Organdonasjon

[citygirl]

  Calóni skrev (På 5.2.2006 den 10.58):

Ah. Da var det nok det jeg tenkte på likevel, at det finnes mye "småtteri" man kan gi bort i tillegg til de syv

I framtida blir det kanskje enda flere deler:-)

Det har blitt transplantert deler av et ansikt på en dame ett eller annet sted i verden. Mener jeg leste om det i avisa.

[amber sun]

Jeg har donorkort, og vil selvfølgelig at de skal kunne ta det de evt. har bruk for når jeg dør, for at det skal hjelpe noe andre. Uansett om det er voksne eller barn. (Skriver selvfølgelig fordi det er en selvfølge for meg, er klar over at ikke alle tenker likt om dette altså.)

Dessuten vil jeg kremeres, så det å bli begravet hel spiller ingen rolle for meg.

Du vet vel også at du ikke er "hel" særlig lenge selv om du begraves hel...

[keinstein]

Det kan jeg godt.

Jeg leste "orgeldonasjon".

[Gjest Timari]

  citygirl skrev (På 5.2.2006 den 11.02):

I framtida blir det kanskje enda flere deler:-)

Det har blitt transplantert deler av et ansikt på en dame ett eller annet sted i verden. Mener jeg leste om det i avisa.

jepp, det var en fransk dame som fikk transplantert deler av et ansikt fra en hjernedød kvinne.

Det eneste som jeg synes er litt betenkelig når det gjelder det, er at man kanskje vil overta den dødes ansikt i noen grad. Tenk på de pårørende som vet at det går et annet menneske med det samme ansiktet som h*n de mistet

[citygirl]

  Timari skrev (På 5.2.2006 den 14.42):

jepp, det var en fransk dame som fikk transplantert deler av et ansikt fra en hjernedød kvinne.

Det eneste som jeg synes er litt betenkelig når det gjelder det, er at man kanskje vil overta den dødes ansikt i noen grad. Tenk på de pårørende som vet at det går et annet menneske med det samme ansiktet som h*n de mistet

Litt sjokkartet opplevelse å treffe igjen en avdød på gata, liksom

*grøss*

Men de hadde vel ikke gjort det hvis det var fare for det. Dreide seg vel bare om en hake eller noe tror jeg. Håper jeg...

Det er mange etiske aspekter med slike inngrep, men dama som fikk nytt ansikt har også fått et nytt liv.

*holder fast i haka mi*

[Gjest MinimizeMe]

Ja,jeg er organdonor og har donorkort i lommeboken.

Jeg tenker slik at når jeg er død, har jeg ikke bruk for organene mine mer. Det er greit om de kan komme andre til nytte i stedet. Også er det en trøst i det at jeg på den måten kanskje ikke har levd (og dødd) helt forgjeves.

Jeg håper jeg slipper å ta avgjørelsen for andre. Men jeg hadde nok sannsynligvis svart ja til donasjon.

Hadde jeg behøvd et organ selv, ville jeg nok stilt meg bakerst i køen og latt andre passere, mens jeg ventet til det ikke var noen kø mer. Hvis det fremdeles var organer "til overs" etter at alle andre trengende hadde fått,hadde jeg vel sagt ja takk:) Jeg er ingen person det er verdt å sløse bort organer på.

[Puccini]

  citygirl skrev (På 5.2.2006 den 0.23):

*banker selv*

Men jeg tok en uhøytidelig undersøkelse blant mine kollegaer, og ble litt forundret at faktisk _alle_ svarte "ja" på at de hadde tatt i mot organer til sine barn, mens ca halvparten ville ikke ha donert bort egne barns organer.

For da tenker jeg at det ikke er forunderlig at dessverre så dør veldig mange i køen for nytt organ.

Leste et sted at noe sånt som 3 av 4 (? litt usikker på tallene men det var en høy andel) sier nei til å donere bort når de står oppi det.

Det at det er en så høy andel som faktisk sier nei til donasjon når de står oppi situasjonen, må man kanskje forstå. Der det er snakk om organdonasjon, dreier det seg så og si alltid om brå død ifm ulykker. De pårørende har ikke fått tid til å ta avskjed - de har mistet en av sine kjære - de orker kanskje ikke tanken på at noe skal fjernes - de har mistet nok på en måte....Dessuten er de i sjokk, og får forholdsvis kort betenkningstid. Avgjørelsen må taes ganske fort fordi det er ganske mye arbeid som må gjøres før det er klart til å faktisk hente ut organene. Tar det for lang tid, vil man ikke alltid klare å holde organene "friske".

Så jeg forstår hvorfor mange sier nei. De er i sjokk og krise - tenker ikke fornuft og "nytteverdi" nødvendigvis.

Så dodnor-kort er jo kjempe viktig...Men noen får store problemer med å takle donasjon i ettertid, selv om det var avdødes ønske...

Hilsen fra meg

[citygirl]

  Puccini skrev (På 5.2.2006 den 19.04):

Det at det er en så høy andel som faktisk sier nei til donasjon når de står oppi situasjonen, må man kanskje forstå. Der det er snakk om organdonasjon, dreier det seg så og si alltid om brå død ifm ulykker. De pårørende har ikke fått tid til å ta avskjed - de har mistet en av sine kjære - de orker kanskje ikke tanken på at noe skal fjernes - de har mistet nok på en måte....Dessuten er de i sjokk, og får forholdsvis kort betenkningstid. Avgjørelsen må taes ganske fort fordi det er ganske mye arbeid som må gjøres før det er klart til å faktisk hente ut organene. Tar det for lang tid, vil man ikke alltid klare å holde organene "friske".

Så jeg forstår hvorfor mange sier nei. De er i sjokk og krise - tenker ikke fornuft og "nytteverdi" nødvendigvis.

Så dodnor-kort er jo kjempe viktig...Men noen får store problemer med å takle donasjon i ettertid, selv om det var avdødes ønske...

Hilsen fra meg

Dette er nok årsaken til at mange sier nei, uten tvil. Det jeg synes er bra, er at folk snakker om det og gjør seg opp en mening om det. Hvis man da en gang kommer i en situasjon hvor slike spørsmål kan komme, er man noe mer forberedt.

Har en venn som er nyretransplantert fra død donor (man kan få nyre fra levende donor også) og det er spesielt å få lov til å få livet i gave på nytt...

[Puccini]

  citygirl skrev (På 5.2.2006 den 19.18):

Dette er nok årsaken til at mange sier nei, uten tvil. Det jeg synes er bra, er at folk snakker om det og gjør seg opp en mening om det. Hvis man da en gang kommer i en situasjon hvor slike spørsmål kan komme, er man noe mer forberedt.

Har en venn som er nyretransplantert fra død donor (man kan få nyre fra levende donor også) og det er spesielt å få lov til å få livet i gave på nytt...

Det er kjempe viktig og flott at folk donerer organer. Imidlertid kan det aldri taes som en selvfølge at alle kan tenke seg organdonasjon enten for seg selv eller sine nærmeste - mennesker tenker ulikt, og må respkteres for sine valg ifm dette.

Hilsen fra meg

[Gjest Timari]

  citygirl skrev (På 5.2.2006 den 15.33):

Litt sjokkartet opplevelse å treffe igjen en avdød på gata, liksom

*grøss*

Men de hadde vel ikke gjort det hvis det var fare for det. Dreide seg vel bare om en hake eller noe tror jeg. Håper jeg...

Det er mange etiske aspekter med slike inngrep, men dama som fikk nytt ansikt har også fått et nytt liv.

*holder fast i haka mi*

De snakket visst om at denne dama som fikk transplantert munn, nese og hake fra den avdøde kom til å bli en kryssning mellom hvordan hun så ut og den avdøde.

Men når det blir snakk om å transplantere et helt ansikt, så synes jeg det blir vanskeligere å forholde meg til etisk. Ville ikke akkurat likt å se ansiktet til en avdød person på gata

[Gjest mij]

har donorkort i lommeboka.

[Goldy79]

  mij skrev (På 5.2.2006 den 21.07):

har donorkort i lommeboka.

Kor får ein tak i donorkort??

[Gjest mij]

  Goldy79 skrev (På 5.2.2006 den 21.50):

Kor får ein tak i donorkort??

Jeg fikk mitt på apoteket tror jeg, ellers er det sikkert mulig å få tak i på internett.

[Goldy79]

  mij skrev (På 6.2.2006 den 8.11):

Jeg fikk mitt på apoteket tror jeg, ellers er det sikkert mulig å få tak i på internett.

Det hadde sikkert ikkje vore dumt å hatt eit slikt kort i lommeboka :-))