Så utrolig redd for smerten

[Gjest Redd]

Jeg står overfor et brudd - som jeg velger ta initiativ til. Det er ikke snakk om ekteskap eller noe så kjempeseriøst her, men et kortvarig forhold. Likevel er jeg vettskremt for hva som venter meg.

Selvom det er meg selv som ønsker kutte dette, så er jeg så redd for å få kraftig kjærlighetssorg. Og grunnen til at jeg er redd for det er fordi jeg vet hvor vondt det gjør og fordi jeg ikke ønsker gå rundt å være deprimert. Jeg har nemlig en tendens til å gå veldig langt ned når jeg først gjør det.

Så alternativet er å ikke gjennomføre dette bruddet. Men jeg vil gjennomføre det, og sånn er det bare. Men jeg er så redd for hva det vil gjøre med meg. Har vært den som har gjort slutt før, og det gjør like vondt hver gang. Derfor går jeg nå med en form for engstelse - for planen er å kutte dette denne uken. Huff, hvilke forhåndsregler bør jeg ta, da? Finnes det noe jeg kan gjøre for å ikke synke så dypt denne gangen?

Svanet vil jo være der - men må smerten være så sterk hver gang?

[Gjest Honey & Spice]

Ikke vær redd, tenk på det som et tegn på din indre styrke og selvtillit! Dette gjør du for deg selv, for at DU skal få det bedre! Selvfølgelig har du lov til å føle sorg over et forhold som er over, kjenn på sorgen og vit at den går over.

Om det blir noen tøffe dager, så kan du kanskje være i aktivitet, fylle dagene med morsomme ting slik at du ikke behøver å tenke så mye.

Lykke til!

[Gjest jajasann]

Er i helt samme situasjon, men for meg er det et forhold som har vart i mer enn tre år. Jeg vet at det er best at det blir slutt, men av redsel for smerten så utsetter jeg det hele tiden og prøver likevel å få det til å fungere, men jeg vet at det ikke går i lengden. Det jeg har tenkt å gjøre er å forberede meg godt. Vi bor sammen, så jeg må legge planer om hvem av oss som skal flytte ut, fordele ting og møbler, planlegge ny økonomi osv, slik at jeg er helt forberedt. I tillegg skal jeg gjøre venninnene mine obs på at jeg kan komme til å trenge dem litt ekstra i tiden framover, også kanskje begynne å planlegge en tur til syden i sommer for å ha noe å se fram mot. Tror det beste er å hele tiden minne seg selv på hvorfor det ble slutt, og huske på de gode sidene ved singellivet.

[Spirea]

Du skal bruke det du selv sier du vet av erfaring: at det gjør fryktelig vondt. Når du har den erfaringen, har du også erfaring som tilsier at det er vondt men det går over....

Klart du har lov til å kjenne både sorg og smerte selvom det er du som bestemmer at det må bli et brudd, men bruk erfaringen din og vit at du nok var helt eller nesten ute av den forrige sorgen da du innledet et nytt forhold til din nåværende. Husk at det gikk over den gangen, det gjør det også nå. Hold fast ved det du vet er årsaken til å bryte og løft haka. Dette klarer du.

Lykke til, hva som enn måtte være grunnlag for avgjørelsen din.

[luc]

Du har vært gjennom dette før, du vet at dette klarer du! Når det er som verst, så si til deg selv: Javel, dette gjør vondt nå, men det er ikke farlig. Jeg vet jo at det blir bedre. Dette høres kanskje banalt ut, men jeg synes i hvert fall at det kan hjelpe å snakke oppmuntrende til seg selv når man kjenner depresjonen komme krypende.

[Gjest (Anonymous)]

Hvorfor må det bli slutt da?

[Gjest Ganngaggagang]

Håper du ikke er min type der du sitter og har utelatt lenge å gjøre det slutt på grunn av din egen eventuelle kjærlighetssorg!! Urettferdig mot kjæresten din.

[Gjest redd]

Håper du ikke er min type der du sitter og har utelatt lenge å gjøre det slutt på grunn av din egen eventuelle kjærlighetssorg!! Urettferdig mot kjæresten din.

Jeg har ikke utelatt lenge å gjøre det slutt? Hvor fikk du det fra? Jeg skriver ingenting om det og det er heller ikke sant.Men litt tid trenger man jo på å finne ut av tingene, ikke sant? Jeg er iallefall ikke så impulsiv at jeg med første tanke på å gjøre det slutt, går hen og gjør det - for så å angre siden. Skjønner? Nei du, dette har jeg tenkt på i en ukes tid. Svar godt nok? >:-/

[Gjest redd]

Hvorfor må det bli slutt da?

Av forskjellige grunner som jeg ikke orker utbrodere her og nå.

[Gjest pus24]

Hvorfor må det bli slutt da?

Hvorfor noen vil gjøre det slutt har vel ingenting på dette forumet å gjøre?! Hver og en har sin egen grunn for hvorfor de vil gjøre det slutt, eller hvorfor de eventuelt vil fortsette et forhold. Poenget her er at det er vanskelig å gjennomføre noe man allerede vet man bør gjøre, og hvordan man har kommet til den beslutningen er uinteressant. Ingen kan forandre redd sine følelser sånn helt uten videre...

Redd, jeg ønsker deg lykke til. Det er vanskelig, men du vet at det går over, og du bør gjøre det som føles riktigst for deg.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er ikke noe rart at du er redd for et kjærestebrudd og de følgene som kommer av det.

At du er redd er et tegn på at du er nær følelsene dine, og at du derfor vet du er sårbar.

Denne bevisstheten om hvordan du selv reagerer på følelsesmessige påkjenneinger, tror jeg hjelper deg mer denne gangen.

Og det du har vært gjennom tidligere hjelper deg til å vite hva som kommer.

Jeg synes du dermed er godt forberedt. Men at det gjør vondt, kommer du ikke forbi.