

Hei!

Jeg er en jente på 22 år. Jeg har en helt fantastisk kjæresten som jeg har vært sammen med i seks år.

Jeg føler at det meste stemmer mellom oss, på alle områder.

Vi har like verdier, kjenner hverandre ut og inn, elsker hverandre og vil bare gjøre gode ting for hverandre.

Nå høres sikkert alt rosenrødt ut...og det er det jo egentlig, men allikevel har jeg noen problemer!

Etforhold som vi har skal jo liksom ikke gå ann! Vi ble sammen når vi var veldig unge (16 år), respekterer hverandre veldig, og krangler nesten ikke(vi diskuterer masse da..men om saklige ting:)), jeg har aldri vært sammen med noen andre enn kjæresten min, føler at vi ikke har vokst fra hverandre(som liksom er typisk for alle som ble sammen tidlig)

Ja, jeg har det skikkelig bra...men allikevel kommer tvilen...fordi vi er liksom et så stort unntak fra det som er vanlig hvis dere skjønner...?

Så jeg begynner nesten å lure på om jeg lurer meg selv til å tro at vi har det så bra...vi har jo våre forskjeller...men de går mer på interesser ol. og det syns jeg bare er bra!

Så innimellom kommer denne tvilen som sier at jeg kanskje burde vært sammen med andre før jeg fant "den rette" og at jeg burde ha vært mer alene for å "finne meg selv"! Men jeg føler at jeg har funnet den rette...og at jeg er meg selv fullstendig....men hvorfor denne tvilen??=(

Disse tanken er noe som kommer fra ting jeg har lest og hørt om forhold...og som jeg kanskjeblir litt for påvirket av...

Jeg har slitt en del psykisk dette halvåret, pga ting som har skjedd i barndommen osv. Jeg er derfor veldig opptatt av å ha kontroll over en hver situasjon og å være trygg på at jeg alltid gjør de rette tingene. Jeg jobber mye med meg selv...men i kjærligheten kan man jo aldri helt vite og aldri være helt trygg...?

Jeg elsker kjæresten min så utrolig masse, og vil ikke gjøre det sltt bare for å finne ut at han "var den rette"!

Jeg vil kunne kvitte meg med denne tvilen...uten å sette forholdet vårt på spille=(

Håper noen skjønte hva jeg mente med dette innlegget...ble kanskje litt innviklet, men...=)

[Gjest Settlers]

Kjære deg, kast ikke bort alt det du har der fordi du har hørt at slike forhold (at dere møtte hverandre tidlig) vanskelig overlever. Nyt det! Vær glad og takknemlig over at du har det så fint :-)

[Gjest hallow :o/]

Kjære deg, kast ikke bort alt det du har der fordi du har hørt at slike forhold (at dere møtte hverandre tidlig) vanskelig overlever. Nyt det! Vær glad og takknemlig over at du har det så fint :-)

Nyt livet og kjærligheten. Det er ingen som har noen garanti for at forholdet skal vare selv om man har vært sammen med flere og møtte hverandre når man var eldre. Det høres ut som dere har det flott sammen. Vær glad for at du har funnet deg en så flott kjæreste som du kan dele livet med. Det i seg selv vil gi deg trygghet og være til hjelp når du sliter psykisk. Ta vare på hverandre og kjærligheten så kommer dere langt ;o)

[Gjest hallow :o/]

Nyt livet og kjærligheten. Det er ingen som har noen garanti for at forholdet skal vare selv om man har vært sammen med flere og møtte hverandre når man var eldre. Det høres ut som dere har det flott sammen. Vær glad for at du har funnet deg en så flott kjæreste som du kan dele livet med. Det i seg selv vil gi deg trygghet og være til hjelp når du sliter psykisk. Ta vare på hverandre og kjærligheten så kommer dere langt ;o)

Innlegget skulle vært til millimanoe - sorry!

[Gjest millimanoe]

Kjære deg, kast ikke bort alt det du har der fordi du har hørt at slike forhold (at dere møtte hverandre tidlig) vanskelig overlever. Nyt det! Vær glad og takknemlig over at du har det så fint :-)

Tusen takk for svar=)

Jeg veit det så godt og perioder går det veldig bra!=) Og jeg nyter veldig å være sammen med han...men denne tvilen sitter liksom litt fast...føler det er en angst nesten..noe jg bare finner opp...=/

Huff! Men jeg veit iallfall at jeg aldri skal gjøre det slutt med han...den dumme tvilen skal ikke få ødelegge for meg=)!!

[Gjest Settlers]

Tusen takk for svar=)

Jeg veit det så godt og perioder går det veldig bra!=) Og jeg nyter veldig å være sammen med han...men denne tvilen sitter liksom litt fast...føler det er en angst nesten..noe jg bare finner opp...=/

Huff! Men jeg veit iallfall at jeg aldri skal gjøre det slutt med han...den dumme tvilen skal ikke få ødelegge for meg=)!!

Man trenger da virkelig ikke å lage seg problemer :-) Ta dem når/hvis de kommer. Du er veldig heldig, millimanoe :-)

[Gjest millimanoe]

Innlegget skulle vært til millimanoe - sorry!

Tusen takk for svar hallow:o/!=)

Jeg veit så godt at jeg har det helt utrolig bra!

Men denne tvilen sier at jeg ikke kan sette fullstendig pris på forholdet før jeg har opplevd litt...men disse tankene har jeg bare fordi jeg har hørt at sånn må/skal det være!

Jeg setter jo utrlig pris på han...og er elsker han utrolig masse!=)

så igjen, takk for svar=)!

[Gjest lille rosinen]

Jeg tenker at det "eneste" (er sikkert ikke det, men det eneste jeg kommer på nå) man finner ut ved å prøve flere forhold er at gresset antagelig ikke er så mye grønnere på den andre siden. Jeg har erfart det, derfor er jeg trygg i forholdet mitt - at det skal vare og at det ER oss uansett om vi har en dårlig periode og krangler som fy innimellom.

Dere har "everything going" for dere høres det ut som. Jeg kan bare sammenligne med meg selv og jeg er glad for at jeg ikke møtte kjæresten min når jeg var 16 fordi vi var altfor forskjellige da. Nå har begge våre erfaringer, blitt trygge på hvem vi er, hvilke verdier vi har osv. Vi er begge sterkt preget av fortiden vår på godt og vondt- og pga det så passet det veldig fint at vi traff hverandre og ble sammen når vi ble det.

Du derimot, du føler at du får utvilket deg på en sunn måte og har frihet til å være deg selv fullt og helt. Du er trygg på hva dere har sammen og viktigst av alt dere har KJÆRLIGHETEN til hverandre. Høres ut som dere virkelig har funnet noe som er verdt å ta vare på. Ung alder eller ikke!

Et tips (som du sikkert allerede har tenkt på) er at det kanskje er enda viktigere for dere som har vært sammen siden dere var 16, at dere stadig utfordrer hverandre og utvilker forholdet og dere selv slik at dere ikke stagnerer...

Til slutt, har du snakket med kjæresten din om disse tankene? Kanskje du skulle gjøre det? Start med å fortell hva du føler for han, alt det positive du ser ved å være sammen med han, og fortell at du syns det er vanskelig med tankene dine etterpå slik at han ikke føler det som en trussel. Heller noe dere kan jobbe dere gjennom selv. Jeg syns det er lettere å forholde meg til tvil i forholdet når jeg kan få snakke om det og være ærlig om det. Den dårlige samvittigheten over å ha slike tanker i det skjulte var tung å bære for meg (i tidligere forhold har jeg alltid følt mye tvil i begynnelsen- ikke klart å stole helt på følelsene mine).

Jeg håper du klarer å få mer tro på forholdet etterhvert. Og forresten, så finnes det mange søte historier om godt voksne som har vært sammen siden ungdomsskolen og fremdeles har det veldig bra sammen :-) Kanskje du skal fokusere på de historiene mer enn alle de som tilsier at man må prøve seg litt før man kan finne den rette. Jeg tror bare det er riktig for NOEN å "vente" med å finne den rette, for andre så er det riktig å ta vare på den kjærligheten man fant som 16åring.

[Gjest Mannexsis]

Jenter/Kvinner er generelt veldig opptatt av å få signaler om hvordan de skal gjøre det godt for han, hvordan hisse han opp maksimalt.

Mannen bør helst lyve da han svarer på det altså?

[Gjest Mannexsis]

Svaret mitt skulle være til tråden under.

[Gjest millimanoe]

Jeg tenker at det "eneste" (er sikkert ikke det, men det eneste jeg kommer på nå) man finner ut ved å prøve flere forhold er at gresset antagelig ikke er så mye grønnere på den andre siden. Jeg har erfart det, derfor er jeg trygg i forholdet mitt - at det skal vare og at det ER oss uansett om vi har en dårlig periode og krangler som fy innimellom.

Dere har "everything going" for dere høres det ut som. Jeg kan bare sammenligne med meg selv og jeg er glad for at jeg ikke møtte kjæresten min når jeg var 16 fordi vi var altfor forskjellige da. Nå har begge våre erfaringer, blitt trygge på hvem vi er, hvilke verdier vi har osv. Vi er begge sterkt preget av fortiden vår på godt og vondt- og pga det så passet det veldig fint at vi traff hverandre og ble sammen når vi ble det.

Du derimot, du føler at du får utvilket deg på en sunn måte og har frihet til å være deg selv fullt og helt. Du er trygg på hva dere har sammen og viktigst av alt dere har KJÆRLIGHETEN til hverandre. Høres ut som dere virkelig har funnet noe som er verdt å ta vare på. Ung alder eller ikke!

Et tips (som du sikkert allerede har tenkt på) er at det kanskje er enda viktigere for dere som har vært sammen siden dere var 16, at dere stadig utfordrer hverandre og utvilker forholdet og dere selv slik at dere ikke stagnerer...

Til slutt, har du snakket med kjæresten din om disse tankene? Kanskje du skulle gjøre det? Start med å fortell hva du føler for han, alt det positive du ser ved å være sammen med han, og fortell at du syns det er vanskelig med tankene dine etterpå slik at han ikke føler det som en trussel. Heller noe dere kan jobbe dere gjennom selv. Jeg syns det er lettere å forholde meg til tvil i forholdet når jeg kan få snakke om det og være ærlig om det. Den dårlige samvittigheten over å ha slike tanker i det skjulte var tung å bære for meg (i tidligere forhold har jeg alltid følt mye tvil i begynnelsen- ikke klart å stole helt på følelsene mine).

Jeg håper du klarer å få mer tro på forholdet etterhvert. Og forresten, så finnes det mange søte historier om godt voksne som har vært sammen siden ungdomsskolen og fremdeles har det veldig bra sammen :-) Kanskje du skal fokusere på de historiene mer enn alle de som tilsier at man må prøve seg litt før man kan finne den rette. Jeg tror bare det er riktig for NOEN å "vente" med å finne den rette, for andre så er det riktig å ta vare på den kjærligheten man fant som 16åring.

tusen hjertelig takk for kjempe fint svar!

Jeg skal ta til meg mange av rådene dine=)

Jeg er bare så utrolig redd for å gjøre feil og for å ikke få et godt liv..sliter mye med uro og litt angst...!

Så igjen...tusen takk for svar:)!

[Tweetybilla]

Jeg har vært akkurat som deg.. Er 25, og vært sammen med samboeren min fra jeg var 16, og vi har akkurat samme forholdet som du beskriver.... men jeg har også tenkt tanken på at jeg skulle ønske jeg hadde vært sammen med andre før jeg traff han og truffet han når jeg var eldre...

Jeg tenker alltid at man vet hva man har, og ikke hva man får....og hvis du trives sammen med han som du beskriver, så er det ingen grunn til å spekulere mer! Vi jenter er desverre alt for "flinke" til å tenke og gruble på mye unødvendig! ;-)

Kan ikke gi noe mer tips enn at du bare må ta tiden til hjelp og nyt det dere har sammen! ;-) Følelsen går over etterhvert...

[mariamamma]

Når du har det så fint med kjærsten din syns jeg bare du skal holde på det! Du vil jo bare lete etter den han er i andre. han er jo den rette. Det er jo han for deg og du for han. Tenk så godt han kjenner deg og du han. Så mange faser dere har vært gjennom disse årene. En trygghet mange savner. Hvem vet, kanskje ting vil endre seg i forholdet om noen år, men lev nå! det andre leter etter har du jo funnet i han. Jeg kjenner flere som har holdt sammen siden tenårene og fortsatt er lykkelige sammen, og de er på min alder (snart 40) og langt over. Gresset er ikke grønnere, og det er jo ikke grønnere gress du leter etter. Tenk deg at du bryter opp og prøver et annet forhold som ikke fungerer. da ville du jo risikere å miste kjæresten din for alltid.

mange her inne skriver om savn og lengsler. Du føler jo ikke på dette, du er jo lykkelig. Vær lykkelig! Og unn deg kjærligheten.

Nei hold på det du har kjært. Man har aldri garanti. Men slik jeg forstår deg på det du skriver håper har du funnet lykken. Hold på den og på dere.

Kanskje du om maaaaaange år skriver inn på "eldre-forum" om hvor glad du var for at du ble ;o)

[Ugga Bugga]

Det høres ut som dere har det fint sammen.

Alle tviler litt på forholdet iblant, uansett om de ble sammen da de var unge eller gamle.

Vær glad for at dere har fått til noe som ikke så mange andre får til!

[Gjest millimanoe]

Jeg har vært akkurat som deg.. Er 25, og vært sammen med samboeren min fra jeg var 16, og vi har akkurat samme forholdet som du beskriver.... men jeg har også tenkt tanken på at jeg skulle ønske jeg hadde vært sammen med andre før jeg traff han og truffet han når jeg var eldre...

Jeg tenker alltid at man vet hva man har, og ikke hva man får....og hvis du trives sammen med han som du beskriver, så er det ingen grunn til å spekulere mer! Vi jenter er desverre alt for "flinke" til å tenke og gruble på mye unødvendig! ;-)

Kan ikke gi noe mer tips enn at du bare må ta tiden til hjelp og nyt det dere har sammen! ;-) Følelsen går over etterhvert...

tusen takk, godt å høre fra noen i samme situasjon=)

Føler at jeg er veldig egoistisk og bortskjemt=(

Men tusen takk iallfall:)

[UndrendePåDetMeste]

Nå ble jeg glad!

Så godt at du er en av de som ble fornøyd på første forsøk:)

Tro meg, det er en grunn tilat spykologer sidestiller ekte kjærlighetssorg med sorg etter noen som dør, og det virker som du slipper å slite med kjærlighetssorg på en stund:)

Nyt det du har du:) Ingen grunn til å tvinge seg til å kysse frosker når du allerede har en prins:)

[UndrendePåDetMeste]

Jenter/Kvinner er generelt veldig opptatt av å få signaler om hvordan de skal gjøre det godt for han, hvordan hisse han opp maksimalt.

Mannen bør helst lyve da han svarer på det altså?

Når du får et spm om hva som skal til for å få det bedre, og du lyver. Får du det bedre?

Poenget er vel at litt diplomati er på sin plass.