trenger gode råd

[Gjest Nattsvermer]

samboeren min er manisk depressiv. han fikk diagnosen i mai i fjor.

det jeg lurer på er om jeg handler helt galt i forhold til han. vi har et felles barn på 6 mnd og føler at jeg er nødt til å tvinge han i å ta del i de daglige gjøremål selv om han til tider er meget deprimert. jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette. han ligger helst til sengs og går aldri ut av døren. han har sluttet på medisinene som viste seg å ha liten virkning, og nekter å ta imot hjelp fra andre enn seg selv. gjør jeg rett i å tvinge ham? eller skal jeg la det gå sin gang? han blir sint visst han blir presset eller om noen i det hele tatt mener noe om hans situasjon.

dette plager meg veldig. har i det siste tenkt på å kontakte sykehuset for å få tvangshjelp, men vet ikke om det er så lurt. blir selv deprimert av å gå å tenke på dette, noe som nå går ut over morsmelken og barnet vårt.. hva skal jeg gøre???? føler at jeg er på kanten av stupet nå, så noe BØR gjøres...

håper virkelig på svar!!!

vennlig hilsen

[thinkerbell]

...ta kontakt med primærlegen han snarest! Før noe katastrofalt vil skje..

Lykke til!

klem

[Zitha]

Jeg skjønner at det ikke er lett for deg, du har en liten baby og en ganske deprimert samboer å ta deg av.

Du sier at du må tvinge ham til å ta del i daglige gjøremål. Hvorvidt dette er lurt, kan jeg ikke svare på, det kommer nok an på hvor dyp depresjonen hans er. Hvis den ikke er så dyp, kan det at du tvinger ham være det sparket som gjør at han kommer i gang, og etter hvert ikke behøver å tvinges. På den annen side, er depresjonen dyp, vil dine forsøk på å presse ham til å ta del, bare bygge opp under hans dårlige samvittighet, og det tror jeg han har nok av allerede.

Det finnes ingen fasitsvar, jeg tror du må prøve deg frem. Nå har du vel tvunget ham til å ta del i daglige gjøremål en stund. Synes du han har virket mer opplagt etter å ha blitt tvunget til å gjøre noe? Gir han uttrykk for glede eller interesse for ting rundt seg, for babyen, gjør han ting uten at du tvinger ham? Hvis ikke press/tvang fra din side har hatt noe særlig effekt (utover at han har gjort det du tvinger ham til), tror jeg nok det beste du kan gjøre er å gi ham litt "fri". Han er deprimert, og det tar tid å komme ut av en depresjon. At du gir ham enda mer dårlig samvittighet ved å stille krav han ikke klarer å etterkomme, vil ikke gjøre det lettere for ham.

Sånn situasjonen er nå, virker den ganske uholdbar. Samboeren din er veldig deprimert og krever sikkert mye omsorg fra din side, i tillegg har du en 6 måneder gammel baby å ta deg av. Det virker heller ikke som du har noe særlig håp om at samboeren din vil bli bedre? Det er jo forståelig, når han har sluttet med medisinene og ikke vil ta i mot hjelp fra andre. Vet du hvorfor han sluttet? Var det f.eks. pga plagsomme bivirkninger, så det kan hjelpe å bytte til et annet preparat?

Siden han har diagnosen manisk-depressiv går jeg ut fra at samboeren din følges opp av lege eller psykiater? I så fall bør du ta kontakt med den som er ansvarlig for behandlingen av ham. Be om en samtale for å fortelle om din bekymring, hvordan du oppfatter din samboers tilstand og at dette sliter veldig på deg, gjerne sammen med din samboer (forutsatt at han vil være med og at du orker å fortelle om hvordan du opplever situasjonen med ham til stede).

Det skal mye til før et tvungent psykisk helsevern kan etableres, om vilkårene er oppfylt i din samboers tilfelle og om dette er en hensiktsmessig måte å håndtere problemene på, bør du også ta opp med den som står for behandlingen av din samboer. Men som du sier, du står slev på kanten av stupet, så noe må gjøres. Og du har krav på at situasjonen for deg og babyen også taes med i vurdering.

Kontakt din samboers lege i morgen, forklar at situasjonen er alvorlig, at dere må ha hjelp fort.

Lykke til, alle tre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For hans, ditt, barnets og deres felles families skyld synes jeg du skal kreve at han søker hjelp på en psykiatrisk poliklinikk.

Han kaster bort de viktigste årene i deres liv ved å vegetere på denne måten. Det finnes god hjelp slik at han ikke trenger å ha det slik.

Jeg synes du skal rådføre deg med legen hans og med den behandleren han hadde i psykiatrien.