ADHD - utredning, erfaringer, alder?

[PieLill]

Tusen takk for svaret!

Jeg syns også det er noe med summen av ting som får en liten klokke til å ringe litt.

Jeg tenker vel også litt at hun har ikke "utagerende" hyperaktivitet, hvis du skjønner, hun er ikke den som løper og skriker og brøler. Men hun har en uro i kroppen, hun har problemer med å slappe av. Det er for meg den viktigste årsaken til at jeg tenker mulig ADHD.

Kombinert med at hun er vanskelig å få kontakt med, glemmer så fort, er så vimsete... Hun er liksom sånn som ramler ned av kjøkkenstolen minst to ganger daglig.

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/VisArtikkel.asp?ArtId=5705

mvh

[Gauda]

Har du sett på hjemmesidene til ADHD foreningen? :

http://www.adhd-foreningen.no/

[Gjest mulig ADHD?]

ADHD-barn behøver ikke være utagerende. Det har de siste årene vært mye fokus på at særlig jenter med ADHD blir oversett fordi de ikke er utagerende.

Se f.eks:

http://www.helsenytt.no/artikler/adhd_jenter.htm

Det behøver ikke være ADHD. De kan også være f.eks. et eller annet fysisk.

Hva tror du kan bli den feilen verste feilen å gjøre?

Å rope ulv, ulv og det så viser seg å være fred og ingen fare?

Eller å satse på at det går seg til og så viser at det slett ikke gjør det?

mvh

Jeg er redd for å rope ulv. Jeg må innrømme det. Redd for ikke å bli tatt alvorlig en annen gang hvis det skulle være noe man er bekymret for.

Hva som er det verste er et vanskelig spørsmål. Hun fungerer jo i dag. Altså hun betraktes som et vimsete og urolig barn, men snill og pratsom. Jeg tenker jo tanken - er det vi som overdriver, så lenge barnehagen tydeligvis ikke har sett noe / reagert på noe? Burde ikke de ha sett det, hvis det var noe å rope ulv for?

Risikoen ved å la være å rope ulv nå er at det kan ta tid før det eventuelt blir oppdaget, hvis hun altså likevel har ADHD eller noe lignende. Men så lenge mange vil oppfatte henne som "innenfor normalen" - hvor nødvendig er det da med hjelp - nå? Kan det være like greit å vente?

Problemene vi ser er mye knyttet til indre uro, spesielt om natta, men også på dagen. Vansker med å sitte i ro, stå i ro, vansker med å følge instrukser. Kan det tenkes at dette overses i barnehagen fordi det tross alt er en "stille" atferd? Eller kan det tenkes at det er hjemme, med ro rundt seg, at symptomene er mest synlige?

Hva er risikoen ved å rope ulv? Kanskje ingenting, men kanskje vil HUN bli stemplet som "problembarn". Og kanskje blir VI stemplet som "hysteriske". Hva skjer da neste gang vi roper ulv om noe?

Så jeg vet ikke hva vi skal gjøre. Tror kanskje jeg skal ta det opp med fastlegen i første omgang og be om råd. La han gi meg noen konkrete råd i forhold til barnehage, PPT og BUP. Det er mye å forholde seg til, og jeg vet så lite.

Men igjen tusen takk for mange gode svar! Hyggelig at du tar deg tid til å svare meg! :-)

[PieLill]

Jeg er redd for å rope ulv. Jeg må innrømme det. Redd for ikke å bli tatt alvorlig en annen gang hvis det skulle være noe man er bekymret for.

Hva som er det verste er et vanskelig spørsmål. Hun fungerer jo i dag. Altså hun betraktes som et vimsete og urolig barn, men snill og pratsom. Jeg tenker jo tanken - er det vi som overdriver, så lenge barnehagen tydeligvis ikke har sett noe / reagert på noe? Burde ikke de ha sett det, hvis det var noe å rope ulv for?

Risikoen ved å la være å rope ulv nå er at det kan ta tid før det eventuelt blir oppdaget, hvis hun altså likevel har ADHD eller noe lignende. Men så lenge mange vil oppfatte henne som "innenfor normalen" - hvor nødvendig er det da med hjelp - nå? Kan det være like greit å vente?

Problemene vi ser er mye knyttet til indre uro, spesielt om natta, men også på dagen. Vansker med å sitte i ro, stå i ro, vansker med å følge instrukser. Kan det tenkes at dette overses i barnehagen fordi det tross alt er en "stille" atferd? Eller kan det tenkes at det er hjemme, med ro rundt seg, at symptomene er mest synlige?

Hva er risikoen ved å rope ulv? Kanskje ingenting, men kanskje vil HUN bli stemplet som "problembarn". Og kanskje blir VI stemplet som "hysteriske". Hva skjer da neste gang vi roper ulv om noe?

Så jeg vet ikke hva vi skal gjøre. Tror kanskje jeg skal ta det opp med fastlegen i første omgang og be om råd. La han gi meg noen konkrete råd i forhold til barnehage, PPT og BUP. Det er mye å forholde seg til, og jeg vet så lite.

Men igjen tusen takk for mange gode svar! Hyggelig at du tar deg tid til å svare meg! :-)

Tror jeg ville tenkt omtrent som deg.

Kroppslig uro som fører til at hun ikke får sove/sover dårlig er i hvert fall ikke ulv, ulv i utide. Det er et reelt problem.

Hva med å ta henne med til fastlegen med dette som hovedpunkt. (Tar man opp for mange ting med legen på en gang går det ofte skjeis.) Så får dere gå videre derfra.

Ta gjerne en prat med legen uten barn, eller skriv et brev på forhånd. Du skriver bra.

mvh

[Gjest surreal]

Tusen takk for svaret!

Jeg forstår at barnehagen må involveres, men er redd for å involvere dem for tidlig. Syns det er dumt hvis vi på en måte "lager" problem ut av ting, og kanskje begynner barnehagen å se ting annerledes fordi de er farget av oss, hvis du skjønner.

Jeg tror også at barnehagen har lett for å overse de som ikke er HELT hyperaktive. De som er i ordets rette forstand høyt og lavt og "ute av kontroll" overskygger de som i større grad har indre uro, men ikke er så "utagerende".

Jeg vet ikke hvor mye som skal til for at de "ser" henne, hvis du skjønner. I forhold til noen mer voldsomme gutter så er hun jo et føyelig, snilt og rolig barn. Men det er jo mange grader av ting, og selv om noen er "verre" utelukker ikke det ADHD hos henne.

Jeg er helt enig med deg i at 3-års alderen ikke er en alder hvor man skal forvente all verden. Det er vanskelig å se klart, for det er så stort spenn. "Problemet" er at da hun f.eks. var 2 år så var hun moden over snittet. Godt språk, flink til å kle av å på seg, flink til å spise selv, osv. Nå som hun er 3 1/2 år er hun på en måte fortsatt på samme stadium, hvis du skjønner. Hun har jo fått bedre språk, selvsagt, men hun er fortsatt urolig, vimsete og glemmer. Jeg hadde forventet mer utvikling på den tiden, tror jeg.

Men tusen takk for innspillene dine! Alltid greit å høre fra noen som ser flere barn enn det jeg gjør. :-)

Jeg tror ikke barnehagen blir farget av at dere kommer med en slik henvendelse - dersom de er "normalt profesjonelle". Hos meg er det veldig vanlig at foreldre kommer med nettopp slike ting de bekymrer seg litt for, og det kan være (for meg) "bagatellmessige" ting. Jeg tar det likevel alvorlig, foreldrene kjenner barna sine best. Syns det er viktig å diskutere disse tingene og komme frem til en felles konklusjon. Noen ganger konkluderer vi med at vi gir barnet litt mer tid, andre ganger setter vi igang tiltak, andre ganger igjen henviser vi videre til dem med mer kompetanse enn oss. Det viktigste er at barnet får den hjelpen det trenger! Nå er nok 3.5 år litt tidlig for utredning (om det ikke er VELDIG avvikende atferd), nettopp fordi så mye er normalt i den alderen. Likevel syns jeg det er verdt en diskusjon med barnehagen.

For øvrig så fortoner ADHD hos jenter seg ganske så annerledes enn hos gutter, så det er ikke rart om hun har en "mildere" form for aktivitetsnivå enn de "virkelige" hyperaktive gutta.. Det er nemlig helt vanlig hos jenter med ADHD. Er store variasjoner innenfor det. Jeg kan ikke nok om det - men det finnes mye bra info på nettet! Se også under forumet; bokstavbarn.. Der er det sikkert veldig mange foreldre som kan fortelle om sine ADHD-jenter (og andre bokstavdiagnoser).

Lykke til!

[Gjest surreal :)]

Jeg er redd for å rope ulv. Jeg må innrømme det. Redd for ikke å bli tatt alvorlig en annen gang hvis det skulle være noe man er bekymret for.

Hva som er det verste er et vanskelig spørsmål. Hun fungerer jo i dag. Altså hun betraktes som et vimsete og urolig barn, men snill og pratsom. Jeg tenker jo tanken - er det vi som overdriver, så lenge barnehagen tydeligvis ikke har sett noe / reagert på noe? Burde ikke de ha sett det, hvis det var noe å rope ulv for?

Risikoen ved å la være å rope ulv nå er at det kan ta tid før det eventuelt blir oppdaget, hvis hun altså likevel har ADHD eller noe lignende. Men så lenge mange vil oppfatte henne som "innenfor normalen" - hvor nødvendig er det da med hjelp - nå? Kan det være like greit å vente?

Problemene vi ser er mye knyttet til indre uro, spesielt om natta, men også på dagen. Vansker med å sitte i ro, stå i ro, vansker med å følge instrukser. Kan det tenkes at dette overses i barnehagen fordi det tross alt er en "stille" atferd? Eller kan det tenkes at det er hjemme, med ro rundt seg, at symptomene er mest synlige?

Hva er risikoen ved å rope ulv? Kanskje ingenting, men kanskje vil HUN bli stemplet som "problembarn". Og kanskje blir VI stemplet som "hysteriske". Hva skjer da neste gang vi roper ulv om noe?

Så jeg vet ikke hva vi skal gjøre. Tror kanskje jeg skal ta det opp med fastlegen i første omgang og be om råd. La han gi meg noen konkrete råd i forhold til barnehage, PPT og BUP. Det er mye å forholde seg til, og jeg vet så lite.

Men igjen tusen takk for mange gode svar! Hyggelig at du tar deg tid til å svare meg! :-)

Hei igjen!

Bare en liten kommentar til det å bli oppfattet som hysteriske foreldre;

I min verden blir foreldre IKKE stemplet som hysteriske med mindre de VIRKELIG går av skaftet for filleting - gang på gang!! At de STADIG har noe å bekymre seg for og klage på...

Som at vi hadde på de rosa vottene i stedet for de blå, for de blå var en anelse tykkere (når barnet ikke frøys i det hele tatt), som å holde barna sine hjemme på turdager fordi de er redde for at noe skal skje barna sine, som å ringe 15 ganger om dagen for å høre om h*n har det bra nå?, som å.... æsj, jeg kommer ikke på gode eksempler, de over er skikkelig dårlige, jeg ser det... Men prøver bare å illustrere litt.. og ufarliggjøre oss som jobber i barnehagen!

Grunnen til at jeg har problemer med å komme med gode eksempler, er at jeg har til gode å møte hysteriske foreldre! I min verden skal det EKSTREMT mye til før vi ser på foreldre som hysteriske. At foreldre er bekymret, eller bryr seg om at barnet sitt skal ha det bra, er normalt og slike henvendelser setter vi veldig pris på. For alle (både foreldre og bhg.) er jo ute etter å gjøre alt det beste for barnet....

vennlig hilsen

[Gjest adhd og mye mer]

Tusen takk for svaret!

Det du skriver om BUP og PPT - jeg må innrømme at jeg ikke helt vet forskjellen. Er det BUP som stiller diagnoser? Hva gjør PPT? Kan du forklare meg litt, siden du sier at dere har valgt å gå utenom PPT? Er så i tvil om hvor vi skal starte.

Ser du har fått en fin forklaring av PieLill, så jeg føler ikke behov for å gjenta henne.

[PieLill]

Hei igjen!

Bare en liten kommentar til det å bli oppfattet som hysteriske foreldre;

I min verden blir foreldre IKKE stemplet som hysteriske med mindre de VIRKELIG går av skaftet for filleting - gang på gang!! At de STADIG har noe å bekymre seg for og klage på...

Som at vi hadde på de rosa vottene i stedet for de blå, for de blå var en anelse tykkere (når barnet ikke frøys i det hele tatt), som å holde barna sine hjemme på turdager fordi de er redde for at noe skal skje barna sine, som å ringe 15 ganger om dagen for å høre om h*n har det bra nå?, som å.... æsj, jeg kommer ikke på gode eksempler, de over er skikkelig dårlige, jeg ser det... Men prøver bare å illustrere litt.. og ufarliggjøre oss som jobber i barnehagen!

Grunnen til at jeg har problemer med å komme med gode eksempler, er at jeg har til gode å møte hysteriske foreldre! I min verden skal det EKSTREMT mye til før vi ser på foreldre som hysteriske. At foreldre er bekymret, eller bryr seg om at barnet sitt skal ha det bra, er normalt og slike henvendelser setter vi veldig pris på. For alle (både foreldre og bhg.) er jo ute etter å gjøre alt det beste for barnet....

vennlig hilsen

Under min SFO-karriære i en fjern fortid hadde vi en mor som ofte ringte flere ganger i uken for å sjekke hva ungene hennes hadde på seg. Ingen av dem hadde noen helsemessige problemer eller noe annet som skulle tilsi særlig aktsomhet.

Vi tok ikke hennes bekymringer særlig alvorlige...

I ettertid har jeg tenkt litt på at ingen forsøkte å bli tilstrekkelig kjent med dama til å kunne forstå noe av årsaken til bekymringene.

mvh

[Gjest surreal]

Under min SFO-karriære i en fjern fortid hadde vi en mor som ofte ringte flere ganger i uken for å sjekke hva ungene hennes hadde på seg. Ingen av dem hadde noen helsemessige problemer eller noe annet som skulle tilsi særlig aktsomhet.

Vi tok ikke hennes bekymringer særlig alvorlige...

I ettertid har jeg tenkt litt på at ingen forsøkte å bli tilstrekkelig kjent med dama til å kunne forstå noe av årsaken til bekymringene.

mvh

Ja, det kan nok ligge mye der!! Vi kan nok gjøre en bedre innsats i å se "bak" det umiddelbare... Liten digresjon, men; Jeg har alltid prøvd å ta meg ekstra i nakken ovenfor de foreldrene som er en "utfordring" og som jeg ikke kommer umiddelbart overens med. Dette gjør jeg for å få bedre kontakt med dem og bli kjent. Komme litt under huden på hverandre. Det funker som krutt, hver gang.

Jeg har stor respekt for foreldrenes rett til å ha ulik måte å gjøre ting på, oppdra barna på og deres terskel for små og store hendelser i livet. Vi prøver det vi kan å trygge foreldrene på at barna deres har det bra uten dem til stede, vi ringer heller et par ganger for mye hjem enn en gang for lite. Foreldrene skal føle seg trygge på at de får riktig info om hvordan barnet har det. Men det er noen som bekymrer seg mer enn andre, samme hva vi sier..

[Gjest enmedadhd]

Jeg ville nok fulgt magefølelsen min. Her er det mye som kan forbindes med at barnet har ADHD.

Ta kontakt med PPT og i forkant av dette er det lurt å skrive ned div. episoder, noen hver dag over f.eks. 2 uker, som du tar med deg.

Har selv barn med ADHD og vi fikk veldig skryt av PPT for at vi hadde registrere og observert over en periode i forkant av første time.

Ønsker du henvisning til BUP for utredning må du ta kontakt med fastlegen.

Når barnet ikke er eldre, kan det være sjanse for at en diagnosen ikke er like sikker som på et eldre barn. Men vet at endel BUP har fått opplæring for diagnostisering på barn ned til 2 år.

Begge mine var 5 1/2 år når de fikk diagnosen, den eldste hadde da vært i systemet til PPT i nesten 2 år i forkant.

På diagnose barn nr.2 fikk vi utredning uten at PPT var i bildet. Nå står minstemann for tur, også der velger vi å gå utenom PPT, føler at dette mellomleddet tar mye tid.

Husk at det er dere som foreldre som kjenner barna best, følg magefølelsen.

Hvor gamle er barna nå hvilken dose med medisin får dem og vekta

[Gjest adhd og mye mer]

Hvor gamle er barna nå hvilken dose med medisin får dem og vekta

Barn 10 år og ca 30 kg: Dexedrine 10 mg x 2

Barn 8 år og ca 24 kg:

Dexedrine 7 1/2 mg x 2

Nå er ikke Dexedrine så kjent som Ritalin, men du kan sammenligne på følgende måte:

10 mg Ritalin = 5 mg Dexedrine