hvordan er det å ha en kjæreste?

[Gjest johanna84]

Hvordan er det egentlig å ha en kjæreste? Hva er positivt, hva er negativt? Hvordan vil det være for en 21 års gammel jente å plutselig få seg type, når hun aldri har hatt dette før?

[Prozak]

Positivt: Noen å dele tilværelsen med, mer eller mindre. Dette innebærer utrolig mange detaljer jeg ikke nevner her :-)

Negativt: Ikke full frihet til å ha seg med de en måtte få lyst på.

For noen passer seriøse, monogame forhold bedre enn andre. Er man såpass ung som 21, så må man nok regne med å ha flere forsøk på langvarige forhold foran seg. Man møter sjelden noen man blir sammen med resten av livet i den alderen, selv om det selvfølgelig gjerne føles sånn med "den rette".

"............................................."

[Ugga Bugga]

Fordelen er å ha noen å dele tilværelsen med, som Prozak sier. Og man har noen å gjøre ting sammen med, lage middag med, gå på kino med, ha sex med, snakke med og dele gleder og sorger med.

Ulempen er at man har mindre frihet og man må ta mer hensyn.

[Gjest sjøstjerna]

Positivt: Noen å dele tilværelsen med, mer eller mindre. Dette innebærer utrolig mange detaljer jeg ikke nevner her :-)

Negativt: Ikke full frihet til å ha seg med de en måtte få lyst på.

For noen passer seriøse, monogame forhold bedre enn andre. Er man såpass ung som 21, så må man nok regne med å ha flere forsøk på langvarige forhold foran seg. Man møter sjelden noen man blir sammen med resten av livet i den alderen, selv om det selvfølgelig gjerne føles sånn med "den rette".

"............................................."

"Er man såpass ung som 21, så må man nok regne med å ha flere forsøk på langvarige forhold foran seg."

, skriver du.

Må regne med? Kanskje- men ikke nødvendigvis. Jeg traff min mann da jeg var 22. Vi har vært i lag snart 20år...

:-)

Når det er sagt- så er jeg enig med deg at de fleste IKKE treffer sin fremtidige make SÅ tidlig.

:-)

[Prozak]

"Er man såpass ung som 21, så må man nok regne med å ha flere forsøk på langvarige forhold foran seg."

, skriver du.

Må regne med? Kanskje- men ikke nødvendigvis. Jeg traff min mann da jeg var 22. Vi har vært i lag snart 20år...

:-)

Når det er sagt- så er jeg enig med deg at de fleste IKKE treffer sin fremtidige make SÅ tidlig.

:-)

Med "må regne med", så ligger det ganske tydelig inneforstått at det ikke er noen garanti, selvfølgelig.

Statistisk sett, så er de som møtes i så ung alder, og som fortsatt er sammen f.eks 30 år senere, en nesten ikke-eksisterende minoritet. NB: I dagens samfunn, selvfølgelig - generasjonen over f.eks meg har et annet forhold til dette.

"..........................................."

[Gjest sjøstjerna]

Med "må regne med", så ligger det ganske tydelig inneforstått at det ikke er noen garanti, selvfølgelig.

Statistisk sett, så er de som møtes i så ung alder, og som fortsatt er sammen f.eks 30 år senere, en nesten ikke-eksisterende minoritet. NB: I dagens samfunn, selvfølgelig - generasjonen over f.eks meg har et annet forhold til dette.

"..........................................."

"NB: I dagens samfunn, selvfølgelig - generasjonen over f.eks meg har et annet forhold til dette.", og din alder er ?

[Prozak]

"NB: I dagens samfunn, selvfølgelig - generasjonen over f.eks meg har et annet forhold til dette.", og din alder er ?

Generasjonen som er mine foreldre (tja...mellom 50 og 70 år) har som regel et annet forhold til dette. Å faktisk skille seg ville for de fleste av disse være betraktelig mer utenkelig enn for meg.

"..............................................."

[Lurveline]

Med "må regne med", så ligger det ganske tydelig inneforstått at det ikke er noen garanti, selvfølgelig.

Statistisk sett, så er de som møtes i så ung alder, og som fortsatt er sammen f.eks 30 år senere, en nesten ikke-eksisterende minoritet. NB: I dagens samfunn, selvfølgelig - generasjonen over f.eks meg har et annet forhold til dette.

"..........................................."

Da håper jeg inderlig at jeg hører til under gruppa "en nesten ikke-eksisterende minoritet"

Traff min ektemake da jeg var 21 år gammel. Vi fikk vårt første barn ett år etter, 4 år etter ble vi gift og i dag, snart 13 år etter har vi 3 barn og er fremdeles gift.

Heldigvis, må man vel nesten si da;o)

[Gjest sjøstjerna]

Generasjonen som er mine foreldre (tja...mellom 50 og 70 år) har som regel et annet forhold til dette. Å faktisk skille seg ville for de fleste av disse være betraktelig mer utenkelig enn for meg.

"..............................................."

:-)

[nypa]

Fordelen er det å ha noen der som er der for deg i hverdagen. Gjøre ting sammen med. Være et slags team.

Ulempen er deffinitivt at man blir så uendelig sårbar.....

Å elske er både livsfarlig og selve livet på en gang....

[Gjest I gode og onde dager!]

Det er fantastisk å være to, og det blir koseligere og koseligere for hvert år som går.

Jeg møtte livspartnern min da jeg var mye yngre enn deg (nesten bare barnet var jeg!), og det har holdt i 25 år nå, og det skal holde HELE LIVET!

Det man ikke er så fornøyd med, får man bære over med eller løse i fellesskap.

Ingenting kan skille oss!

[Gjest liede]

Ikke få deg kjæreste bare for å "ha kjæreste". Forutsetningen er at du er forelsket,

Det beste ved å være i et fast forhold synes jeg er å virkelig bry seg om, og vite, hva den andre til enhver tid tenker og føler. Og ikke minst at vedkommende bryr seg like mye tilbake.

Dét er nærhet det!

Alder og tidligere forhold har lite å si så lenge du stoler på personen og er trygg på deg selv.

[Glimtipper]

Med "må regne med", så ligger det ganske tydelig inneforstått at det ikke er noen garanti, selvfølgelig.

Statistisk sett, så er de som møtes i så ung alder, og som fortsatt er sammen f.eks 30 år senere, en nesten ikke-eksisterende minoritet. NB: I dagens samfunn, selvfølgelig - generasjonen over f.eks meg har et annet forhold til dette.

"..........................................."

Det tror jeg vi som er i begynnelsen av 20-årene også har nå. De parene jeg kjenner går virkelig inn for å få det til å fungere. De kjøper leilighet, sparer penger og etablerer seg generelt tidlig. De som er i slutten av 20-årene og begynnelsen av 30-årene gir der i mot opp utrolig lett og er uansvarlige i forhold til sin egen framtid når det kommer til økonomi og utdannelse. Det er et merkelig fenomen og jeg ser det mye i Oslo.

Kanskje vi er motbølgen?

[Prozak]

Det tror jeg vi som er i begynnelsen av 20-årene også har nå. De parene jeg kjenner går virkelig inn for å få det til å fungere. De kjøper leilighet, sparer penger og etablerer seg generelt tidlig. De som er i slutten av 20-årene og begynnelsen av 30-årene gir der i mot opp utrolig lett og er uansvarlige i forhold til sin egen framtid når det kommer til økonomi og utdannelse. Det er et merkelig fenomen og jeg ser det mye i Oslo.

Kanskje vi er motbølgen?

Jeg tror _ikke_ det blir noen motebølge at det blir vanlig å holde sammen fra man er 20 til man er 70 :-)

".............................................."

[Lillemus]

Generasjonen som er mine foreldre (tja...mellom 50 og 70 år) har som regel et annet forhold til dette. Å faktisk skille seg ville for de fleste av disse være betraktelig mer utenkelig enn for meg.

"..............................................."

*Hehe* Jeg fikk for kort tid siden spørsmål fra en eldre slektning om vi ikke skulle flytte sammen igjen.. Jeg flyttet ut for litt over 2 år siden og har absolutt overhode ingen planer om å bo sammen med ham igjen. Aldri i livet.

Men da kunne jeg jo gledesstrålende fortelle at han skal gifte seg i løpet av året og jeg har ny kjæreste selv. ) Hun ble litt småsnurt nesten.

[Lillemus]

Fordelen er det å ha noen der som er der for deg i hverdagen. Gjøre ting sammen med. Være et slags team.

Ulempen er deffinitivt at man blir så uendelig sårbar.....

Å elske er både livsfarlig og selve livet på en gang....

"Ulempen er deffinitivt at man blir så uendelig sårbar....."

Ja... I peroder føles det som om man er så redd for å bli såret og forlatt at man lever med nervene utenpå huden. Det er da det er vidunderlig å ha en kjæreste som ser hva du trenger, som tar deg inntil seg og sier:"Men jeg har da ikke tenkt å forlate deg eller såre deg, jeg elsker deg jo!" )

[nypa]

"Ulempen er deffinitivt at man blir så uendelig sårbar....."

Ja... I peroder føles det som om man er så redd for å bli såret og forlatt at man lever med nervene utenpå huden. Det er da det er vidunderlig å ha en kjæreste som ser hva du trenger, som tar deg inntil seg og sier:"Men jeg har da ikke tenkt å forlate deg eller såre deg, jeg elsker deg jo!" )

Så sant så sant!!! :-)

Noe som heter "elsk meg mest når jeg fortjener det minst"

...men det er nok vanskelig å gjennomføre i praksis.

[nypa]

"Ulempen er deffinitivt at man blir så uendelig sårbar....."

Ja... I peroder føles det som om man er så redd for å bli såret og forlatt at man lever med nervene utenpå huden. Det er da det er vidunderlig å ha en kjæreste som ser hva du trenger, som tar deg inntil seg og sier:"Men jeg har da ikke tenkt å forlate deg eller såre deg, jeg elsker deg jo!" )

Men hva gjør en når kjæresten ikke holder rundt deg og beroliger deg når du føler deg usikker og sårbar??? Jo da er det fort gjort å bare bli mer og mer nevrotisk og intens og skremmer den en elsker langt langt vekk.....

Sukk....

[Gjest Akkos]

Men hva gjør en når kjæresten ikke holder rundt deg og beroliger deg når du føler deg usikker og sårbar??? Jo da er det fort gjort å bare bli mer og mer nevrotisk og intens og skremmer den en elsker langt langt vekk.....

Sukk....

nypa! Og bedre blir det ikke av å lese om alle de problemfylte forholdene og utro menneskene her inne *LOL*

[nypa]

nypa! Og bedre blir det ikke av å lese om alle de problemfylte forholdene og utro menneskene her inne *LOL*

Nei skrekk og gru!!!!

:-/