Gå til innhold

Skal man virkelig holde sammen for barnas skyld...?


Anbefalte innlegg

Gjest lilleluria

...når vi ikke elsker hverandre???

Jeg er i et kjempe-dilemma, føler jeg. Har vært gift i 10 år.. Vi har to herlige barn på 7 og 2 år. Alt er jo helt "greit"... Vi jobber, kommer hjem, spiser, leker med barna... og legger oss. Vi snakker sjelden sammen, har sex 1-2 ganger pr år (sånn har det vært i 8 år) går aldri ut sammen og har aldri besøk. Han synes dette livet er greit... (han liker ikke sosial omgang), men jeg synes IKKE det er greit. Har prøvd å snakke med ham, men uten hell

Og så... Jeg elsker ham ikke! Det er for mye som mangler i forholdet vårt til at jeg skal kunne klare å finne tilbake til følelsene mine. Vi har et fint hjem, ungene trives her osv.. Men altså... Jeg er i beg av 30-årene.. skal jeg "kaste bort" livet mitt med en mann jeg ikke elsker... FOR UNGENES SKYLD??

Hjelp meg da dere.. Jeg trenger virkelig råd her...

Fortsetter under...

Selvfølgelig skal man ikke "holde sammen for barnas skyld".

Det er noe folk finner på for å legitimere sin manglende evne til å ordne opp i livet sitt.

Barn er ikke dumme, de skjønner at ting ikke er som det skal mellom foreldrene. Å la de se at dere lever på en løgn, er mer skadelig for de enn et realt og renslig samlivsbrudd, en skilsmisse. Du gir de et inntrykk av at det er helt greit å ha litt lettvint omgang med sannheten, når du fortsetter.

Mitt inntrykk er at barn fra skilsmisse-ekteskap, som voksne blir veldig selvstendige og oppegående mennesker.

Lykke til!

Angela1365380318

Studier viser at dersom det er uro i hjemmet, foreldrene er missfornøyde og krangler mye, så er det faktisk bedre for barna at foreldrene skiller seg og lever et mer harmonisk og fornøy liv hver for seg- sammen med barna.

Respekterer dere hverandre og er glad i hverandre så er jo dette det mest ideelle for barna å vokse opp i.

Tiden rundt og etter en skillsmisse er hard for barna, men de kan komme seg og få et like godt og trygt liv som de hadde før, mye kommer an på foreldrenes vil jeg tro.

Det er ingen barn som ønsker at foreldrene skal skilles, barn ønsker at de skal bo sammen og være lykkelige. Finnes det ingen muligheter for dere å prøve å finne tilbake til det dere en gang hadde?

Gjest sjøstjerna

Dere har vært i lag 10 år. Dere har to barn.

JEG syns dere skulle forsøkt finne tilbake til hverandre. JEG syns folk gir opp for lett. Du blir ikke mishandlet, ungene blir ikke slått, ikke voldtekt og ikke incest. Bare et kjedelig liv. Nei, det blir for enkelt å bare skille seg av den grunn.

Snakk med han om hva du tenker. Snakk med han om dere skal gå et samlivkurs. FOr deretter å reise på helgetur i lag. Fortell han hva du tenker- og gi han en sjanse.

Et forhold krever energi og innsats. Fra begge. Og barn er absolutt en god grunn til å ville satse på forholdet.

Hilsen skilsmissebarn selv.

Gjest Millanni

Hvis du er klar for å gi opp livet synes jeg du skal bli i ekteskapet. Barn legger merke til dette mer enn dere aner og de kan få psykiske problemer som voksne. Det er lettere å møte en ny partner nå enn om du venter til barna er voksne.

Jeg gikk fra mannen min i våres da vi ikke lenger hadde følelser for hverandre. Vi har en sønn sammen på fem år. Vi skiltes som venner, og har i dag et godt samarbeid om sønnen. Jeg har jo hatt mange tunge stunder og savnet det vi en gang hadde sammen, men vet at jeg tok riktig avgjørelse. Sønnen vår har etter forholdene tatt det ganske pent. Til å begynne med gråt han en del i barnehagen, men det gikk fort over.

Jeg syns dere skal gjøre et ærlig forsøk på å redde ekteskapet - alt bør jo være prøvd før man bryter opp. Men dersom mannen din ikke vil samarbeide om det, må du jo bare ta konsekvensene av det og innse at dere ikke kommer lenger. Jeg tror i det minste at det er bedre for barna med en skilsmisse enn at mor og/eller far skal gå rundt og ha det vondt i et forhold de ikke lenger ønsker.

Annonse

Gjest friogglad

Skriv opp alle hans gode sider - det du liker ved han og vil savne om du forlater han.

Så skriver du opp det du blir glad for å slippe, hva du aldri vil savne.

Vurder listene opp mot hverandre.

Er det verdt å forlate han?

Jeg gjorde det sånn. flyttet fra gubben. Trodde jeg kom til å savne et par ting, men det skjedde aldri.

Kjærligheten var død! Det som er dødt kan ikke vekkes til live igjen.

Men han ble en veldig god venn for meg. Han furtet noen mnd, ville straffe meg. Men når han innså at det var over ble han en god venn.

Lykke til. Uansett er barna mest tjent med at foreldrene viser respekt for hverandre.

Gjest lilleluria

Selvfølgelig skal man ikke "holde sammen for barnas skyld".

Det er noe folk finner på for å legitimere sin manglende evne til å ordne opp i livet sitt.

Barn er ikke dumme, de skjønner at ting ikke er som det skal mellom foreldrene. Å la de se at dere lever på en løgn, er mer skadelig for de enn et realt og renslig samlivsbrudd, en skilsmisse. Du gir de et inntrykk av at det er helt greit å ha litt lettvint omgang med sannheten, når du fortsetter.

Mitt inntrykk er at barn fra skilsmisse-ekteskap, som voksne blir veldig selvstendige og oppegående mennesker.

Lykke til!

Det er fint å få så mange gode svar, med råd og tips..! Selvfølgelig vet jeg at det aller beste var om vi hadde funnet tilbake til de gode følelsene osv. Jeg er jo glad i mannen min, og ham i meg, men det er ikke nok... Begjæret, respekten, og den gode følelsen "jeg elsker deg" finnes ikke.. Luntene er til tider veldig korte, noe som jo igjen går utover barna..

Er det flere som har erfaring med den situasjonen jeg er oppe i nå, blir jeg glad for å høre de, og eventuelle råd og tips..

Gjest hallow :o/

Det er fint å få så mange gode svar, med råd og tips..! Selvfølgelig vet jeg at det aller beste var om vi hadde funnet tilbake til de gode følelsene osv. Jeg er jo glad i mannen min, og ham i meg, men det er ikke nok... Begjæret, respekten, og den gode følelsen "jeg elsker deg" finnes ikke.. Luntene er til tider veldig korte, noe som jo igjen går utover barna..

Er det flere som har erfaring med den situasjonen jeg er oppe i nå, blir jeg glad for å høre de, og eventuelle råd og tips..

Jeg er i nesten samme situasjon som deg. Vi har vært gift i 19 år og har to barn på 7 og 10. Vi er glade i hverandre, men gnisten er borte. Gleden i samlivet mangler og total mangel på sex tærer også på. Vi krangler ikke mye, men vi er inne i et lammende passivt modus. Vi bare "flyter" avgårde dag etter dag. Ungene merker nok dette også, og de er klar over at vi har problemer med å være kjærester for tiden. I alle fall den eldste. Det er klart at det påvirker de. Jeg tror vi allikevel klarer å gi de masse kjærlighet og trygghet som gjør at de kommer seg gjennom denne perioden uten varige mèn. Vi har gitt oss og paret en sjanse til og har siden i høst gått til fam.rådgiver. Det har fått oss til å snakke mere åpent sammen og se hverandres problemer fra en litt annen side. Vi vet ikke om vi finner tilbake til hverandre slik det en gang var, men vi vil gjerne prøve. Vi vil i alle fall ikke gi oss før alt er prøvd.

Lykke til ! Dette er ikke en lett situasjon å være i. Det sliter på kropp og sjel. Hvis du ikke får med mannen din på å gjøre en radikal endring i forholdet så vil jeg tro at både du og ungene har det bedre etter en skilsmisse.

Dere har vært i lag 10 år. Dere har to barn.

JEG syns dere skulle forsøkt finne tilbake til hverandre. JEG syns folk gir opp for lett. Du blir ikke mishandlet, ungene blir ikke slått, ikke voldtekt og ikke incest. Bare et kjedelig liv. Nei, det blir for enkelt å bare skille seg av den grunn.

Snakk med han om hva du tenker. Snakk med han om dere skal gå et samlivkurs. FOr deretter å reise på helgetur i lag. Fortell han hva du tenker- og gi han en sjanse.

Et forhold krever energi og innsats. Fra begge. Og barn er absolutt en god grunn til å ville satse på forholdet.

Hilsen skilsmissebarn selv.

Så et ekteskap er godt bar man ikke blir slått eller annet svineri? fri og bevar meg vel. Mine unger er sjeleglade for at ikke vi er sammen, -de syns heller ikke vi passer sammen - de syns pappa skal ha sin samboer og jeg min nye ektemann. Barn har det best når også de voksne har det bra.

Annonse

Jeg er et skillsmisse barn og det er verre for barnet hvis det skal leve sammen med foreldre som ikke elsker hverandre..

og barn ser slikt selv om dere lever greit sammen!

Jeg er evig takknemlig for at mine foreldre skilte seg til slutt. Mye bedre å se dem glade og nyforelsket enn at de drøyer tiden før de kommer hjem, for at de ikke ønsker å se mannen eller konen..

Gjest sjøstjerna

Så et ekteskap er godt bar man ikke blir slått eller annet svineri? fri og bevar meg vel. Mine unger er sjeleglade for at ikke vi er sammen, -de syns heller ikke vi passer sammen - de syns pappa skal ha sin samboer og jeg min nye ektemann. Barn har det best når også de voksne har det bra.

Sa ikke at et ekteskap er godt bare man ikke ble slått...

Men at folk gir opp for lett.

Jeg har problemer med å tro på "lykkelig skilsmisse". At alt blir SÅ mye bedre bare mor og far skiller lag....

Selvfølgelig skal man ikke "holde sammen for barnas skyld".

Det er noe folk finner på for å legitimere sin manglende evne til å ordne opp i livet sitt.

Barn er ikke dumme, de skjønner at ting ikke er som det skal mellom foreldrene. Å la de se at dere lever på en løgn, er mer skadelig for de enn et realt og renslig samlivsbrudd, en skilsmisse. Du gir de et inntrykk av at det er helt greit å ha litt lettvint omgang med sannheten, når du fortsetter.

Mitt inntrykk er at barn fra skilsmisse-ekteskap, som voksne blir veldig selvstendige og oppegående mennesker.

Lykke til!

Meget godt svar!

Sa ikke at et ekteskap er godt bare man ikke ble slått...

Men at folk gir opp for lett.

Jeg har problemer med å tro på "lykkelig skilsmisse". At alt blir SÅ mye bedre bare mor og far skiller lag....

Alt ble bedre for oss i alle fall :)

Gjest lilleluria

Jeg er i nesten samme situasjon som deg. Vi har vært gift i 19 år og har to barn på 7 og 10. Vi er glade i hverandre, men gnisten er borte. Gleden i samlivet mangler og total mangel på sex tærer også på. Vi krangler ikke mye, men vi er inne i et lammende passivt modus. Vi bare "flyter" avgårde dag etter dag. Ungene merker nok dette også, og de er klar over at vi har problemer med å være kjærester for tiden. I alle fall den eldste. Det er klart at det påvirker de. Jeg tror vi allikevel klarer å gi de masse kjærlighet og trygghet som gjør at de kommer seg gjennom denne perioden uten varige mèn. Vi har gitt oss og paret en sjanse til og har siden i høst gått til fam.rådgiver. Det har fått oss til å snakke mere åpent sammen og se hverandres problemer fra en litt annen side. Vi vet ikke om vi finner tilbake til hverandre slik det en gang var, men vi vil gjerne prøve. Vi vil i alle fall ikke gi oss før alt er prøvd.

Lykke til ! Dette er ikke en lett situasjon å være i. Det sliter på kropp og sjel. Hvis du ikke får med mannen din på å gjøre en radikal endring i forholdet så vil jeg tro at både du og ungene har det bedre etter en skilsmisse.

for alle svar. Mange kloke ord her..

Jeg er vel også av den mening at barn har det best med skilte foreldre, dersom mamma og pappa ikke elsker hverandre... Selv om vi i perioder krangler mye, har vi også lange og "rolige" perioder.. Men nei, følelsene er ikke der, vi gir hverandre aldri kyss og klem osv... MEN, når vi en sjelden gang er i familieselskap osv, er det jo fantastisk å se samspillet mellom alle barna osv... Jeg trives da, og er redd for alt jeg mister hvis jeg går fra ham... Har selv vokst opp med foreldre som IKKE var glad i hverandre.. Mye bråk! Da vi ungene ble voksne, tok de ut skillsmisse... -men jeg sitter igjen med mange vonde barndomsminner...

-Samtidig vet jeg, at jeg savner følelsen av å bli elsket, elske noen tilbake, følelsen av å "leve",våkne om morgenen og høre "hei jenta mi" osv. Jeg har rett og slett behov for å føle at jeg LEVER igjen, og ikke visner bort...

-Ikke det at jeg har tenkt til å jumpe rett over i noe nytt forhold... Tiden får vise hvordan det event. blir..

-Skjønner???

(ble litt rotete det her... )

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...