Vennesland

[Gjest Arielle]

Hei )

Jeg er 22 år og har en samboer på 24 år. For 8 1/2 mnd siden fikk vi en datter.

Problemet vårt ligger på det sekuselle planet.

I begynnelsen gikk det gradvis nedover med sexlivet.

Etter som tiden gikk ble det mindre sex, og nå er det nesten stopp.

Jeg er hjemmeværende og tar meg av leiligheten og datteren vår.

Husarbeidet her hjemme tar aldri slutt, bokstavelig talt, og datteren vår er mammadalt for tiden og skal bare være med meg. I begynnelsen hjalp min samboer litt til med husarbeidet, men det tok fort slutt. Nå har vi en ordning på det igjen, men jeg føler at det ikke er nok.

Jeg er konstant trøtt, sliten og føler meg totalt utbrent for krefter. Jeg har mest lyst til å krype under dynen resten av året.

Når det gjelder sex, vil jeg "hoppe rett på", bare for å få det overstått, isteden for å ha forspill først.

Det er ikke ofte vi har sex, det har gått opptil over 1 mnd på det lengste.

Det er nesten som om jeg avskyr tanken på alt som har med sex å gjøre. Jeg klarer ikke helt å nyte det heller når vi har sex.

Kroppen vil, mens hodet sier stopp. Jeg har sagt til han at jeg vil ha sex med han, men får det ikke til. Jeg skyver han unna nesten hver gang han prøver seg/forelsår sex.

Kan jeg ha ubevisst blitt redd for sex p.g.a. fødselen?

For at jeg skal bli gravid igjen? Alt blodet og det var ikke akkurat så behagelig.

Lysten hos meg er snart borte vekk. Jeg har innrømmet ovenfor han at det er hos meg feilen ligger og at det ikke er hans feil at jeg ikke vil.

Vi kan heller ikke reise vekk uten barn, da ingen ( nesten ) kan passe datteren vår en hel helg e.l.

Jeg føler at vi er kommet i et "vaneforhold". Vi ser hverandre hver dag, er aldri for oss selv, sier ikke kjærlige ord til hverandre,

( skriver det isteden ). Den eneste tiden jeg får for meg selv er når han er på jobb og når datteren min sover. Vi har ingen hobbyer, vi går nesten ikke ut, med eller uten barn.

Jeg føler at han ikke gidder å bry seg om meg og ikke en gang prøver å forstå hvordan jeg har det og hvor forferdelig det er for meg.

Hva skal vi gjøre?

Har fått time hos et familiekontor, men det er ikke før i september.

Takk for svar )

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære Arielle!

Det er ikke uvanlig at kvinner i det første året etter at de har født har mindre lyst på sex.

Graviditet, fødsel og amming gjør noe med hele deg. Tenk på hormonene som flytter rundt og skal på plass igjen. Mange blir nok også som deg trøtte og slitne og ser mest frem til å få sove ut.

Men selv om du vet alt dette, forstår jeg at du synes at seksuallivet har fått nedtur.

Du sier at kroppen vil, men hodet sier stopp.

Et godt seksualliv starter mellom ørene, heter det.

For kvinner er ømhet, trygghet og verdsetting viktig for å ha lyst til sex.

Så fint at dere vil bruke familiekontoret til å komme videre.

Mens dere venter på time der, kan dere gjøre noe selv mht. intimitet og nærhet.

Forsøk å lage til noe dere liker, en middag, kanskje et kinobesøk eller en tur. Liker du å bli massert. Be mannen din massere deg (ligg gjerne med magen ned) og kjenn at det er godt å bli tatt på. Gjør det samme med han. Det innebærer ikke samleie men bare å bli strøket på og kjenne godhet mot hud fra hverandre.

Lykke til!

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon ved familiekontor eller hos lege.

Med