Mor og datter - bestevenninner?

[Gjest Settlers]

Det er så mange i intervjuer som sier at mor er bestevenninne. Er det sånn for folk flest? Jeg vil først og fremst være mor til barnet mitt jeg, det er et nært og spesielt forhold, men bestevenninner?

[Gjest prust]

Jeg har et veldig godt forhold til min mor, men hun er absolutt ikke venninnen min! Har ikke noe behov for det, og jeg tror ikke hun har noe behov for det heller.

Min rolle for mine døtre er å være en god mamma for dem i oppveksten og siden videre i livet.

[Gjest Amoline]

Jeg har også lagt merke til at i mange intervjuer blir det lagt vekt på at mor og datter blir fremstilt som bestevenniner osv.

-Blir så glamorøst liksom.

Det er en del jeg ikke ville prate med min mor om, men som jeg heller ville prate med en vennine om og vice verca.

Sånn er det bare.

[Gjest Amoline]

Jeg har også lagt merke til at i mange intervjuer blir det lagt vekt på at mor og datter blir fremstilt som bestevenniner osv.

-Blir så glamorøst liksom.

Det er en del jeg ikke ville prate med min mor om, men som jeg heller ville prate med en vennine om og vice verca.

Sånn er det bare.

Jeg mener egentlig at man ikke skal ha sånne tette "vennskapsforhold" til sine foreldre. Det blir vel gjerne mye kluss med grenser og sånn da.

Som sagt så er mine foreldre foreldre og ikke bestevenner.

Vil heller si at jeg er pappajente om det skulle helle til noen retning. Er mest lik min far.

[Dorthe]

Nei, jeg er ikke venninne med dattera mi. Jeg er mora hennes og prøver å veilede henne til et vellykket voksenliv. Men hun er 20 da og gjør som hun vil men hører ofte på hva jeg sier.

[amerikafareren]

Jeg diskuterer og betror mye til min mor som jeg aldri ville snakke med døtrene mine om. Det er fordi hun er en erfaren kvinne og er god å snakke med. Jeg ville aldri snakke med noen av dem om seksualitet eller kjærester. Det er en del ting som passer best å ta opp med sin egen generasjon og der bruker jeg venninnene mine.

[skorpionfisken]

En venninne av meg hadde en sånn "kul" mor som var på linje med oss ungdommer. Både mentalt, i oppførsel og klesvei.

Etter at vi ble ordentlig voksne har hun fortalt hvor slitsomt og flaut det var at hennes mor bestandig skulle være med blandt ungdommene. Feste på deres nivå, gå på kino osv. Hun brukte sin datter som en hun kunne betro alt til, og dattera sier at det ikke alltid var moro å høre hvor fæl faren hennes var etter krangler, hvordan han var i senga osv, hva han sa osv.

Det var først når hun ble eldre og så hvilket forhold andre hadde til sine mødre at hun skjønte at hun savnet en "mor" og heller ville ha det enn en "venninne".

[tiv]

Jeg er ikke bestevenninne med moren min. Men jeg forteller henne mye, og jeg synes hun stort sett gir gode råd. Vi snakker mye om menn jeg dater - men aldri om sex. Det kunne jeg ikke tenke meg...

Men man merker jo av og til at vi er fra litt forskjellig generasjon, da. Hun er nesten 60, og jeg er 29.

Snakket om narkotika her forleden. Hun tror jo alle som forsøker hasj kommer til å ende opp på nederste del av Karl Johan. Kunne ikke dy meg, men måtte si at jeg har forsøkt det noen ganger. Da ble det stille rundt bordet, jepp! Hehe. Såpass får hun tåle

[mrxx]

Det er bra at det er et nært forhold mellom foreldre og barn, men at det skal være bestevenner/venninner det har jeg ikke sansen for. Blir det noe galt så er det hjem til mor og klage og syte og få hjelp. To slike vil lage utrolig mye kål og bygge hverandre opp, fordi ingen av dem har evnen til å se dette fra andre synsvinkler og forsøke å rette på hverandre.

En slik partner hadde jeg holdt meg unna tror jeg.

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

Jeg husker at da jeg var tenåring så sa engang tanten min med stolthet at hennes datter var hennes beste venninne. Jeg husker at jeg syntes inderlig synd på kusinen min. Stakkars jente, som ikke hadde andre bestevenninner, men måtte ty til moren sin!

Nå var det sikkert ikke det tanten min mente, hun ville vel bare fremheve for et godt forhold de hadde.

Jeg har ikke et venninne forhold til min mor.

Jeg synes heller ikke det er naturlig å ha det til datteren min, siden jeg er oppdrageren som skal sette grenser for henne. Men vi har et godt forhold, og hun betror og spør meg om mye som jeg aldri ville ha snakket med min egen mor om på den alderen.

[KaVa]

Jeg er ikke min mors bestevenninne - og det vil jeg heller ikke være. Jeg prater med henne ofte, men jeg vile ikke betrodd henne mine seksuelle fantasier, eller no' sånnt *grøss* ;-)

[laban]

I mange slike tilfeller tror jeg moren vinner et venninneforhold, mens datteren taper litt av sin mor. Vet ikke om det ble forståelig.

Når det er sagt, kan man godt ha et slags vennskapsforhold til (nesten) voksne barn, på en måte som er berikende for begge parter. Men jeg tror ikke man kan utslette relasjonen foreldre - barn og erstatte den med noe annet.

[Gjest vi er det ikke]

Jeg trodde ikke mor/datter skulle være bestevenninner!

[Mrs. Wallace]

Jeg reagerer også litt på sånne utsagn. Hvis de mener bestevenninner i helt bokstavelig form, at de betror hverandre alt og gjør venninneting sammen på samme nivå, synes jeg det er både litt trist og litt usunt.

Men jeg tror de fleste egentlig bare mener at de har et så godt forhold som de kan ha - og det er jo fint.

Jeg har et veldig godt forhold til moren min, og nå som vi begge er voksne kan vi fint sitte en kveld med rødvin og skravle. Men det er ting jeg ikke forteller henne, og ting hun heldigvis ikke deler med meg. Vi drar heller ikke på fest sammen.

[Gjest riggy]

Mor og datter kan og skal ha et nært og åpent forhold og kjenne seg trygg på hverandre og kunne prate om "alt"

Men bestevenninner?

Nei, det er jo tross alt noen års forskjell og mødre som hardnakka prøver å være på sin datters nivå, både mentalt og fysisk,virker litt "La meg være ung..." for enhver pris.

Det er tross alt snakk om mor og barn....

[Reg@l]

Jeg tror ikke det er sunt å ha det på den måte. Je har et veldig godt forhold til mamma, men noen bestevenninne er hun ikke. Derimot er hun verdens beste mamma :-)

[Gjest Rusle]

Min mor og jeg er veninner, men ikke bestevenniner. For mine døtre er jeg først og fremst mor, men også en venn.