Hjelp - vi krangler i ferskt forhold!!

["Existence is a fact - but living is an Art"]

Jeg møtte kjæresten min for noen måneder siden, og vi har tilbragt mye tid sammen, noe vi har ønsket begge to. Problemet er bare at vi den senere tiden har kranglet endel! Kan det "gå seg til", eller er forholdet allerede inne i en ond sirkel??

Jeg har prøvd å være bevisst på å kommunisere konstruktivt med ham, men det er ikke alltid like lett. Jeg har flere ganger følt det har vært vanskelig å ta opp ting jeg har på hjertet, og han tolker meg ofte i "verste mening". Samtidig opplever jeg kjæresten min ganske "frittalende", han kan være ganske skarp og spydig når vi krangler/diskuterer, og han blir svært lite konstruktiv. Jeg blir såret, og jeg merker at jeg uroer meg for fremtiden - hva om vi får barn sammen, og blir uenige da?? Han sier han ikke mener å såre, men jeg blir det like fullt, det føles som jeg blir tappet for følelser og energi.

Hvor mye skal man "tåle" i et forhold? Er jeg for nærtakende? Han er jo en god og snill gutt ellers, det er bare at kontrastene blir så store når han endrer seg slik. Er det riktig å finne seg i spydigheter, selv om han ikke mener å såre? Jeg merker allerede at det tærer på følelsene mine, jeg mister fort humøret. Dessuten synes jeg det har vært litt lite lidenskap ut fra mine behov, utenom sex'en da.. Jeg har gått så langt at jeg har bedt om pause i forholdet.

Jeg har levd og erfart mye på godt og vondt, og ønsker meg mer enn noe annet et harmonisk og varig forhold. Kan det være at jeg ikke har funnet den rette i ham, eller er jeg for kravstor?

[ShitDiddelyDo]

Det er umulig å svare på det du spør om. Du spør om du er nærtagende og hvor mye du bør tolerere, men hvordan mener du noen her skal kunne svare på det, uten å ha noen formening om hva dere krangler om og hvilke ord som ytres?

[Gjest lompa]

Enig. Hva dere krangler om avgjør hva slags råd du vil få. Krangler dere om bagateller, eller er det om grunnleggende verdisyn?

["Existence is a fact - but living is an Art"]

Enig. Hva dere krangler om avgjør hva slags råd du vil få. Krangler dere om bagateller, eller er det om grunnleggende verdisyn?

De mest grunnleggende verdiene synes vi å være stort sett enige om, det er jo positivt. Det er mulig jeg formulerte meg uklart, men dette handler kanskje mest om HVORDAN vi kommuniserer. Han er klar over at han kan være spydig, det er noe han har blitt fortalt av andre tidligere (han fortalte meg det tidlig i forholdet, den gang virket det som han anså det som et problem). Dersom det oppstår uenigheter, blir han ofte "iskald" overfor meg, snakker til meg som om jeg var "fienden" hans, noe jeg syns er ubehagelig. Jeg syns vi må kunne snakke ordentlig til hverandre selv om vi er uenige. Ofte blir han veldig usaklig og overdriver ting i negativ retning. Han mener at så lenge han ikke mener å såre meg, må jeg tåle at han er spydig, han sier jo ting uten å tenke seg om. Men samtidig får han veldig lett piggene ut overfor meg, det er lett å tråkke ham på tærne, selv når jeg sier ting på en saklig måte. Da synes jeg det blir litt feil - jeg kan ikke si hva jeg har på hjertet "i fare" for at han reagerer negativt, mens han forventer å kunne være "frittalende" uten at jeg skal reagere på det.

Jeg syns det er ekstra ubehagelig, fordi han normalt har et mildt og rolig vesen. Da blir kontrasten så stor, når han plutselig vender tvert om og blir så kald...

[Gjest lompa]

De mest grunnleggende verdiene synes vi å være stort sett enige om, det er jo positivt. Det er mulig jeg formulerte meg uklart, men dette handler kanskje mest om HVORDAN vi kommuniserer. Han er klar over at han kan være spydig, det er noe han har blitt fortalt av andre tidligere (han fortalte meg det tidlig i forholdet, den gang virket det som han anså det som et problem). Dersom det oppstår uenigheter, blir han ofte "iskald" overfor meg, snakker til meg som om jeg var "fienden" hans, noe jeg syns er ubehagelig. Jeg syns vi må kunne snakke ordentlig til hverandre selv om vi er uenige. Ofte blir han veldig usaklig og overdriver ting i negativ retning. Han mener at så lenge han ikke mener å såre meg, må jeg tåle at han er spydig, han sier jo ting uten å tenke seg om. Men samtidig får han veldig lett piggene ut overfor meg, det er lett å tråkke ham på tærne, selv når jeg sier ting på en saklig måte. Da synes jeg det blir litt feil - jeg kan ikke si hva jeg har på hjertet "i fare" for at han reagerer negativt, mens han forventer å kunne være "frittalende" uten at jeg skal reagere på det.

Jeg syns det er ekstra ubehagelig, fordi han normalt har et mildt og rolig vesen. Da blir kontrasten så stor, når han plutselig vender tvert om og blir så kald...

Jeg tror ikke et slikt forhold er ment å vare. Det høres ut som om forholdet har vart i mange år, og ikke bare i noen måneder.Et sunt forhold skal gi deg gode følelser.Får du barn med denne mannen, vil han sikkert oppføre seg slik overfor barna. Et slikt problem blir bare verre med årene.

[ShitDiddelyDo]

De mest grunnleggende verdiene synes vi å være stort sett enige om, det er jo positivt. Det er mulig jeg formulerte meg uklart, men dette handler kanskje mest om HVORDAN vi kommuniserer. Han er klar over at han kan være spydig, det er noe han har blitt fortalt av andre tidligere (han fortalte meg det tidlig i forholdet, den gang virket det som han anså det som et problem). Dersom det oppstår uenigheter, blir han ofte "iskald" overfor meg, snakker til meg som om jeg var "fienden" hans, noe jeg syns er ubehagelig. Jeg syns vi må kunne snakke ordentlig til hverandre selv om vi er uenige. Ofte blir han veldig usaklig og overdriver ting i negativ retning. Han mener at så lenge han ikke mener å såre meg, må jeg tåle at han er spydig, han sier jo ting uten å tenke seg om. Men samtidig får han veldig lett piggene ut overfor meg, det er lett å tråkke ham på tærne, selv når jeg sier ting på en saklig måte. Da synes jeg det blir litt feil - jeg kan ikke si hva jeg har på hjertet "i fare" for at han reagerer negativt, mens han forventer å kunne være "frittalende" uten at jeg skal reagere på det.

Jeg syns det er ekstra ubehagelig, fordi han normalt har et mildt og rolig vesen. Da blir kontrasten så stor, når han plutselig vender tvert om og blir så kald...

Enig med lompa. Hvis det er sånn at han skal kunne oppføre seg nøyaktig som han vil, mens han forventer at du må liste deg rundt på tærne, er det ikke liv laga.

Spesielt ille er det at du ikke engang tør å si det du har på hjertet i frykt for å si noe feil.

Du bør snakke med ham om det her. Du kan jo ikke ha det sånn.

["Existence is a fact - but living is an Art"]

Jeg tror ikke et slikt forhold er ment å vare. Det høres ut som om forholdet har vart i mange år, og ikke bare i noen måneder.Et sunt forhold skal gi deg gode følelser.Får du barn med denne mannen, vil han sikkert oppføre seg slik overfor barna. Et slikt problem blir bare verre med årene.

Takk for svar! Vel, det er det jeg er redd for, at dette er noe som ikke går over med tiden. Og jeg har faktisk følt ved en anledning eller to, at vi er som et gammelt ektepar. Men det skal jo sies, han har jo mye positivt også, er stort sett god og snill, han vil jo det skal være oss.. Det er bare diskusjonene som iblant blir så destruktive, syns jeg. Jeg har sagt at jeg ikke ønsker at kjæresten min skal være spydig mot meg, han mener altså jeg må tåle det så lenge han ikke mener det vondt, han tenker seg rett og slett ikke om når han sier enkelte ting. Men jeg har også sagt at jeg ikke ønsker å forandre ham, det er det altfor mange som prøver på med partneren sin, og jeg har vel også gjort den feilen i tidligere forhold. Skal han endre på noe, må det være fordi han ønsker det selv, fordi han er glad nok i meg.

Stort sett har vi klart å "ro oss noenlunde i land", og jeg syns selv at jeg har brukt endel diplomati, men så har det liksom toppet seg. Og jeg har mistet litt gnisten, føler meg veldig tom..

["Existence is a fact - but living is an Art"]

Enig med lompa. Hvis det er sånn at han skal kunne oppføre seg nøyaktig som han vil, mens han forventer at du må liste deg rundt på tærne, er det ikke liv laga.

Spesielt ille er det at du ikke engang tør å si det du har på hjertet i frykt for å si noe feil.

Du bør snakke med ham om det her. Du kan jo ikke ha det sånn.

Jeg tror ikke han FORVENTER at jeg skal liste meg rundt på tærne, men det er jo det jeg fort ender opp med, i og med at han får så lett piggene ut. Han har jo sagt at det er pga ting jeg sier at han blir som han blir, og hadde jeg bare unnlatt å si ting så hadde ikke han vært spydig mot meg.. Jeg kan også ergre meg over ting, men jeg blir ikke spydig av den grunn! Jeg er veldig påpasselig med å ikke si ting som kan såre...

[ShitDiddelyDo]

Jeg tror ikke han FORVENTER at jeg skal liste meg rundt på tærne, men det er jo det jeg fort ender opp med, i og med at han får så lett piggene ut. Han har jo sagt at det er pga ting jeg sier at han blir som han blir, og hadde jeg bare unnlatt å si ting så hadde ikke han vært spydig mot meg.. Jeg kan også ergre meg over ting, men jeg blir ikke spydig av den grunn! Jeg er veldig påpasselig med å ikke si ting som kan såre...

"og hadde jeg bare unnlatt å si ting så hadde ikke han vært spydig mot meg.."

Kan du gi et eksempel på noe du sier som får han til å bli spydig?

[Gjest lompa]

Takk for svar! Vel, det er det jeg er redd for, at dette er noe som ikke går over med tiden. Og jeg har faktisk følt ved en anledning eller to, at vi er som et gammelt ektepar. Men det skal jo sies, han har jo mye positivt også, er stort sett god og snill, han vil jo det skal være oss.. Det er bare diskusjonene som iblant blir så destruktive, syns jeg. Jeg har sagt at jeg ikke ønsker at kjæresten min skal være spydig mot meg, han mener altså jeg må tåle det så lenge han ikke mener det vondt, han tenker seg rett og slett ikke om når han sier enkelte ting. Men jeg har også sagt at jeg ikke ønsker å forandre ham, det er det altfor mange som prøver på med partneren sin, og jeg har vel også gjort den feilen i tidligere forhold. Skal han endre på noe, må det være fordi han ønsker det selv, fordi han er glad nok i meg.

Stort sett har vi klart å "ro oss noenlunde i land", og jeg syns selv at jeg har brukt endel diplomati, men så har det liksom toppet seg. Og jeg har mistet litt gnisten, føler meg veldig tom..

Du skal føle deg trygg og elsket i et forhold. Et forhold skal være en berikelse, og ikke et problem. Prisen blir for høy hvis du må slutte å være deg selv.

["Existence is a fact - but living is an Art"]

"og hadde jeg bare unnlatt å si ting så hadde ikke han vært spydig mot meg.."

Kan du gi et eksempel på noe du sier som får han til å bli spydig?

Et eksempel var da vi søkte etter ferietur på nettet. Jeg hadde brukt mye tid på det, samtidig som han ikke hadde vært så engasjert. Men så ville han være med å søke, det syns jeg var kjekt. Vi ble ganske engasjert etter hvert, og ble litt uenige om hvor vi skulle navigere.. Da sier han plutselig at han ikke gidder å søke mer. Jeg ble fortvilt, skjønte at det var ny diskusjon på trappene. Jeg sa bare "nei nei, kan vi ikke bare gi hverandre et kyss og en god klem, og så er vi like gode venner igjen?" Det hjalp jo da ikke, han var kald og skarp som bare det! Det måtte mye diplomati til før jeg fikk ham til å komme til meg, så jeg fikk gitt ham en klem

[ShitDiddelyDo]

Et eksempel var da vi søkte etter ferietur på nettet. Jeg hadde brukt mye tid på det, samtidig som han ikke hadde vært så engasjert. Men så ville han være med å søke, det syns jeg var kjekt. Vi ble ganske engasjert etter hvert, og ble litt uenige om hvor vi skulle navigere.. Da sier han plutselig at han ikke gidder å søke mer. Jeg ble fortvilt, skjønte at det var ny diskusjon på trappene. Jeg sa bare "nei nei, kan vi ikke bare gi hverandre et kyss og en god klem, og så er vi like gode venner igjen?" Det hjalp jo da ikke, han var kald og skarp som bare det! Det måtte mye diplomati til før jeg fikk ham til å komme til meg, så jeg fikk gitt ham en klem

Høres ikke helt bra ut hvis han blir kald og ufyselig på grunn av en sånn bagatell.

Hva skjer den dagen dere facer et reellt problem?

[Lillemus]

Jeg tror ikke han FORVENTER at jeg skal liste meg rundt på tærne, men det er jo det jeg fort ender opp med, i og med at han får så lett piggene ut. Han har jo sagt at det er pga ting jeg sier at han blir som han blir, og hadde jeg bare unnlatt å si ting så hadde ikke han vært spydig mot meg.. Jeg kan også ergre meg over ting, men jeg blir ikke spydig av den grunn! Jeg er veldig påpasselig med å ikke si ting som kan såre...

"Han har jo sagt at det er pga ting jeg sier at han blir som han blir, og hadde jeg bare unnlatt å si ting så hadde ikke han vært spydig mot meg.."

Ojoj! Her bør varselklokkene ringe HØYT og tydelig for deg! Han legger skylda på deg når han oppfører seg ufordragelig? Forhåpentligvis overreagerer jeg, men det er vel sånn de fleste psykopater begynner... Og etterhvert blir det kvinnens skyld at de slår dem og...

[Gjest Concertina]

Det kan "gå seg til". I begynnelsen av et forhold er man usikker på mangt og meget, etterhvert som man blir bedre kjent kan det bli mindre å krangle om. Dere må bli flinkere til ikke å ta alt i verste mening, og ikke la seg såre av bagateller. Slik var det ihvertfall i mitt forhold, i begynnelsen ble vi begge sinte og redde (for å miste hverandre) og hele tiden tolket vi alt for å se om vi passet sammen, om forholdet egentlig var liv laga. Det er slitsomt. Vi var begge utrolig var for kritikk fra den andre,

nå takler vi alt slikt mye mer konstruktivt, samtidig som det er lov å være sint/kritisere den andre uten at det er verdens og forholdets undergang.

Men altfor mye spydigheter skal man ikke finne seg i.

[Gjest tottild]

Jotakk,-som jeg kjennner meg igjen!

Jeg kan gi deg en drøss med eksempler som kan si at jeg skjønner deg godt.

Midt forhold starta for ca. 5 år siden...ganske tidlig med slik krangling som dere er oppi.

Les en bok som heter "Sjarmør og tyrann", av forfatter Alv Dahl...

Etter å ha lest denne boka,skjønte jeg at jeg var sammen med en som hadde en god del psykopatiske trekk.

Det gikk opp for meg hva det krevdes å være sammen med en med slike trekk,-samtidig som jeg var enormt glad i fyren.

Jeg er fortsatt sammen med han.dette takket være at jeg har søkt etter svar,-og at jeg har stor kjærlighet til han.

Det er slitsomt noen ganger,-så uasett hva du gjør...Ta vare på deg selv!

[Babette]

Mye kan gå seg til, og skarpe kanter kan slipes av etter hvert.

Men det er dessverre et dårlig tegn at dere sårer, misforstår og fornærmer hverandre.

Noe av det som kjennetegner et godt forhold med god kommunikasjon, er at man tåler relativt mye av hverandre.