Hva gjør man når venner "spiser" en opp?

[Gjest føler meg spist opp]

har en venninne som sliter veldig mye nå. Problemet er at det nesten bare er meg ho henvender seg til. Føler at ho vil ha meg hele tiden.

Hun ringer meg på telefonen og er på gråten, hun sender sms til alle døgnets tider.

Jeg har veldig vondt av henne, men jeg har så vanskelig for å sette grenser for henne også, når hun er i en så fortvilt situasjon. Problemet er at jeg ikke kan avslutte samtalene for ho bare fortsetter og fortsetter og vil vite hva jeg synes og tenker hele tiden.

Jeg føler meg som en dårlig venn når jeg må være kort på telefonen og da får jeg sms etterpå om ho sa noe galt , eller om jeg er lei henne.

vil gjerne være en venn, men jeg føler meg bare veldig oppspist,da hun blir så intens. Har foreslått kirkens SOS og liknende men hun vil bare snakke med meg, fordi det bare er jeg som forstår ho,.

Hva skal jeg gjøre? Hvordan sette grenser uten at jeg blir en dårlig venn?

[jabbskråa]

Dette er vanskelig, en vil jo hverken miste eller såre sine venner. Det er tydelig at nettverket hennes er begrenset. Får håpe at det er for en stund og at det ikke er over lang tid. Du kan jo prøve å si at du for tiden har det litt travelt og kanskje ikke svarer på alle meldinger m m,....hvis ikke det hjelper må du sette grenser både for deg selv og henne.En god venn forsvinner ikke om du er ærlig....

[Gjest pekka]

Jeg har også opplevd det med venninne. Jeg ble så "forstyrret" at jeg omtrent bar problemene på samme måte som hun.

Jeg måtte snakke med ho. Ekkelt, men jeg forklarte nettop det at hennes liv ble mitt, at det ble for mye for meg. Jeg ba ho tenke mer selv og forstå at jeg også hadde et liv. Og faktisk så forstod ho da at ho måtte ta seg sammen.

Du må gjøre det nå før hun "spiser" deg opp. Venninner må kunne snakke ut.

[Gjest føler meg spist opp]

Jeg har også opplevd det med venninne. Jeg ble så "forstyrret" at jeg omtrent bar problemene på samme måte som hun.

Jeg måtte snakke med ho. Ekkelt, men jeg forklarte nettop det at hennes liv ble mitt, at det ble for mye for meg. Jeg ba ho tenke mer selv og forstå at jeg også hadde et liv. Og faktisk så forstod ho da at ho måtte ta seg sammen.

Du må gjøre det nå før hun "spiser" deg opp. Venninner må kunne snakke ut.

akkurat nå vet jeg ikke om ho kan tenke selvstendig. Tror ho er inne i en virkelig krise nå.

Er redd for at hvis jeg tar en alvorsprat nå, så tar ho det så tungt at ho ikke vil prate med meg mere.

Det er ikke det at jeg ikke vil høre hvordan ho har det, men jeg må få det i små posjoner om gangen. Ellers blir det for mye for meg. Jeg kan heller ikke besvare alle sms'er eller være den som alltid er der.

Jeg vil være en venn, men jeg kan ikke gå inn i terapeutrollen her.

[soleil]

Det beste du kan gjøre for venninna di er å si til henne at det hun sliter med er såpass komplisert at hun bør ta kontakt med helsevesenet..

Det må være andre og bedre måter du kan bidra på enn å være søplekasse for hennes problemer..

Om hun syns det er vanskelig å gå til legen så kan hun kanskje skrive et brev og fortelle hva hun sliter med.. Om du har mulighet og syns det er ok så kan du kanskje bli med til legen slik at ansvaret blir overført til de profesjonelle.

Det kan kanskje oppleves for henne som å bli avvist om du sier at hun må ta opp dette med legen sin, men på den annen side så er det viktig at du setter en grense og sier noe om hva slags rolle du skal ha i dette slik at hun ikke mister deg som venn.

[Gjest pekka]

akkurat nå vet jeg ikke om ho kan tenke selvstendig. Tror ho er inne i en virkelig krise nå.

Er redd for at hvis jeg tar en alvorsprat nå, så tar ho det så tungt at ho ikke vil prate med meg mere.

Det er ikke det at jeg ikke vil høre hvordan ho har det, men jeg må få det i små posjoner om gangen. Ellers blir det for mye for meg. Jeg kan heller ikke besvare alle sms'er eller være den som alltid er der.

Jeg vil være en venn, men jeg kan ikke gå inn i terapeutrollen her.

nei litt må du jo høre på henne, det du må er å få ho til å begrense seg dersom ikke ho vil at du også går dukken..... Er det ikke familie rundt henne? Kanskje du kan få ho til å snakke med de? lykke til...

[Gjest føler meg spist opp]

Det beste du kan gjøre for venninna di er å si til henne at det hun sliter med er såpass komplisert at hun bør ta kontakt med helsevesenet..

Det må være andre og bedre måter du kan bidra på enn å være søplekasse for hennes problemer..

Om hun syns det er vanskelig å gå til legen så kan hun kanskje skrive et brev og fortelle hva hun sliter med.. Om du har mulighet og syns det er ok så kan du kanskje bli med til legen slik at ansvaret blir overført til de profesjonelle.

Det kan kanskje oppleves for henne som å bli avvist om du sier at hun må ta opp dette med legen sin, men på den annen side så er det viktig at du setter en grense og sier noe om hva slags rolle du skal ha i dette slik at hun ikke mister deg som venn.

Kan ikke si at hennes problemer er såpass store at ho ikke kan snakke med venner om det heller. Det er vel heller en blanding av ulike problemer

Synes det blir litt for lettvint å si at hun skal ta kontakt med profesjonelle og ikke plage meg.

ringte en gang en nødhjelpstelefon pga stor angst og problemer etter et samlivsbrudd, og fordi jeg ikke ønsket å bry venner med dette. Og hva er det første jeg får spørsmål om " har du ikke noen venner som du kan dele dette med? Det er jo alltids bra å ha venner å prate med"

Oppsøker man profesjonelle så vil de også at man utvide nettverket sitt og prate med venner om det som plager en.

nei jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg nå...

Føler vel ikke at jeg blir brukt som en søppekasse akkurat, for ho spør også hvordan jeg har det. Men at dette blir så intens fra hennes side, det er det som gjør meg utslitt. Derfor kunne jeg ønske at ho kunne dele problemene sine på flere.

[frosken]

Det går an å forsøke å være tilgjengelig på en forutsigbar måte, men allikevel begrense omfanget.

Vær ærlig om hvordan dette oppleves for deg, og sett nok grenser til at du ikke ender med å trekke deg helt.

[Gjest Soundtrack]

Hun er rett og slett bare egoistisk. Regner med at hun aldri spør hvordan det er med deg?