40-års krise?

[Gjest deppa i dag]

Hvorfor er det så viktig å ha hatt så mange sex-parnere?

Vi ble sammen tidlig, 16 og 18 år.Er gift og har 2 barn sammen. Mannen min har vel kommet i en litt tidlig 40-års krise.(han er 32). Han føler han har opplevd for lite i livet(les:hatt for få damer).

Vi har nesten gått fra hverandre fordi han vil ha full frihet til å gjøre akkurat som han vil. Gresset ser mye grønnere ut på andre siden av gjerdet tydeligvis.

Han har tilogmed sagt at han har vurdert å være utro bare for å ha gjort det, for å se om han roer seg etterpå.Jeg synes det er veldig vanskelig å stole på han da, men da sa han at jeg ikke kan stole på han.

Veldig lett å ikke gå rundt å være mistenksom hele tiden da....

Han sier at han elsker meg, men at han er veldig usikker på hva han vil.Men at han ikke har lyst til å gå fra meg. (Man vet jo hva man har, men ikke hva man får) Han er redd han skal angre livet av seg etter en stund.

Veldig forvirrende!

Jeg føler meg som en venteplass som han bare har til han får bestemt seg, eller finner noe bedre. Jeg føler meg uønsket og lite verdt. Jeg går rundt med gråten i halsen og mistroen på topp hele tiden. Prøver ikke å vise det for da blir jeg bare "masekjerring" .

Dette ble litt rotete, men hvor lenge skal jeg finne meg i å ha det slik?

Kommer han noen gang til å roe seg?

Eller er det bare et spørsmål om tid før vi er dømt?

Hvorfor ikke jeg bryter ut?

Jeg elsker han jo og håper i det lengste at det skal ordne seg.Kanskje jeg bare er dum...

[kaffepiken]

Han må jo ta et valg. Og du må gjøre det helt klart for ham at han ikke kan regne med å få både i pose og sekk.

Jeg hadde helt klart ikke holdt ut med en sånn vinglepetter.

[Goliath]

Det er en svært vanskelig situasjon dere har kommet i, og jeg forstår din frustrasjon og fortvilelse meget godt.

Presser du han for hardt, så risikerer du å måtte ta det valget at forholdet ikke lenger kan fortsette - eller han tar det for deg.

Lar du være, så risikerer du at han gjør noe som du finner utilgivelig - og forholdet tar slutt av den grunn.

Uansett kan det se ut til at det må skje noe "drastisk" før dere kommer dere videre - sammen eller hver for dere.

Kanskje finner dere uansett sammen igjen - etter nye erfaringer.

Men å fortsette i noen særlig tid slik dere har det nå tror jeg blir meget vanskelig - for dere alle.

[Gjest Pjoltergjest]

Regner med at det ikke manglet på advarsler da dere bygget et langsiktig forhold på basis av et tenåringskjæresteforhold?

Sjansen for at en, eller begge i et forhold innledet i tenårene, havner i den fasen din mann er nå, er ganske stor.

Sikkert kjipt for deg, som ikke har kommet i samme fasen som han enda.

[Gjest Gresset]

Dessverre er det få tenåringsforhold som varer resten av livet. Han får nå bestemme seg om han vil være gift eller singel. Man kan ikke få begge deler.

[Gjest Thhhhea]

Dette var som å lese om meg selv, og jeg blir fryktelig irritert over de negative kommentarene skrevet inn tidl her når det gjelder tenåringsforhold og at de ikke varer! Ser man på statistikken i dag er det nesten ingen forhold som varer - tenåringsforhld eller ikke!

Uansett, har vært gift i flere år og samme problematikken har vært oppe til debatt. Hører med til historien at dette var et tema allerede i starten av 20åra nnår samborskap, bilkjøp osv ble aktuelt(ble sammen som 18åringer). Han klarte aldri å bestemme seg, med forklaringen at han var "redd for å ende opp som en bitter 40åring). Det haglet en god stund før jeg oppdaget at han hadde noe på gang med en arbeidskollega (ikke utroskap med sex inn i bildet, men flørting, cafebesøk osv). Greit, jeg hadde kanskje vært for "svak" tidl med tanke på at jeg hadde vært hos han til tross for usikkerhet osv, men dette var nok. Jeg kasta han ut, hylte, skrek, ropte - ja, skikkelig sånn man ser på tv.

Han kom krypende tilbake, og da var det hans tur til å grine. For å gjøre en lang historie kort: du vet ikke hva du har før man mister det!!

Jeg er fortsatt gift - har det supert. Syns bare det er en fordel at vi har vært sammen så lenge. Vørt flinke til ha egne liv, men vi kjenner jo hverandre så godt og vært sammen i så mange faser av livet.

Og når sexlivet begynner å bli kjedelig og fantasiløst: det er noe som heter kondomeriet: der har de masse stilig, både lukter, smaker, leker og klesplagg

Lykke til!

[Gjest moldova]

Dette var som å lese om meg selv, og jeg blir fryktelig irritert over de negative kommentarene skrevet inn tidl her når det gjelder tenåringsforhold og at de ikke varer! Ser man på statistikken i dag er det nesten ingen forhold som varer - tenåringsforhld eller ikke!

Uansett, har vært gift i flere år og samme problematikken har vært oppe til debatt. Hører med til historien at dette var et tema allerede i starten av 20åra nnår samborskap, bilkjøp osv ble aktuelt(ble sammen som 18åringer). Han klarte aldri å bestemme seg, med forklaringen at han var "redd for å ende opp som en bitter 40åring). Det haglet en god stund før jeg oppdaget at han hadde noe på gang med en arbeidskollega (ikke utroskap med sex inn i bildet, men flørting, cafebesøk osv). Greit, jeg hadde kanskje vært for "svak" tidl med tanke på at jeg hadde vært hos han til tross for usikkerhet osv, men dette var nok. Jeg kasta han ut, hylte, skrek, ropte - ja, skikkelig sånn man ser på tv.

Han kom krypende tilbake, og da var det hans tur til å grine. For å gjøre en lang historie kort: du vet ikke hva du har før man mister det!!

Jeg er fortsatt gift - har det supert. Syns bare det er en fordel at vi har vært sammen så lenge. Vørt flinke til ha egne liv, men vi kjenner jo hverandre så godt og vært sammen i så mange faser av livet.

Og når sexlivet begynner å bli kjedelig og fantasiløst: det er noe som heter kondomeriet: der har de masse stilig, både lukter, smaker, leker og klesplagg

Lykke til!

Sitat:

"Og når sexlivet begynner å bli kjedelig og fantasiløst: det er noe som heter kondomeriet: der har de masse stilig, både lukter, smaker, leker og klesplagg ;)"

Problemet er vel at man IKKE ønsker å "leke" med en partner man ikke tenner på.

[Gjest moldova]

Dette var som å lese om meg selv, og jeg blir fryktelig irritert over de negative kommentarene skrevet inn tidl her når det gjelder tenåringsforhold og at de ikke varer! Ser man på statistikken i dag er det nesten ingen forhold som varer - tenåringsforhld eller ikke!

Uansett, har vært gift i flere år og samme problematikken har vært oppe til debatt. Hører med til historien at dette var et tema allerede i starten av 20åra nnår samborskap, bilkjøp osv ble aktuelt(ble sammen som 18åringer). Han klarte aldri å bestemme seg, med forklaringen at han var "redd for å ende opp som en bitter 40åring). Det haglet en god stund før jeg oppdaget at han hadde noe på gang med en arbeidskollega (ikke utroskap med sex inn i bildet, men flørting, cafebesøk osv). Greit, jeg hadde kanskje vært for "svak" tidl med tanke på at jeg hadde vært hos han til tross for usikkerhet osv, men dette var nok. Jeg kasta han ut, hylte, skrek, ropte - ja, skikkelig sånn man ser på tv.

Han kom krypende tilbake, og da var det hans tur til å grine. For å gjøre en lang historie kort: du vet ikke hva du har før man mister det!!

Jeg er fortsatt gift - har det supert. Syns bare det er en fordel at vi har vært sammen så lenge. Vørt flinke til ha egne liv, men vi kjenner jo hverandre så godt og vært sammen i så mange faser av livet.

Og når sexlivet begynner å bli kjedelig og fantasiløst: det er noe som heter kondomeriet: der har de masse stilig, både lukter, smaker, leker og klesplagg

Lykke til!

Skilsmissestatistikken viser at det er 65 % større sjanse for at et ekteskap bygget på et tenåringsforhold, ender i skilsmisse, sett i forhold til ekteskap inngått av par i alder snittalder 28 år.Det kan vel hende at det blant 28-årige brudepar også finnes forhold som startet i tenårene, da.

Har dessverre ingen link, men leste det et sted.

[Gjest alive&kicking]

Du er ikke dum da. Det må du i alle fall slutte å tenke. Jeg bandt meg i ung alder. Har vært samboer i mer enn 15 år og har bare hatt denne ene partneren. Jeg tenker ofte at jeg skulle ha hatt flere, men hvorfor det? Det spiller jo ingen rolle egentlig. Det er bare at jeg nesten føler meg unormal som har slått meg til ro med den første og beste. Likevel; det er langt mellom å tenke og å gjøre. Man kan se men ikke røre. Jeg flørter, men stopper der. Da synes jeg det er greit.For man flørter vel litt uansett?

[Gjest Gresset]

Dette var som å lese om meg selv, og jeg blir fryktelig irritert over de negative kommentarene skrevet inn tidl her når det gjelder tenåringsforhold og at de ikke varer! Ser man på statistikken i dag er det nesten ingen forhold som varer - tenåringsforhld eller ikke!

Uansett, har vært gift i flere år og samme problematikken har vært oppe til debatt. Hører med til historien at dette var et tema allerede i starten av 20åra nnår samborskap, bilkjøp osv ble aktuelt(ble sammen som 18åringer). Han klarte aldri å bestemme seg, med forklaringen at han var "redd for å ende opp som en bitter 40åring). Det haglet en god stund før jeg oppdaget at han hadde noe på gang med en arbeidskollega (ikke utroskap med sex inn i bildet, men flørting, cafebesøk osv). Greit, jeg hadde kanskje vært for "svak" tidl med tanke på at jeg hadde vært hos han til tross for usikkerhet osv, men dette var nok. Jeg kasta han ut, hylte, skrek, ropte - ja, skikkelig sånn man ser på tv.

Han kom krypende tilbake, og da var det hans tur til å grine. For å gjøre en lang historie kort: du vet ikke hva du har før man mister det!!

Jeg er fortsatt gift - har det supert. Syns bare det er en fordel at vi har vært sammen så lenge. Vørt flinke til ha egne liv, men vi kjenner jo hverandre så godt og vært sammen i så mange faser av livet.

Og når sexlivet begynner å bli kjedelig og fantasiløst: det er noe som heter kondomeriet: der har de masse stilig, både lukter, smaker, leker og klesplagg

Lykke til!

Det er fakta fra virkeligheten som viser at tenåringsforhold varer sjeldent, og gjør de det er det ofte av gammel vane og frykt for det ukjente.Du sier du har det supert i forholdet, men det er ikke sikkert din mann mener det samme. Vi har alle forskjellig krav til livsstandard. Det er forskjell på et givende forhold og et forhold av gammel vane.

[mil1365380270]

Ikke legg fokus på når dere traff hverandre, ser noen dømmer dere nord og ned på bakgrunn av noe statistikk. Det er så totalt uvesentlig, alle kan få det sånn dere har det nå.

"Alle" vurderer forholdet fra tid til annen. Mannen din legger vekt på antall partnere. Tror det er noe han klamrer seg til oppe i hodet sitt, en realistisk vurdering av situasjonen fra hans side, ville gjort at han visste det ikke var løsningen.

Ok, så kan han ha sex med tre til f.eks, hva forandrer det? Bortsett fra at du er borte, da... Hvis han ikke vil ha ny kjæreste, er den sexen han lengter etter bare noen små minutter, alt annet er det samme.

Jeg synes det høres ut som han er lei livet sitt, og du lar hans ville tankespinn få plass i forholdet deres. Tror du gjør en stor feil der, han later jo ikke til å ha bremsene på, bare tester og tester ut tankene, kjenner på dem og lar de modnes. Uten å bli stilt til ansvar, for du setter ikke ned foten.