Prozak Skrevet 4. februar 2006 Skrevet 4. februar 2006 Og jeg kjenner til en familie som fikk tre egenfødte gutter, alle med en alvorlig funksjonshemning. Barna manglet talespråk, evnen til å bevege seg osv. Mye ut og inn av sykehus, og selvsagt en svært spesiell hverdag. Guttene døde tidlig, de ble hhv. 2, 12 og 24 år. Til tross for at de har overlevd alle sine barn, så utgjør de nå en kjemperessurs for foreldre til barn og voksne med tilsvarende problemer. Jfr. mitt tidligere poeng om genetikk i denne sammenhengen. P.S: Jeg skrev ikke forrige innlegg for å argumentere for at man ikke kan ha de samme "problemene" med egenfødte barn. Det var bare et apropos :-) Det har også blitt hevdet i enkelte sammenhenger at de som sender bort barn til adopsjon kan være troende til å skjule slikt som at barnet er døvt, eller har andre funksjonshemminger. "............................................" 0 Siter
Gjest harefar Skrevet 4. februar 2006 Skrevet 4. februar 2006 Noen er skikkelig "uheldige". Jeg hadde noen naboer for mange år siden som hadde tre adoptivbarn med noen år imellom. Den første sluttet å vokse i veldig ung alder. Den andre oppdaget de var døv etter at han kom til dem. Den tredje var ei lita jente som var mer på sykehuset enn hjemme. Jeg husker jeg var imponert over pågangsmotet og holdningene til disse - alltid hyggelige og blide, selv om det var åpenbart at mesteparten av tiden gikk med p.g.a sykdommer o.l. hos disse ungene. "........................................." Du ber om bråk nå, snart kommer gærningen som herjer på adopsjonsforumet! ;D 0 Siter
Prozak Skrevet 4. februar 2006 Skrevet 4. februar 2006 Du ber om bråk nå, snart kommer gærningen som herjer på adopsjonsforumet! ;D Mulig det - men bråk for hva? Jeg påstår jo ingenting her - jeg bare nevner et eksempel på "uheldige" adoptivforeldre som uten tvil likevel var supre foreldre. "..............................................." 0 Siter
ShitDiddelyDo Skrevet 4. februar 2006 Skrevet 4. februar 2006 Vårt syn på adopsjon? Finnes det noen som er imot det? 0 Siter
Gjest rettena Skrevet 4. februar 2006 Skrevet 4. februar 2006 bare et lite apropos Hvordan kan du vite at provokatøren på adopsjonsforumet har hatt en god barndom med foreldre som bryr seg om han? Har du snakket med han selv? Jeg har heller lite sans for denne provokatøren og utalelsene hans, men hvorvidt han har hatt en god barndom med omsorgsfulle foreldre er det vel bare han som kan si noenting om. Jeg har kjent både han og foreldrene relativt godt i oppveksten, og det har vært tydelig å se at foreldrene er glad i han. Hvordan han har oppfattet det, kan selvfølgelig bare han svare på, men han har alltid vært både blid og hyggelig og snakket med og om foreldrene sine med varme. Jeg vet det kan virke vanskelig å forstå, det er vanskelig for meg også, men slik ser i hvertfall jeg det. 0 Siter
fei1365380229 Skrevet 4. februar 2006 Skrevet 4. februar 2006 Jeg har kjent både han og foreldrene relativt godt i oppveksten, og det har vært tydelig å se at foreldrene er glad i han. Hvordan han har oppfattet det, kan selvfølgelig bare han svare på, men han har alltid vært både blid og hyggelig og snakket med og om foreldrene sine med varme. Jeg vet det kan virke vanskelig å forstå, det er vanskelig for meg også, men slik ser i hvertfall jeg det. Stakkars foreldrene da, dette må jo være grusomt for dem, men det er jo helt klart at mannen nå er syk. 0 Siter
favn Skrevet 4. februar 2006 Skrevet 4. februar 2006 Er jeg overfladisk hvis jeg sier at jeg aldri har tenkt og vurdert på noe spesielt rundt adopsjon? Adopsjon er lissom bare der/her, en måte folk lager familier på. På dol har jeg imidlertid lært at det er noe som heter 'buf' og 'hentereiser' og for ikke å snakke om 'prinser' og 'prinsesser' :-D 0 Siter
Gjest rettena Skrevet 4. februar 2006 Skrevet 4. februar 2006 Stakkars foreldrene da, dette må jo være grusomt for dem, men det er jo helt klart at mannen nå er syk. Ja, jeg lurer litt på hva moren tenker... Tror egentlig fortsatt de har et godt forhold, hun er et tolerant menneske. 0 Siter
Gjest integritet Skrevet 5. februar 2006 Skrevet 5. februar 2006 Jeg lurer på jeg, om det snart er på tide å slutte å diskutere adopsjon... i denne tråden kommer det fram at mange er positive til det, og det er jo flott! Men jeg undrer meg på om de som er adopterte selv ikke føler seg svært stigmatisert i disse dol-diskutere-adopsjon-tider...!? De aller fleste adopterte lever fullstendig vanlige liv med vanlige familier, skole, jobb, interesser, venner og tenker ikke over hver dag at de er adoptert, at de er en potensiell case, at noen skal mene noe adopsjonsaktig om dem. Skjønner dere hva jeg mener? Synes at objektiseringen av adopterte kan avta nå. Vi har hatt nok "runder" den siste tida med meninger rundt tore på sporet og styret med hets og kverrulering inne på adopsjonsforum. Det er min meing fra hjertet, hilsen 0 Siter
Ugga Bugga Skrevet 5. februar 2006 Skrevet 5. februar 2006 Er jeg overfladisk hvis jeg sier at jeg aldri har tenkt og vurdert på noe spesielt rundt adopsjon? Adopsjon er lissom bare der/her, en måte folk lager familier på. På dol har jeg imidlertid lært at det er noe som heter 'buf' og 'hentereiser' og for ikke å snakke om 'prinser' og 'prinsesser' :-D Det er ikke bare på adopsjonsforumet det heter "prinser" og "prinsesser". Det har hendt jeg har forvillet meg inn på Foreldre- og småbarnsforumet, og der har jeg også sett denslags ord. Jeg begriper ikke hvorfor noen kaller sin sønn eller datter for "prinsen" eller "prinsessen", men de synes sikkert selv at det er søtt. 0 Siter
Gjest M.Angelica Skrevet 5. februar 2006 Skrevet 5. februar 2006 Er jeg overfladisk hvis jeg sier at jeg aldri har tenkt og vurdert på noe spesielt rundt adopsjon? Adopsjon er lissom bare der/her, en måte folk lager familier på. På dol har jeg imidlertid lært at det er noe som heter 'buf' og 'hentereiser' og for ikke å snakke om 'prinser' og 'prinsesser' :-D "og for ikke å snakke om 'prinser' og 'prinsesser' :-)" He he..tenkte på det samme. 0 Siter
Gjest en for anledningen anonym adoptant Skrevet 5. februar 2006 Skrevet 5. februar 2006 Jeg lurer på jeg, om det snart er på tide å slutte å diskutere adopsjon... i denne tråden kommer det fram at mange er positive til det, og det er jo flott! Men jeg undrer meg på om de som er adopterte selv ikke føler seg svært stigmatisert i disse dol-diskutere-adopsjon-tider...!? De aller fleste adopterte lever fullstendig vanlige liv med vanlige familier, skole, jobb, interesser, venner og tenker ikke over hver dag at de er adoptert, at de er en potensiell case, at noen skal mene noe adopsjonsaktig om dem. Skjønner dere hva jeg mener? Synes at objektiseringen av adopterte kan avta nå. Vi har hatt nok "runder" den siste tida med meninger rundt tore på sporet og styret med hets og kverrulering inne på adopsjonsforum. Det er min meing fra hjertet, hilsen Ja det skulle blitt samfunn, hvis vi sluttet å belyse og diskutere ting for at noen skal føle seg stigmatiserte. I denne tråden har det da ikke vært noe negativt og stigmatiserende, slik jeg kan se det. Dersom folk er lei, får de vel bare hoppe over slike tråder, da. Hvis vi skulle slutte å diskutere hva den enkelte er lei, er det fint lite igjen å diskutere. 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 5. februar 2006 Skrevet 5. februar 2006 Jeg lurer på jeg, om det snart er på tide å slutte å diskutere adopsjon... i denne tråden kommer det fram at mange er positive til det, og det er jo flott! Men jeg undrer meg på om de som er adopterte selv ikke føler seg svært stigmatisert i disse dol-diskutere-adopsjon-tider...!? De aller fleste adopterte lever fullstendig vanlige liv med vanlige familier, skole, jobb, interesser, venner og tenker ikke over hver dag at de er adoptert, at de er en potensiell case, at noen skal mene noe adopsjonsaktig om dem. Skjønner dere hva jeg mener? Synes at objektiseringen av adopterte kan avta nå. Vi har hatt nok "runder" den siste tida med meninger rundt tore på sporet og styret med hets og kverrulering inne på adopsjonsforum. Det er min meing fra hjertet, hilsen Jeg føler meg ikke stigmatisert. 0 Siter
Gjest integritet Skrevet 5. februar 2006 Skrevet 5. februar 2006 Ja det skulle blitt samfunn, hvis vi sluttet å belyse og diskutere ting for at noen skal føle seg stigmatiserte. I denne tråden har det da ikke vært noe negativt og stigmatiserende, slik jeg kan se det. Dersom folk er lei, får de vel bare hoppe over slike tråder, da. Hvis vi skulle slutte å diskutere hva den enkelte er lei, er det fint lite igjen å diskutere. Nei du har rett, det har ikke vært noe i denne tråden som kan være med å stigmatisere de adopterte... annet enn trådstartens overskrift. "Hva er ditt syn på adopsjon"... for meg så kunne man like gjerne spurt "hva er ditt syn på premature unger?" eller "hva er ditt syn på eldre senile? F.esk... Poenget mitt er vel det at det alltid er subjektive historier og ikke minst personlige subjekter som dermed står i søkelyset, kun i kraft av at de har en type forhistorie som noen liker å diskutere. De færreste adopterte har "bedt" om å bli adoptert. Skjebnen deres ligger i et uttall andre menneskers hender i utganspuktet, og så skal de i tillegg bli nødt til å forholde seg til at alle skal en mening om dem og deres liv? Det er bra at ikke alle føler seg stigmatisert... men jeg tror ikke en persons oppfatning om saken er allmenngyldig for alle adopterte. Nei... jeg vet ikke helt sjøl heller... jeg er ikke adoptert...og ikke er jeg prematur eller gammel heller(ennå) - men jeg har empati for grupper som gjerne ufrivillig står i søkelyset. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.