Oppvekst i et fargerikt fellesskap

[mariamamma]

Vi flyttet for 1 1/2 år siden til Oslos ytterste østkant. For mange et sted med kun negative fortegn. For mange en ghetto med kun innvandrere. Men her bor faktisk 128 nasjoner sammen i et fargerikt og fredlig fellesskap.

Det mange ikke vet er at dette er et helt unikt sted å bo. Her bor mennesker fra alle verdenshjørner. Vi lærer av hverandre og vi respekterer hverandre. Min datters beste venninne er muslim og fra Afrika. Min datter har aldri spurt hvorfor hun er mørk i huden, hvorfor de ikke spiser det samme som oss osv, hvorfor de ikke feirer jul like stort som oss. Om de tror på en annen gud har hun aldri sagt noe om, hun er bare opptatt av at hennes gud er en dame.

Her har vi gården rett ved, skogen rett bak huset, 20 min til stranden, gangveier overalt. Skoler som virkelig tar kulturforskjeller og rasisme på alvor, barnehager som lærer barna og respektere hverandre, fritidsklubber og engasjerte voksne som stiller opp på fritiden. Vi feirer ID, har kulturfestivaler med mat og underholdning fra alle de representative kulturene.

Her lærer man å leve vegg i vegg og bli kjent med menneskene bak kultur og religion. I vår oppgang bor det mennesker fra 10 ulike nasjoner. Barna leker sammen. Vi voksne har et fantastisk samhold, og her deler vi kaker, norsk mat, eksotisk mat osv når vi har noe til overs eller vil glede noen.

Vet ikke hvor interressant det er for dere å lese dette, men i disse turbulente dager er jeg virkelig glad for at jeg har lært så mange kulturer å kjenne. Og ikke minst - å se verdien av å la vår datter oppleve at vi voksne ikke dømmer andre pga annen religion eller hudfarge.

Barn er fargeblinde eller kanskje man heller skal si fargerike. Jeg er så glad for at mitt barn får vokse opp i et fargerikt fellesskap og se at mennesker på tvers av religion og kultur faktisk klarer å leve sammen i harmoni.

Bare noen tanker fra meg ;o)

[Prozak]

Det er selvfølgelig mulig, det du beskriver. Men det er komplekst, spesiellt hvis vi snakker om på nasjonalt/internasjonalt nivå. Singapore er vel et eksempel på et land som klarer å holde fred og relativ harmoni mellom flere kulturer og religioner - men på bekostning av et fritt samfunn.

"..........................................."

[kaffepiken]

Vi bor også på østsiden av byen. Jeg har ikke fullt så god oversikt over antall nasjonaliteter som deg (imponert!) men det er mange.

Trives her og har ikke opplevd noe negativt med at det er så mange med forskjellig kulturell og religiøs bakgrunn. Det er rolig og familievennlig her, og masse barnefamilier. Folk er hyggelige!

Ungene blir litt "fargeblinde", ja

Et eksempel:

Sønnen min på 5 fortalte til en tante at hans beste venn heter .. la oss kalle ham Omar. Tante (som kommer fra bygda) smiler med hodet på skakke og spør: jasså, hvilket land kommer han fra da? Hvorpå sønnen min ser fullstendig uforstående på henne og sier: Norge så klart. Han er jo naboen min! Tante så litt flau ut... )

[Gjest kinamamsen]

Det er nesten så jeg er misunnelig jeg. Jeg som bor i Bærum øst kan gå rundt en hel dag utendørs uten at jeg ser noen som ikke har lyst hår og blå øyne. Siden jeg har to døtre som er født i et annet land så har jeg et fargerikt innslag hjemme. På skolen de går, med over 500 elever, tror jeg det er max 10 nasjoner representert, og de fleste er europeiske. Jeg savner et mer fargerikt fellesskap. Det gir viktig læring og innsikt i andres religion og kultur. Selv om dette er et lite lokalt samfunn der du bor så er det gått å høre at det fungerer i praksis - det å leve i fred og harmoni med hverandre.

[Gjest litchi]

Det er selvfølgelig mulig, det du beskriver. Men det er komplekst, spesiellt hvis vi snakker om på nasjonalt/internasjonalt nivå. Singapore er vel et eksempel på et land som klarer å holde fred og relativ harmoni mellom flere kulturer og religioner - men på bekostning av et fritt samfunn.

"..........................................."

Det er komplekst, men vi er nødt til å finne gode løsninger for vårt flerkulturelle samfunn uansett. Og det er kun spørsmål om tid før slike fargerike miljøer sprer seg til hele landet, og ikke bare blir en Oslo Øst - utfordring.

Jeg bor også i Oslo Øst, og deler for øvrig mange av mariamammas tanker og opplevelser rundt det,

[Gjest GA]

Jepp, hadde det bare vært sånn flere steder...

Denne har jeg fortalt før, her inne men den er verdt en reprise:

Min søster bor på Tøyen, og sønnen min (3 år da) var på besøk.

(Det hører med til historien at vi på det tidspunktet hadde en familie fra Afghanistan boende på hybel hos oss, han hadde på det tidspunktet akkurat fått familiegjenforening, og hadde 4 småbarn + kona boende hos seg på den bittelille hybelen mens de venta på ny leilighet fra kommunen.)

Tante og nevø møter en familie på tur langs botanisk hage og guttungen utbryter lykkelig: "SE tante! Der er det hybelboere!!!" Tanta knakk jo helt sammen av latter, og vi måtte ta en liten prat med guttungen, hehe...

[mariaflyfly]

Flott innlegg.

[Gjest Mr. Pusten]

Ikke alle som ser det positive ved det, tydeligvis:

http://oslopuls.no/nyheter/article1217711.ece

[Gjest LucySky]

Det er komplekst, men vi er nødt til å finne gode løsninger for vårt flerkulturelle samfunn uansett. Og det er kun spørsmål om tid før slike fargerike miljøer sprer seg til hele landet, og ikke bare blir en Oslo Øst - utfordring.

Jeg bor også i Oslo Øst, og deler for øvrig mange av mariamammas tanker og opplevelser rundt det,

Smask! for en påminnelse i onde tider.

[mariamamma]

Det er nesten så jeg er misunnelig jeg. Jeg som bor i Bærum øst kan gå rundt en hel dag utendørs uten at jeg ser noen som ikke har lyst hår og blå øyne. Siden jeg har to døtre som er født i et annet land så har jeg et fargerikt innslag hjemme. På skolen de går, med over 500 elever, tror jeg det er max 10 nasjoner representert, og de fleste er europeiske. Jeg savner et mer fargerikt fellesskap. Det gir viktig læring og innsikt i andres religion og kultur. Selv om dette er et lite lokalt samfunn der du bor så er det gått å høre at det fungerer i praksis - det å leve i fred og harmoni med hverandre.

Et lite lokalsamfunn kan man kanskje ikke kalle det... Hvertfall ikke lite. Her bor det 32.000 mennesker!

Bærum øst, ja. Det var der jeg vokste opp det. Da jeg var barn var mamma hjemmeværende og vi hadde et dagbarn som var mulatt. Det var intet vanlig syn den gang, nei.

Nei lenge leve det fellesskap vi har her ute. Vi har lært så uendelig mye om ulike kulturer og bedre sted å bo skal en lete lenge etter.

Bare så synd med den konstant negative vinklingen i media....

[Gjest liede]

Bra innlegg! En sånn innstilling er det alt for få som har.

Min erfaring er likevel at det er mye enklere å være barn i et slikt miljø enn ungdom/voksen.

Jeg vokste opp i med hyppig bruk av sanger som "noen barn er brune", "små barn av regnbuen" og "Jorden snurrer rundt og rundt". Det ble virkelig terpet på dette med aksept av alle mennesker uansett kjønn og nasjonalitet. Var veldig sjalu på innvandrerjenter pga de fine klærne og armbåndene de hadde.

I ungdomstiden opplevde jeg dessverre liten aksept i miljø der etniske nordmenn var minoriteten. Jeg var "potet" og hore... De venninnene jeg beholdt er nå gift med menn de ble forlovet med i ung alder. Vi har for tiden liten kontakt. Teori og praksis er dessverre to forskjellige ting. Fordommer går nok begge veier.

Håper verden har forandret seg! Holdningen din er i alle fall et viktig steg i riktig retning.

[mariamamma]

Bra innlegg! En sånn innstilling er det alt for få som har.

Min erfaring er likevel at det er mye enklere å være barn i et slikt miljø enn ungdom/voksen.

Jeg vokste opp i med hyppig bruk av sanger som "noen barn er brune", "små barn av regnbuen" og "Jorden snurrer rundt og rundt". Det ble virkelig terpet på dette med aksept av alle mennesker uansett kjønn og nasjonalitet. Var veldig sjalu på innvandrerjenter pga de fine klærne og armbåndene de hadde.

I ungdomstiden opplevde jeg dessverre liten aksept i miljø der etniske nordmenn var minoriteten. Jeg var "potet" og hore... De venninnene jeg beholdt er nå gift med menn de ble forlovet med i ung alder. Vi har for tiden liten kontakt. Teori og praksis er dessverre to forskjellige ting. Fordommer går nok begge veier.

Håper verden har forandret seg! Holdningen din er i alle fall et viktig steg i riktig retning.

Å ja, fordommer går begge veier. Trist det du opplevde som ungdom. Jeg forstår hva du mener. Jenta vår er nå 5 år og for henne er det helt perfekt å vokse opp her. Derimot er vi ikke så sikre når ungdomstiden kommer. Det får tiden vise.

Vi voksne har hvertfall erfart at ved å vise storsinn og aksept ikke minst for ungdommene her, får vi dette igjen.

[Gjest liede]

Å ja, fordommer går begge veier. Trist det du opplevde som ungdom. Jeg forstår hva du mener. Jenta vår er nå 5 år og for henne er det helt perfekt å vokse opp her. Derimot er vi ikke så sikre når ungdomstiden kommer. Det får tiden vise.

Vi voksne har hvertfall erfart at ved å vise storsinn og aksept ikke minst for ungdommene her, får vi dette igjen.

Det er helt sikkert den storsinnetheten og åpenheten mine bekjente aldri hadde opplevd. "Det finnes ikke ondskap, bare uvitenhet".