kan jeg begynne å like

[Gjest denne sexen da?]

Hei,

Du spør om det er mulig å "skifte syn på det en liker i senga". Jeg vet ikke, men du kan sikkert bli vant til en måte å ha sex på, selv om det ikke stemmer overens med dine fantasier om hvordan en fantastisk elsker skal være.

Har du noen gang vært sammen med en det har klaffet 100% med i senga?

Kanskje du skal prøve å snakke med typen din om hvordan du liker ting.

Jeg er enig i at sex er en viktig del av et forhold, men det er selvsagt ikke alt. Hvor viktig det er for deg i denne situasjonen må du nok finne ut av selv.

Åja- xen min klaffet 100% med meg i senga- men der va alt annet helt på jordet. Så selv om selve sex var fantastisk så ville jeg etter hvert ha mindre og mindre sex-selv om det var skikkelig godt når jeg først fikk.

Så sånnsett må jo alle ting fungere om sexlivet skal fungere. Han her nye mannen virker ut som den type mann jeg har vært på utkikk etter, rett og slett mannen i mitt liv Men jeg ER en meget seksuell person av meg, så jeg vet ikke om det ville vart i lengden. (sånnsett vet jeg ikke hvordan han er seksuellt, altså me tanke på om han er en så vil mye eller lite..)

Min x før sist x var ikke så int. i sex. Jeg ble avist hele tiden. Selvsagt røyk det forholdet, det var ikke levelig....

Så jeg har gått ut av et forhold før pga utilfredstillendes sexliv---

[favn]

Tja, er det ikke slik at man går seg til og folder seg ut med hverandre?

[Gjest mennesker er i utvikling]

Tja, er det ikke slik at man går seg til og folder seg ut med hverandre?

Ja det ville nå jeg også mene. Hvert par finner jo ut sin egen "melodi", sin egen måte å ha sex på. Ikke to par er like. Derfor kan man ikke bare sammenlikne med tidligere partnere.

Det er nå også engang slik, at et menneske er i utvikling og gjennomgår ulike faser. Det som man liker seksuelt i dag, er ikke sikkert man er så opptatt av om tre år, og omvendt.

Hvis begge stiller seg helt åpne for å nyte sexen med hverandre, og å lære hvordan den andre liker det, kan man gradvis vokse seg sammen, og begynne å like noe nytt. Ikke minst hvis man er glade i hverandre og har mye å bygge på i forholdet. Det forutsetter selvsagt at begge to er interessert nok i den andre til ikke å være egoist, og fleksibel nok til å være villig til å lære om sin partners behov.

Vanligvis vil det i så tilfelle kunne utvikle seg i positiv retning. Da bør man gi den andre en sjans mener nå jeg. Men det finnes unntak. Feks hvis de i utgangspunktet er svært ulike når det gjelder å like sex/fysisk nærhet i det hele tatt (slik at den ene blir avvist hele tiden, som hun nevner om en tidligere kjæreste). Slike ting kan være vanskelig å gjøre noe med (med mindre det ikke skyldes ulik fysiologi men feks vonde erfaringer som partneren er villige til å bearbeide da).

Det meste kan endres over tid, dersom man er villig til å jobbe med saken...

[Gjest mennesker er i utvikling]

Jeg tror ikke at du kan begynne å like rolig sex. Tenningsmønster er vanskelig å endre.

Der er jeg uenig med deg. Se mitt svar lenger opp.

[favn]

Ja det ville nå jeg også mene. Hvert par finner jo ut sin egen "melodi", sin egen måte å ha sex på. Ikke to par er like. Derfor kan man ikke bare sammenlikne med tidligere partnere.

Det er nå også engang slik, at et menneske er i utvikling og gjennomgår ulike faser. Det som man liker seksuelt i dag, er ikke sikkert man er så opptatt av om tre år, og omvendt.

Hvis begge stiller seg helt åpne for å nyte sexen med hverandre, og å lære hvordan den andre liker det, kan man gradvis vokse seg sammen, og begynne å like noe nytt. Ikke minst hvis man er glade i hverandre og har mye å bygge på i forholdet. Det forutsetter selvsagt at begge to er interessert nok i den andre til ikke å være egoist, og fleksibel nok til å være villig til å lære om sin partners behov.

Vanligvis vil det i så tilfelle kunne utvikle seg i positiv retning. Da bør man gi den andre en sjans mener nå jeg. Men det finnes unntak. Feks hvis de i utgangspunktet er svært ulike når det gjelder å like sex/fysisk nærhet i det hele tatt (slik at den ene blir avvist hele tiden, som hun nevner om en tidligere kjæreste). Slike ting kan være vanskelig å gjøre noe med (med mindre det ikke skyldes ulik fysiologi men feks vonde erfaringer som partneren er villige til å bearbeide da).

Det meste kan endres over tid, dersom man er villig til å jobbe med saken...

Forutsetningen for å vokse seg sammen, er selvsagt at man i utgangspunktet ikke bor i hvert sitt univers. Men da burde vel klokkene ringt for lengst uansett...