FU: Hva er ditt syn på adopsjon?

[Gjest En for anledningen anonym adoptant]

I det siste har det vært svært heftig på adopsjonsforumet. Jeg lurer nå på hvilket syn brukerne på åpent har i forhold til adopsjon, adoptivforeldre og adoptivbarn. Denne gangen ønsker jeg ikke svar fra folk som har adoptert, men dere andre.

[Tweetybilla]

Har ikke noe spesielt syn på dette, annet enn at det må være en veldig fin måte for ufrivillig barnløse (og andre som ønsker å adoptere) å få barn på! Dere gir jo et barn en ordentlig familie, noe de sikkert ikke hadde fått om de hadde vokst opp på et barnehjem! Det må jo være fint for barna også!

[Gjest Timari]

jeg ser på adopsjon som en fin og likeverdig måte å få barn på.

Tenker selv på adopsjon når jeg en gang etablerer meg. Kanskje blir jeg enslig adoptant?

Men jeg vil også påpeke at det ikke bare er solskinn med adopsjon. Man kan få tildelt barn som ofte har vært vanskjøttet, har sykdomer, eller hjerneskader. Ofte trenger disse barna mere stimulering og trygghet enn egenfødte barn.

Har også fosterbarn i familien og kjenner til denne problematikken. Men sier ikke at det gjelder alle. Men at det er noen man bør være klar over.

[Gjest kroppogsjel]

Det er en måte å få barn på det også. Ikke alle ønsker seg "hjemmestrikket". Søsteren min f.eks er veldig klar på at dersom hun og samboer en gang skal ha barn, ønsker de fortrinnsvis å adoptere.

Men det ligger (dessverre) i såfall laaaangt frem i tid.

[Angela1365380318]

Jeg har et svært positivst syn på adopsjon, både for foreldrene og barna sin del. Kjenner flere familier hvor barna er adopterte og de er som andre familier, noen unger blir genier, andre er det bare bråk og styr med. Det er jo en viss risiko med å adoptere, men vet lite om fortiden til barnet, noe som kan prege det hele livet, men man er jo ikke garantert perfekte, friske barn om man velger å føde de selv også. Særlig om man er over 35.

Jeg synest det er egoistisk å føde 10 barn, jorden kan ikke dekke at alle skal få ti barn hvær, da synest jeg heller at man skal føde to, og adoptere 8. Jorden er full av barn som trenger gode foreldre.

Det er kansje generelt mer styr med adoptivbarn, men den generelle adoptivfamilie er mer ressurssterk en mange vanlige norske familier, så det går vel opp i opp.

Jeg mener også at så lenge alternativet er å sitte i sin egen dritt på et barnehjem, så bør homofile få adoptere, gik verden tom for barn som trenger foreldre er det en annen sak.

Men gjennom adopsjon får mane barn muligheter de aldri hadde fått ellers, kjærlighet, oppleve hvordan det er å være i en familie, utdannelse mm. Og foreldrene får tilfredsstilt sitt behov for å være foreldre.

Mitt syn på adopsjonsforumet her inne, det er noe helt annet..

[jubalong70]

Hva mener du egentlig? Om vi er for adopsjoner eller ikke?

Jeg synes det er flott at mennesker som ønsker får adoptere. Det er flott at barn som ikke har foreldre får bli adoptert.

Joda, adopsjon er flott det...

[Gjest en for anledningen anonym adoptant]

Jeg har et svært positivst syn på adopsjon, både for foreldrene og barna sin del. Kjenner flere familier hvor barna er adopterte og de er som andre familier, noen unger blir genier, andre er det bare bråk og styr med. Det er jo en viss risiko med å adoptere, men vet lite om fortiden til barnet, noe som kan prege det hele livet, men man er jo ikke garantert perfekte, friske barn om man velger å føde de selv også. Særlig om man er over 35.

Jeg synest det er egoistisk å føde 10 barn, jorden kan ikke dekke at alle skal få ti barn hvær, da synest jeg heller at man skal føde to, og adoptere 8. Jorden er full av barn som trenger gode foreldre.

Det er kansje generelt mer styr med adoptivbarn, men den generelle adoptivfamilie er mer ressurssterk en mange vanlige norske familier, så det går vel opp i opp.

Jeg mener også at så lenge alternativet er å sitte i sin egen dritt på et barnehjem, så bør homofile få adoptere, gik verden tom for barn som trenger foreldre er det en annen sak.

Men gjennom adopsjon får mane barn muligheter de aldri hadde fått ellers, kjærlighet, oppleve hvordan det er å være i en familie, utdannelse mm. Og foreldrene får tilfredsstilt sitt behov for å være foreldre.

Mitt syn på adopsjonsforumet her inne, det er noe helt annet..

Og hvilket syn har du på adopsjonsforumet, da?

[Gjest rettena]

Jeg har generelt et positivt syn på adopsjon. Jeg kjenner mange familier med adopterte og ser ingen forskjell på dem og andre familier. Jeg kjenner til og med familien til provokatøren på adopsjonsforum, og kan forsikre om at han har hatt en god oppvekst med foreldre som er glade i han.

Kjenner både familier som har adoptert barn som ser ut som dem selv og barn som tydelig er fra et annet land, men merker ingen forskjell på dette.

Jeg har ingen kjennskap til adposjonssystemet personlig, men har stor tillitt til at norske myndigheter ikke innleder samarbeide med land som ikke har et godt system. De adopterte jeg kjenner (alle unntatt den ene, da) har aldri ytret noe ønske om at de ikke skulle vært adoptert.

[Lucretia]

Jeg har ofte tenkt på adopsjon. Ikke fordi jeg ikke selv kan få barn, har ikke prøvd å få barn enda, da, men har ingen grunn til å tro at jeg ikke kan få barn selv. Bare rett og slett fordi det er et alternativ som appellerer til meg. Spesielt etter at jeg så dokumentar om jente-barnehjem i Kina...

[Lillemus]

Jeg synes det er helt flott jeg! Hvorfor ikke? Voksne mennesker ønsker seg barn og barn ønsker seg foreldre så hvorfor ikke koble disse to?

[kaffepiken]

Mitt syn på adopsjon er at det er en måte man får barn på, på lik linje med å føde dem selv. Jeg er positivt innstilt til adopsjon generelt. Det er mange barn der ute som mangler foreldre, og det er mange par som har mye omsorg å gi til et barn.

[Angela1365380318]

Og hvilket syn har du på adopsjonsforumet, da?

Det er jo en god ide og et bra utgangspunt. Men det har en tendens til å bli til at det er noen skikkelig kjerringer der inne som virker veldig bitre som tror de eier forumet og at de kan bestemme hvem som får være der inne og hvem som kan si det de mener og hva de skal mene.

Sefølgelig er det brukere der inne som bruker forumet slik det er ment å brukes, og viser normal høflighet.

Også har vi de med 30 nick og et stort behov for oppmerksomhet.

Det er ikke alltid et så koselig forum som det høres ut som, og det er synd for det kunne vært et sted der folk som vurderer adopsjon kunne fått bekreftelser på at adopsjon er en bra ting, istedet kan man jo innimellom begynne å lure.

De jeg kjenner som har adoptert er svært oppegående mennesker, studier jeg har lest viser at de oftest er mer resursfulle en den generelle befolkningen, så hvor disse kommer fra er ikke godt å si.

Det er mest sansynlig bare et fåtall som ødelegger og gir hele forumet et dårlig rykte. Jeg har mitt syn på adopsjon uavhengig av forumet.

[Gjest for anledningen anonym adoptant]

Det er jo en god ide og et bra utgangspunt. Men det har en tendens til å bli til at det er noen skikkelig kjerringer der inne som virker veldig bitre som tror de eier forumet og at de kan bestemme hvem som får være der inne og hvem som kan si det de mener og hva de skal mene.

Sefølgelig er det brukere der inne som bruker forumet slik det er ment å brukes, og viser normal høflighet.

Også har vi de med 30 nick og et stort behov for oppmerksomhet.

Det er ikke alltid et så koselig forum som det høres ut som, og det er synd for det kunne vært et sted der folk som vurderer adopsjon kunne fått bekreftelser på at adopsjon er en bra ting, istedet kan man jo innimellom begynne å lure.

De jeg kjenner som har adoptert er svært oppegående mennesker, studier jeg har lest viser at de oftest er mer resursfulle en den generelle befolkningen, så hvor disse kommer fra er ikke godt å si.

Det er mest sansynlig bare et fåtall som ødelegger og gir hele forumet et dårlig rykte. Jeg har mitt syn på adopsjon uavhengig av forumet.

Er faktisk litt enig med deg i det... Har selv blitt avbitt litt der inne. Tydelig et sted med mye hormoner og sterke følelser. Men til vanlig er det greit der inne. Har fått to gode venner der også... Men kunne unnvært provokatører.

[Gjest Timari]

Jeg har generelt et positivt syn på adopsjon. Jeg kjenner mange familier med adopterte og ser ingen forskjell på dem og andre familier. Jeg kjenner til og med familien til provokatøren på adopsjonsforum, og kan forsikre om at han har hatt en god oppvekst med foreldre som er glade i han.

Kjenner både familier som har adoptert barn som ser ut som dem selv og barn som tydelig er fra et annet land, men merker ingen forskjell på dette.

Jeg har ingen kjennskap til adposjonssystemet personlig, men har stor tillitt til at norske myndigheter ikke innleder samarbeide med land som ikke har et godt system. De adopterte jeg kjenner (alle unntatt den ene, da) har aldri ytret noe ønske om at de ikke skulle vært adoptert.

bare et lite apropos

Hvordan kan du vite at provokatøren på adopsjonsforumet har hatt en god barndom med foreldre som bryr seg om han?

Har du snakket med han selv?

Jeg har heller lite sans for denne provokatøren og utalelsene hans, men hvorvidt han har hatt en god barndom med omsorgsfulle foreldre er det vel bare han som kan si noenting om.

[mariaflyfly]

Jeg har fulgt med litt i kulissene på forumet her, og synes det er en flott måte å få barn på.

[fei1365380229]

bare et lite apropos

Hvordan kan du vite at provokatøren på adopsjonsforumet har hatt en god barndom med foreldre som bryr seg om han?

Har du snakket med han selv?

Jeg har heller lite sans for denne provokatøren og utalelsene hans, men hvorvidt han har hatt en god barndom med omsorgsfulle foreldre er det vel bare han som kan si noenting om.

Han kan kanskje ikke se selv at foreldrene bryr seg om han, det kan man bare spørre foreldrene om.

Om han har hatt en god oppvekst fordi om det ser sånn ut utenfra det kan vi jo ikke vite, det er jo noe han må føle innenfra.

[Gemini]

jeg ser på adopsjon som en fin og likeverdig måte å få barn på.

Tenker selv på adopsjon når jeg en gang etablerer meg. Kanskje blir jeg enslig adoptant?

Men jeg vil også påpeke at det ikke bare er solskinn med adopsjon. Man kan få tildelt barn som ofte har vært vanskjøttet, har sykdomer, eller hjerneskader. Ofte trenger disse barna mere stimulering og trygghet enn egenfødte barn.

Har også fosterbarn i familien og kjenner til denne problematikken. Men sier ikke at det gjelder alle. Men at det er noen man bør være klar over.

Men når man nevner det, så bør man jo ikke glemme at det absolutt kan skje når man får egenfødte barn også.

Man har ALDRI noen garanti for å få friske barn, uansett hvordan man får de.

Selvsagt ser jeg poenget ditt, at det nok statistisk sett er _større_ risiko for å få barn med spesielle behov (på den ene eller andre måten) om man adopterer (eller får fosterbarn).

Samtidig er det allikevel størst sannsynlighet for at man får sunne friske barn, både om man føder de selv, og om man adopterer! :-)

[Ugga Bugga]

Jeg har ikke barn selv, og jeg har ikke lest de andre svarene i tråden.

Mitt syn på adopsjon er at det er en måte å få barn på som er like god som å ha et barn i magen. Jeg ville ikke vært fremmed for å gjøre det selv, men jeg ville kanskje forsøkt å få barn på "naturmetoden" først.

Og det er selvsagt bra at foreldreløse barn kan få et godt hjem, selv om det er på den andre siden av kloden. Det er bedre enn at de vokser opp på barnehjem. Så adopsjon er positivt for alle parter.

[Prozak]

Men når man nevner det, så bør man jo ikke glemme at det absolutt kan skje når man får egenfødte barn også.

Man har ALDRI noen garanti for å få friske barn, uansett hvordan man får de.

Selvsagt ser jeg poenget ditt, at det nok statistisk sett er _større_ risiko for å få barn med spesielle behov (på den ene eller andre måten) om man adopterer (eller får fosterbarn).

Samtidig er det allikevel størst sannsynlighet for at man får sunne friske barn, både om man føder de selv, og om man adopterer! :-)

Noen er skikkelig "uheldige". Jeg hadde noen naboer for mange år siden som hadde tre adoptivbarn med noen år imellom. Den første sluttet å vokse i veldig ung alder. Den andre oppdaget de var døv etter at han kom til dem. Den tredje var ei lita jente som var mer på sykehuset enn hjemme. Jeg husker jeg var imponert over pågangsmotet og holdningene til disse - alltid hyggelige og blide, selv om det var åpenbart at mesteparten av tiden gikk med p.g.a sykdommer o.l. hos disse ungene.

"........................................."

[Gemini]

Noen er skikkelig "uheldige". Jeg hadde noen naboer for mange år siden som hadde tre adoptivbarn med noen år imellom. Den første sluttet å vokse i veldig ung alder. Den andre oppdaget de var døv etter at han kom til dem. Den tredje var ei lita jente som var mer på sykehuset enn hjemme. Jeg husker jeg var imponert over pågangsmotet og holdningene til disse - alltid hyggelige og blide, selv om det var åpenbart at mesteparten av tiden gikk med p.g.a sykdommer o.l. hos disse ungene.

"........................................."

Og jeg kjenner til en familie som fikk tre egenfødte gutter, alle med en alvorlig funksjonshemning. Barna manglet talespråk, evnen til å bevege seg osv. Mye ut og inn av sykehus, og selvsagt en svært spesiell hverdag. Guttene døde tidlig, de ble hhv. 2, 12 og 24 år.

Til tross for at de har overlevd alle sine barn, så utgjør de nå en kjemperessurs for foreldre til barn og voksne med tilsvarende problemer.