Keisersnitt

[Gjest asiangirl]

Jeg er en jente på 25 år som veldig gjerne vil bli gravid. Men jeg er livredd for å føde og det hindrer meg i å bli gravid. Kan jeg kreve å få keisersnitt? Jeg er asiatisk med en norsk mann og har hørt at asiatere har mindre hode og at derfor er ikke asiatiske kvinner skapt til å føde norske barn. Stemmer dette?

[tiptop]

Det å føde er ikke så vondt som du skal ha det til! jeg er trossalt 16 år gammel og fødte nesten helt normalt! De tok han ut med vakum, det er verre enn vanlig fødsel. Tror ikke du kan kreve keisersnitt. Men du kan få bedøvelse i ryggen,Da blir du lam fra underlivet og ned og kjenner ingenting:) det heter epidural eller noe sånt:)

[Gjest snakk med legen]

Snakk med legen din. Det finnes et eget senter på ullevål (og sikkert andre steder i landet) for kvinner med fødselsangst.

Bekkenet ditt kan måles, både før svangerskap, og før fødsel når man ser hvor stort fosteret er.

Er bekkenet ditt for smalt i forhold til babyen, forløses du med keisersnitt.

Du kan ikke fritt "bestille" keisersnitt, men du og legen din finner sammen ut hva som er best og tryggest for babyen og deg.

[jubalong70]

Jeg vet ikke noe om det med hodestørrelse og etnisk bakgrunn. Men det å føde er ikke så ille som man kan få inntrykk av. Nå har jeg fått et barn ved keisersnitt (pga seteleie) og så har jeg født 2 barn etterpå.

Skulle jeg mot formodning ha flere barn ville jeg ha født vanlig.

Det er selvsagt vondt å føde et barn. Riene som skal til for å åpne livmorhalsen er vonde. Men det finnes smertelindring som mange mener er effektive (epidural). Jeg har ikke prøvd det.

Jeg brukte akupunktur og var veldig fornøyd med det.

Et keisersnitt kan virke som en lettvindt løsning, men det er ikke det. Det er en stor operasjon med store sjanser for komplikasjoner for både mor og barn.

Barn født med keisersnitt har større sjanse for å få allergier og astma også.

Jeg synes du skal snakke med en god jordmor eller lege. Det er hos noen muligheter for å få keisersnitt pga angst for fødsel. Men de fleste ønsker å ha endel samtaler med deg først.

[Gjest asiangirl]

Tusen takk for gode svar. Det hjalp litt. Er fortsatt livredd for å føde, men er alikevel litt mer rolig=)

[Gjest prust]

Tusen takk for gode svar. Det hjalp litt. Er fortsatt livredd for å føde, men er alikevel litt mer rolig=)

Jeg har tre barn.

Førstemann ble født vaginalt. Langvarig fødsel, endte med vakuum. Slitsomt, men fantastisk da han kom ut. Kom meg fort etterpå.

Andre fødsel endte i akutt keisersnitt. Ikke noe særlig god opplevelse. Kunne ikke løfte mer enn 4-5 kilo før seks uker etter fødsel (f.eks. vogna).

Tredje fødsel var planlagt keisersnitt. Da gikk gynekologen på sykehuset nøye gjennom journalene fra de to andre fødslene, målte fosterets størrelse og mitt bekken, så på min fødselsvekt og farens fødselsvekt (vi var ganske store begge to) og konkluderte med at det beste for oss var keisersnitt. Denne fødselen var rolig og oversiktelig, mye bedre enn akutt keisersnitt - men det tok enda lenger tid å komme seg etter fødselen. Kunne ikke løfte før etter åtte uker :-(

Nå skal vi ikke ha flere barn. Hvis jeg hadde kunnet velge tredje gangen, ville jeg ha valgt vaginal fødsel. Det sa jeg ogaå til legen, men hun mente det beste i vårt tilfelle var kesersnitt.

Snakk med jordmor og be om henvisning til gynekolog. Bare å snakke om det og få informasjon kan hjelpe mye på angsten for å føde!

[mumitrollet]

Ikke vet jeg, men jeg er nokså liten og klarte å føde en sønn på nesten 5 kg på naturlig vis.

[Gjest printa]

Hei, jeg hadde det akkurat slik som jeg. Jeg var dødsredd for å føde, normalt.

Jeg snakket med legen min om det. Og dette begynte jeg med ved første legebesøk. Etterhvert som legen min skjønte at jeg mente alvor, skrev hun en henvisning til sykehuset, der jeg fikk snakke med jordmor under fire øyne.

Selv hvor mye hun snakket om div. seng med bøyler, badekar, rier, og fødsel, så greide ikke det å døyve min redsel.

Det endte med at jeg fikk keisersnitt 14 dgr før, termin.

Legen sa at det viktigste du kan gjøre i en slik angstsituasjon er å begynne tidlig å snakke med lege og sykehus, og forberede de på at - du, ikke under noen omstendighet har tenkt å føde normalt.

Det nytter liksom ikke å komme med et slik ønske når du er åtte mnd på vei. Så selv om magen din ikke vises enda, så snakk om din redsel.

[Gjest asiangirl]

Hei, jeg hadde det akkurat slik som jeg. Jeg var dødsredd for å føde, normalt.

Jeg snakket med legen min om det. Og dette begynte jeg med ved første legebesøk. Etterhvert som legen min skjønte at jeg mente alvor, skrev hun en henvisning til sykehuset, der jeg fikk snakke med jordmor under fire øyne.

Selv hvor mye hun snakket om div. seng med bøyler, badekar, rier, og fødsel, så greide ikke det å døyve min redsel.

Det endte med at jeg fikk keisersnitt 14 dgr før, termin.

Legen sa at det viktigste du kan gjøre i en slik angstsituasjon er å begynne tidlig å snakke med lege og sykehus, og forberede de på at - du, ikke under noen omstendighet har tenkt å føde normalt.

Det nytter liksom ikke å komme med et slik ønske når du er åtte mnd på vei. Så selv om magen din ikke vises enda, så snakk om din redsel.

Det va godt å høre andre i min situasjon. Jeg har skikkelig angst for å føde, men er redd at jeg ikke skal bli tatt på alvor. følte du noen gang at legene ikke trodde på deg at du faktisk var så redd? Måtte du diskutere å krangle deg frem?

[Gjest printa]

Det va godt å høre andre i min situasjon. Jeg har skikkelig angst for å føde, men er redd at jeg ikke skal bli tatt på alvor. følte du noen gang at legene ikke trodde på deg at du faktisk var så redd? Måtte du diskutere å krangle deg frem?

Hei ja. Jeg har vært gjennom det, og vet hva jeg snakker om.

Jeg gikk først til fastlegen min og la frem problemet. Da jeg begynte å gå til jordmor, fikk jeg det for meg at hun snakket imot mitt ønske, i stedet for å finne en løsning på det.

Det endte med at jeg ikke oppsøkte jordmoren mer, siden hun kun var interessert i å snakke om fødsel, og det var ikke jeg.

Legen min ga meg time på sykehuset, der jeg fikk se meg rundt på føden, men det ga bare mer næring til min angst.

Legen min og jeg snakket mye om dette, etter besøket. Heldigvis har jeg en veldig hyggelig og forståelsesfull kvinnelig fastlege.

Jeg fikk ny time på sykehuset, der jeg fikk snakke med jordmor. Og den jordmoren var ikke så interessert i å høre på mine argumenter. Så jeg sa det som det var: (veldig dramatisk) men jeg hadde vært truende til det. "Om dere ikke skjærer, så skjærer jeg selv"!

Det fikk henne til å reagere. Hun tilkalte da en fødselslege, som jeg presenterte den samme historien for - altså den dramatiske. Og han sa: "klart du skal få keisersnitt!"

I samråd med meg avtalte vi at jeg skulle komme inn 14 dager før termin, og da skulle jeg få ungen min. Da ble jeg veldig glad og lettet, men jordmoren ble veldig sur på han legen, men det var ikke mitt problem!.

Det er min historie - men jeg oppfordrer deg på det sterkeste å starte prosessen tidlig. Og du skal ikke være "bukke og nikke" til alle argumentene,

Du må være fast bestemt på hva du vil, ellers kjører de over deg med sine konservative argumenter om at naturlig fødsel er det beste, for alle.

Jeg angrer ikke en dag på mine valg, og jeg mener bestemt at jeg ikke har gått glipp av noe!

Stå på, du greier det skal du se!

[Gjest Mom33]

Jeg har bare hatt keisersnitt (ett akutt, et halv-haste-snitt og et planlagt), og jeg skulle gjerne gitt høyre arm for å få føde vaginalt!

Ikke fordi jeg har hatt så store smerter, men fordi selve inngrepene ikke har vært noe særlig. Og som en annen påpeker, tida etterpå er veldig tungvint i og med at man ikke kan løfte.

Tredje gangen fikk jeg hematom i såret, DET var vondt! En fødsel varer gjennomsnittelig ett døgn (?) fra første til siste ri, mens hematomet varte i 4-5 dager.

Bare sånn eksempelvis, så du ikke skal begynne å tenke at "keisersnitt er smertefritt og fort gjort".

Når du oppsøker lege/jordmor, så er mitt råd at du hører etter hva de sier og snakker om. Det KAN jo hende at de kan jobben sin? Å være bastant sikker på at man vet det beste selv er ikke nødvendigvis den måten man kommer videre på...

Lykke til!

[nurel]

Det å føde er ikke så vondt som du skal ha det til! jeg er trossalt 16 år gammel og fødte nesten helt normalt! De tok han ut med vakum, det er verre enn vanlig fødsel. Tror ikke du kan kreve keisersnitt. Men du kan få bedøvelse i ryggen,Da blir du lam fra underlivet og ned og kjenner ingenting:) det heter epidural eller noe sånt:)

Jeg fikk planlagt keisersnitt grunnet fødselsangst. Hadde to samtaler på KK først.

Første gang var legen innstillt på å gi meg nesten hvilken som helst garantier i forhold til smertelindring og hvem som skulle få være på fødestuen osv osv.

Jeg skrev tilbake og sa at jeg ikke var beroliget. Fikk ny time, og da sa en annen lege at keisersnitt var en god løsning for meg. Og når det først var bestemt, var de veldig velvillige, og sa at et planlagt keisersnitt medførte oftest langt færre komplikasjoner enn en vanlig fødsel. Da de ville ha meg fra det, var det mer dommedagsskremsler de kom med.

Keisersnittet var en fin opplevelse 10 dager før termin. Jeg hadde lite smerter i etterkant, og ville uten tvil ha valgt det samme igjen om jeg skulle hatt flere.

Lykke til!

[Gjest individuelt også her]

Jeg har bare hatt keisersnitt (ett akutt, et halv-haste-snitt og et planlagt), og jeg skulle gjerne gitt høyre arm for å få føde vaginalt!

Ikke fordi jeg har hatt så store smerter, men fordi selve inngrepene ikke har vært noe særlig. Og som en annen påpeker, tida etterpå er veldig tungvint i og med at man ikke kan løfte.

Tredje gangen fikk jeg hematom i såret, DET var vondt! En fødsel varer gjennomsnittelig ett døgn (?) fra første til siste ri, mens hematomet varte i 4-5 dager.

Bare sånn eksempelvis, så du ikke skal begynne å tenke at "keisersnitt er smertefritt og fort gjort".

Når du oppsøker lege/jordmor, så er mitt råd at du hører etter hva de sier og snakker om. Det KAN jo hende at de kan jobben sin? Å være bastant sikker på at man vet det beste selv er ikke nødvendigvis den måten man kommer videre på...

Lykke til!

... og begge mine keisersnitt var helt problemfrie etterpå, jeg var mye piggere enn de som hadde født normalt . Så også her er det individuelt.

De dro meg ut av senga samme dag, tok smertestillende tabletter de tre første dagene ellers ingen smerter, var hjemme fra sykehuset etter 5 og 4 dager.

Ved keisersnitt nr. to ville jeg gjerne prøve å føde vaginalt, men hjertelyden på babyen falt med en gang riene startet (v/drypp, de skulle teste babyen), så det var ingen vei utenom.

Men somsagt, helt fin i form etter begge keisersnittene.

[tiptop]

Jeg fikk planlagt keisersnitt grunnet fødselsangst. Hadde to samtaler på KK først.

Første gang var legen innstillt på å gi meg nesten hvilken som helst garantier i forhold til smertelindring og hvem som skulle få være på fødestuen osv osv.

Jeg skrev tilbake og sa at jeg ikke var beroliget. Fikk ny time, og da sa en annen lege at keisersnitt var en god løsning for meg. Og når det først var bestemt, var de veldig velvillige, og sa at et planlagt keisersnitt medførte oftest langt færre komplikasjoner enn en vanlig fødsel. Da de ville ha meg fra det, var det mer dommedagsskremsler de kom med.

Keisersnittet var en fin opplevelse 10 dager før termin. Jeg hadde lite smerter i etterkant, og ville uten tvil ha valgt det samme igjen om jeg skulle hatt flere.

Lykke til!

ok:) men det er jo bra for deg:) lykke til da:) klem