Hadde du sagt det til venninna di?

[Gjest bør jeg si noe]

har en venninne som er veldig spesiell. Hun kler seg veldig spesielt, har veldig spesielle meninger og veldig vanskelg å sette i bås, for man skjønner ikke helt hvem hun er, For hun ønsker på en måte å være alle mulige slags personlighetstyper virker det som. både Budddist, og hindu, og ateist og kristen.

alt er motsetninger i livet hennes.

Jeg kjenner henne godt nå, men andre som treffer hnne har fortalt meg at de synes at hun var litt rar, og at de ikke forsto seg helt på henne.

Nå sliter hun veldig med studier og få venner. slik har det vært hele veien. At hun mistrives og skifter studie fordi hun ikke kommer overens med andre der. Det samme på jobb også

Dette blir jo veldig personlig, men jeg har en følelse av at folk får problemer med henne fordi hun er så veldig spesiell. Og at hun hadde glid lettere inn om hun hadde dempet seg, og ikke begynt å fortelle om seg selv og alle sine spesielle greier med en gang hun traff folk.

men hun har ikke spurt meg om råd. Jeg er så i tvil. Bør jeg ymte noe om det? Eller bør jeg holde kjeft og heller la henne gå til grunne?

[Gjest kroppogsjel]

Klarer du å si det på en måte som hun takler da? Har hun spurt direkte om du har tanker om hvorfor folk trekker seg unna?

Folk er som de er, de møter alltids noen likesinnede, men når man er spesiell tar det bare litt lenger tid.

[Gjest bør jeg si noe?]

Klarer du å si det på en måte som hun takler da? Har hun spurt direkte om du har tanker om hvorfor folk trekker seg unna?

Folk er som de er, de møter alltids noen likesinnede, men når man er spesiell tar det bare litt lenger tid.

hun har aldri spurt meg direkte om hva jeg tenker, eller spurt spørsmål om hvorfor det er sånn. Hun skylder mest på de andre, som ikke er så tolerante osv

Føler at det kanskje blir feil å komme med mine tanker når hun ikke stiller spørsmål om hva det kan være som gjør at hun får problemer med folk.

for mine tanker kan jo også være feil.

[Gjest kroppogsjel]

hun har aldri spurt meg direkte om hva jeg tenker, eller spurt spørsmål om hvorfor det er sånn. Hun skylder mest på de andre, som ikke er så tolerante osv

Føler at det kanskje blir feil å komme med mine tanker når hun ikke stiller spørsmål om hva det kan være som gjør at hun får problemer med folk.

for mine tanker kan jo også være feil.

Du ser jo ting som hun ikke ser. Samtidig er det jo vanskelig å være bastant å gi skikkelig gode råd her da.

Men går det an å prøve å få henne til å reflektere over egne uttalelser? Når hun kritiserer andre, å prøve å vri det litt tilbake med spørsmål som hvorfor hun tror de oppfatter henne slik etc. At du kan spørre om hun tenker over at de kanskje ikke er vant til at noen har så bestemte meninger om et tema, meninger som ikke er "gjengs" og kanskje derfor virker litt avskrekkende hvis hun er veldig påståelig? At hvis hun modererte seg litt mer innledningsvis så ville de kanskje hatt større sjanse til å forstå og respektere hva hun mener?

Kjenner jo ikke din venninne og hvordan hun tar kommentarer på sine utsagn. Bare noen tanker sånn i farten.

[Gjest togli]

En sånn venninne har jeg også!

Hun blir sett rart på av mange og har dermed ikke mange venner. Jeg synes derimot hun er en fascinerende person. Har alltid likt litt "rare" mennesker som får meg på masse snåle tanker. Det er så kjedelig at alle er like!

Forøvrig synes jeg alle må få ha sin egen personlighet. Du får bare fortsette å være en god (?) venninne, så kan resten av folka heller angre på alt de går glipp av ;-)