Organdonasjon

[Angela1365380318]

Det er jo blitt et veldig akutellt tema for tiden.

Kunne du tenke deg å donere bort dine organer, hvorfor/hvorfor ikke?

Kunne du donert bort andre sine hadde legene bedt om din tilatelse?

Ville du tatt i mot organer om du trengte?

Jeg er ikke donor selv, har sagt at er organene mine små nok til å brukes på barn kan de ta alt, hvis ikke vil jeg gravlegges hel.

Hadde jeg vært nærmeste pårørende hadde jeg prøvd å tenke hva denne personen hadde ønsket? jeg kjenner folk jeg hadde sagt ja til å ta organene fra og de jeg hadde sagt nei til.

Jeg tror ikke jeg ville tatt i mot organer fra andre var jeg veldig syk, jeg hadde nok ønsket at naturen skulle gå sin gang.

Hadde jeg hatt barn hadde jeg nok takket ja og holdt meg i hvert halm strå jeg kunne finne, gjort alt for at barnet skulle overleve.

Min mening er ikke at organdonasjon bare einer seg for barn, forstår godt voksne som sier ja til å settes på organliste, man er jo glad i livet.Men jeg har mine grunner til å mene mitt.

[citygirl]

Helt personlig svar:

Jeg gir bort alt jeg har om noen trenger det. Jeg trenger uansett ikke organene mine mer om jeg er hjernedød. Dette vet mine nærmeste.

Jeg ville ta i mot et nytt organ dersom jeg trengte det.

Jeg ville svart ja om jeg ble spurt om organdonasjon på mine nærmeste. Dette fordi jeg også ville ha sagt ja til å motta for f.eks mine barn.

Hvis man først svarer ja på å mottat organer til sine egne, synes jeg også man bør si ja til å donere. Det henger jo sammen, kan man si:-)

Hvis alle sier nei - blir det ingen organtransplantasjoner.

Men - jeg håper jeg slipper å ta denne avgjørelsen. Det å ha tenkt gjennom dette på forhånd vil forhåpentligvis gjøre det enklere hvis det skulle bli aktuelt.

[Gjest Timari]

Om mine nærmeste hadde kommet i en situasjon hvor jeg plutselig ble stilt ovenfor et slikt valg så er det godt mulig at jeg ville tenkt anderledes enn hva jeg svarer her på DOL.

Men altså, er personen hjernedød og personen ikke hadde ytret noen om at h*n var negativ til organdonasjon så hadde jeg samtykket til dette. Hadde nok også funnet glede i sorgen over at andre mennesker fikk en ny sjanse til å leve til tross for tragedien.

Jeg har ikke donorkort, men om jeg skulle bli hjernedød, så hadde jeg villet at de skulle ta organene mine og gi dem til andre.

Hadde jeg kommet i den situasjonen at jeg trengte nytt hjerne, nyre, eller nye lunger så hadde jeg nok satt meg på en liste. Men lista er lang og mange faller fra før det kommer en passende donor.

Kommer jo selvsagt an på hva slags sykdom det er. På noen sykdommer som Cystisk Fibrose så kan en transplantasjon medføre så mange bivirkninger og være så risikabelt at man bør vurdere om ikke den tiden man ellers har igjen kan være vel så verdifull.

Men skulle noen i familien min få kreft og trenge benmarg, så stiller jeg opp, så samt blodtypen og diverse stemmer

[Angela1365380318]

Om mine nærmeste hadde kommet i en situasjon hvor jeg plutselig ble stilt ovenfor et slikt valg så er det godt mulig at jeg ville tenkt anderledes enn hva jeg svarer her på DOL.

Men altså, er personen hjernedød og personen ikke hadde ytret noen om at h*n var negativ til organdonasjon så hadde jeg samtykket til dette. Hadde nok også funnet glede i sorgen over at andre mennesker fikk en ny sjanse til å leve til tross for tragedien.

Jeg har ikke donorkort, men om jeg skulle bli hjernedød, så hadde jeg villet at de skulle ta organene mine og gi dem til andre.

Hadde jeg kommet i den situasjonen at jeg trengte nytt hjerne, nyre, eller nye lunger så hadde jeg nok satt meg på en liste. Men lista er lang og mange faller fra før det kommer en passende donor.

Kommer jo selvsagt an på hva slags sykdom det er. På noen sykdommer som Cystisk Fibrose så kan en transplantasjon medføre så mange bivirkninger og være så risikabelt at man bør vurdere om ikke den tiden man ellers har igjen kan være vel så verdifull.

Men skulle noen i familien min få kreft og trenge benmarg, så stiller jeg opp, så samt blodtypen og diverse stemmer

"Hadde jeg kommet i den situasjonen at jeg trengte nytt hjerne, nyre, eller nye lunger så hadde jeg nok satt meg på en liste. Men lista er lang og mange faller fra før det kommer en passende donor."

var kansje hjerte du mente, man har ikke kommet så langt at man transpoterer hjerner.

[Mrs. Wallace]

Jeg har organdonorkort i lommeboka og har informert mine nærmeste om at de kan gi bort alt som er brukbart om det skulle være aktuelt.

Regner ikke med at jeg kommer til å trenge noen organer i kista, og om min død (og måtte jeg snakke maaaaaaaaange år for tidlig nå, bank i bordet og alt det der) kan bidra til at noen andre får en ny sjanse, er ikke det noe annet enn godt.

[maire]

Skulle jeg dø nå håper jeg at noen av organene mine kunne brukes. jeg ville også sagt ja dersom det dreide seg om ett av barna mine.

Hadde jeg eller barna mine vært i behov av å få organer fra andre, ville jeg ikke hatt betenkeligheter med å ta i mot.

hvorfor ta i mot eller donere selv?

Fordi jeg bare tror vi har ett liv, og fordi jeg ikke tror noens liv er mer betydningsfylt enn andres. Vi blir født, vi lever og vi dør. Men det er kanskje greit å leve så lenge som mulig i det livet man har.

[Mrs. Wallace]

Helt personlig svar:

Jeg gir bort alt jeg har om noen trenger det. Jeg trenger uansett ikke organene mine mer om jeg er hjernedød. Dette vet mine nærmeste.

Jeg ville ta i mot et nytt organ dersom jeg trengte det.

Jeg ville svart ja om jeg ble spurt om organdonasjon på mine nærmeste. Dette fordi jeg også ville ha sagt ja til å motta for f.eks mine barn.

Hvis man først svarer ja på å mottat organer til sine egne, synes jeg også man bør si ja til å donere. Det henger jo sammen, kan man si:-)

Hvis alle sier nei - blir det ingen organtransplantasjoner.

Men - jeg håper jeg slipper å ta denne avgjørelsen. Det å ha tenkt gjennom dette på forhånd vil forhåpentligvis gjøre det enklere hvis det skulle bli aktuelt.

"Hvis man først svarer ja på å mottat organer til sine egne, synes jeg også man bør si ja til å donere. "

Så hjertens enig!

*banker i bordet*

[citygirl]

"Hvis man først svarer ja på å mottat organer til sine egne, synes jeg også man bør si ja til å donere. "

Så hjertens enig!

*banker i bordet*

*banker selv*

Men jeg tok en uhøytidelig undersøkelse blant mine kollegaer, og ble litt forundret at faktisk _alle_ svarte "ja" på at de hadde tatt i mot organer til sine barn, mens ca halvparten ville ikke ha donert bort egne barns organer.

For da tenker jeg at det ikke er forunderlig at dessverre så dør veldig mange i køen for nytt organ.

Leste et sted at noe sånt som 3 av 4 (? litt usikker på tallene men det var en høy andel) sier nei til å donere bort når de står oppi det.

[Angela1365380318]

"Hvis man først svarer ja på å mottat organer til sine egne, synes jeg også man bør si ja til å donere. "

Så hjertens enig!

*banker i bordet*

Jeg sa ikke at jeg ikke ville gitt bort mine barns organer. Jeg sa at jeg ville gi bort mine, kun om de kunne gis til barn.

Jeg håper jeg hadde klart å gitt bort mine barns organer, det er nok tungt å vite at de skal fjærne ting fra ungen din, men et menneske kan redde opp til 7 andre. Og hadde barnet reddet 7 andre barn så hadde det i det minste vært noe godt i tragedien. Jeg mener barns organer er så små at de bare kan gis til andre barn, ikke voksne så jeg er håper som sagt jeg hadde klart det.

[Dorthe]

Jeg sa ikke at jeg ikke ville gitt bort mine barns organer. Jeg sa at jeg ville gi bort mine, kun om de kunne gis til barn.

Jeg håper jeg hadde klart å gitt bort mine barns organer, det er nok tungt å vite at de skal fjærne ting fra ungen din, men et menneske kan redde opp til 7 andre. Og hadde barnet reddet 7 andre barn så hadde det i det minste vært noe godt i tragedien. Jeg mener barns organer er så små at de bare kan gis til andre barn, ikke voksne så jeg er håper som sagt jeg hadde klart det.

Hvorfor ville du ikke gitt bort til en 16-åring da *nysgjerrig*

Jeg tror ikke jeg hadde brydd meg om om mottageren hadde vært gammel heller jeg

[Gemini]

Så du kunne ikke tenke deg at dine organer kunne komme fx en syk småbarns-mor til gode? En som da kanskje dør fra barna sine pga mangel på å få donert nødvendige organer i tide.

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan man kan være for organ-donasjon, med et slikt forbehold som du har.

Selv er jeg absolutt for organ-donasjon, og ville også tatt imot et organ om det skulle være nødvendig.

[Gjest Calóni]

Jeg sa ikke at jeg ikke ville gitt bort mine barns organer. Jeg sa at jeg ville gi bort mine, kun om de kunne gis til barn.

Jeg håper jeg hadde klart å gitt bort mine barns organer, det er nok tungt å vite at de skal fjærne ting fra ungen din, men et menneske kan redde opp til 7 andre. Og hadde barnet reddet 7 andre barn så hadde det i det minste vært noe godt i tragedien. Jeg mener barns organer er så små at de bare kan gis til andre barn, ikke voksne så jeg er håper som sagt jeg hadde klart det.

Det er mulig det kan redde livet til 7 andre, men jeg mener også å ha hørt at man kan donere mye mer, som kanskje ikke er livsnødvendig, men som øker livskvaliteten til mottakeren. Jeg har ikke noe fakta på det her altså, jeg vet veldig lite om det, men jeg mener å ha hørt det som en del av et foredrag en gang.

Og for å svare på spørsmålet ditt,- så ja, jeg ønsker at mine organer skal doneres bort om det oppstår en slik situasjon. Dette vet min nærmeste familie. Jeg vet det går an å printe ut donorkort fra nettet, og skal gjøre det straks jeg "får ut finger'n", og legge i lommeboka.

Dersom noen jeg kjenner led av nyresvikt/leversvikt eller annet som jeg kunne bidratt med et organ/del av et organ til uten å bli betydelig svekket selv, ville jeg latt meg teste for å se om jeg passet som donor. Og hadde det vært barnet til noen jeg kjenner ville jeg også ha vurdert det, selv om jeg aldri har møtt barnet. Hadde det vært en gammel alkoholisert onkel derimot, så ville jeg ikke ha gitt ham en ny sjanse med min lever.

[Gjest Calóni]

Om mine nærmeste hadde kommet i en situasjon hvor jeg plutselig ble stilt ovenfor et slikt valg så er det godt mulig at jeg ville tenkt anderledes enn hva jeg svarer her på DOL.

Men altså, er personen hjernedød og personen ikke hadde ytret noen om at h*n var negativ til organdonasjon så hadde jeg samtykket til dette. Hadde nok også funnet glede i sorgen over at andre mennesker fikk en ny sjanse til å leve til tross for tragedien.

Jeg har ikke donorkort, men om jeg skulle bli hjernedød, så hadde jeg villet at de skulle ta organene mine og gi dem til andre.

Hadde jeg kommet i den situasjonen at jeg trengte nytt hjerne, nyre, eller nye lunger så hadde jeg nok satt meg på en liste. Men lista er lang og mange faller fra før det kommer en passende donor.

Kommer jo selvsagt an på hva slags sykdom det er. På noen sykdommer som Cystisk Fibrose så kan en transplantasjon medføre så mange bivirkninger og være så risikabelt at man bør vurdere om ikke den tiden man ellers har igjen kan være vel så verdifull.

Men skulle noen i familien min få kreft og trenge benmarg, så stiller jeg opp, så samt blodtypen og diverse stemmer

http://www.organdonasjon.no/images/pdf/donorkort.pdf

[Gjest Timari]

"Hadde jeg kommet i den situasjonen at jeg trengte nytt hjerne, nyre, eller nye lunger så hadde jeg nok satt meg på en liste. Men lista er lang og mange faller fra før det kommer en passende donor."

var kansje hjerte du mente, man har ikke kommet så langt at man transpoterer hjerner.

hehe

ja mente hjerte, gikk litt fort i svingene ja

men iblant kunne jeg ønske meg en ny hjerne ja, spesielt til eksamen

[jubalong70]

Jeg har donorkort i lommeboka, og håper inderlig at mine organer kan hjelpe noen når jeg dør.

Så sant vedkommende ikke spesifikt har bedt om å ikke bli donor, kommer jeg til å gi tillatelse til donasjon hvis det er opp til meg som pårørende.

Jeg ville selv ønske å motta organer både til meg selv og barna mine.

BLI DONOR!!!

[Åsemor]

Det er mulig det kan redde livet til 7 andre, men jeg mener også å ha hørt at man kan donere mye mer, som kanskje ikke er livsnødvendig, men som øker livskvaliteten til mottakeren. Jeg har ikke noe fakta på det her altså, jeg vet veldig lite om det, men jeg mener å ha hørt det som en del av et foredrag en gang.

Og for å svare på spørsmålet ditt,- så ja, jeg ønsker at mine organer skal doneres bort om det oppstår en slik situasjon. Dette vet min nærmeste familie. Jeg vet det går an å printe ut donorkort fra nettet, og skal gjøre det straks jeg "får ut finger'n", og legge i lommeboka.

Dersom noen jeg kjenner led av nyresvikt/leversvikt eller annet som jeg kunne bidratt med et organ/del av et organ til uten å bli betydelig svekket selv, ville jeg latt meg teste for å se om jeg passet som donor. Og hadde det vært barnet til noen jeg kjenner ville jeg også ha vurdert det, selv om jeg aldri har møtt barnet. Hadde det vært en gammel alkoholisert onkel derimot, så ville jeg ikke ha gitt ham en ny sjanse med min lever.

Hvis du vil få ut fingern tar du turen hit: http://www.organdonasjon.no/ og der kan du også se at man ikke donerer bort annet enn 7 livsviktige organer.

[Åsemor]

Kan ikke skjønne at du kun vil donere organer i visse tilfeller.

Jeg har donorkort og har sagt klart ifra at jeg vil doneres bort, men så håper jeg jo selvfølgelig at jeg ikke dør før om 50 år, og da har vel verden kommet så langt at man ikke trenger å donere bort organer mer.

[Gjest Calóni]

Hvis du vil få ut fingern tar du turen hit: http://www.organdonasjon.no/ og der kan du også se at man ikke donerer bort annet enn 7 livsviktige organer.

Hm...men kan man ikke gi bort sånt som hornhinne feks også, da?

[citygirl]

Hm...men kan man ikke gi bort sånt som hornhinne feks også, da?

Hornhinner regnes ikke som et organ. Tror de "høster" hornhinner uten å spørre.

[Gjest Calóni]

Hornhinner regnes ikke som et organ. Tror de "høster" hornhinner uten å spørre.

Ah. Da var det nok det jeg tenkte på likevel, at det finnes mye "småtteri" man kan gi bort i tillegg til de syv