Er jeg en dårlig venn?

[Zingara]

Jeg har snudd ryggen til min beste vennine gjennom mange år.

Hun har så mange psykiske problemer, i tillegg til spiseforstyrrelser og alkoholproblemer. Jeg har prøvd å gjøre det jeg kan for henne, men det blir stadig verre. Ikke kan jeg stole på henne heller lengre, hun lyger, og skylder ting på andre (deriblant meg) for å redde sitt eget skinn.

Resultatet er som sagt at jeg ikke vet hvor jeg har henne lengre, og ikke minst har hennes problemer begynt å tære på meg selv, jeg blir helt dårlig av å se hvordan hun forfaller så nå følte jeg ikke jeg hadde annet valg enn å snu ryggen til henne. Jeg har sagt at hun kan ta kontakt selv hvis hun vil, men jeg kommer ikke til å oppsøke henne.

En del bekjente av oss syns nå jeg er en dårlig venn selfølgelig,

Hva ville dere gjort?

Velger å være anonym nå.

[Zingara]

æsj, så ble jeg ikke anonym likevel...

jaja, det får våge seg

[Gjest Nittnitt]

Anonym? Du har da skrevet maange innlegg med det nicket før? Ikke skjønner jeg hvorfor du skulle velge å være mer anonym nå, for det er vel ikke mulig?

[Zingara]

Anonym? Du har da skrevet maange innlegg med det nicket før? Ikke skjønner jeg hvorfor du skulle velge å være mer anonym nå, for det er vel ikke mulig?

Nei, var litt for rask på labben å glemte å skifte nick.

[Gjest En pårørende]

En alkoholiker vil alltid lyve, hun er avhengig av et rusmiddel og _det_ er hennes beste venn.

Derfor vil hun gjøre alt (lyve, være falsk osv) for å skaffe seg nok drikke.

Rusmiddelet (og spiseforstyrrelsene) styrer hennes liv.

Det beste er at hun blir lagt inn for behandling, men da må hun være motivert selv.

Gi henne beskjed om at du stiller opp om hun frivillig går med på behandling nå, i motsatt fall kutter du kontakten.

Orker du ikke, så orker du ikke, du må overleve selv også.

Jeg har en bekjent i samme situasjon, vi pårørende må lære å ta hensyn til oss selv.

[Zingara]

En alkoholiker vil alltid lyve, hun er avhengig av et rusmiddel og _det_ er hennes beste venn.

Derfor vil hun gjøre alt (lyve, være falsk osv) for å skaffe seg nok drikke.

Rusmiddelet (og spiseforstyrrelsene) styrer hennes liv.

Det beste er at hun blir lagt inn for behandling, men da må hun være motivert selv.

Gi henne beskjed om at du stiller opp om hun frivillig går med på behandling nå, i motsatt fall kutter du kontakten.

Orker du ikke, så orker du ikke, du må overleve selv også.

Jeg har en bekjent i samme situasjon, vi pårørende må lære å ta hensyn til oss selv.

Tusen takk for kloke ord!

Vi har allerede prøvd å få henne inn til behandling men hun nekter plent, forandrer hun mening med tiden skal jeg stille opp.

[Gjest jippi, jeg klarte å være anonym]

hadde gjort akkurat det samme som deg. Vi er ikke noen overmennesker. Iblant må vi si nok er nok!!. Jeg kan hjelpe, men det finnes en grense for meg også.

ikke ta på deg for mye. Du må gjerne bry deg, men sett grenser og overlat en del av problemene hennes til profesjonelle