ang anorektikere på treningsstudio....

[kizmiaz]

Hvis du mener er at man skal stilltiende bør gi aksept for anorektikerens selvbilde og virkelighetsforståelse, er jeg uenig med deg.

Dette er mennesker som er å ligne med barn eller andre uten evne og kompetanse til å ta vare på seg selv. De kan ikke overlates til seg selv og egne vurderinger.

Dette altså i en større kontekst enn 'treningsstudioer'.

Det kommer kanskje an på hvilket forhold man har til personen.

Hvis det er ens eget barn, et familiemedlem, en slektning, en god venn eller kollega, da er det naturlig å gi vedkommende "motstand" og prøve å påvirke i riktig retning (enda så vanskelig og sikkert umulig det kan være!).

Nei, man kan ikke stilltiende akseptere at et medmenneske ødelegger seg selv. Men man skal samtidig ha respekt for personen, som sykdommen er en stor del av. Tror nedlatende blikk, fordømmende holdninger etc, kan gjøre stor skade på et så sårbart menneske.

Jeg synes det høres rart ut å f.eks. skulle utestenge anorektikere fra treningsstudioer. Det må i såfall være behandlende lege eller psyk.institusjon som beslutter noe slikt på basis av fare for liv og helse for pasienten.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg synes ikke det er sårende å bli kalt for tynn. Og fikk selv høre i mange år at jeg var tynn som en strek, uten at jeg brydde meg det minste om det. Det var jo sant, og det var helt OK å være tynn som en strek.

På ungdomsskolen var det ei som prøvde å være morsom. Stakkars de som skal ligge med deg, det blir som å ligge på en steinhaug, sa hun. Det var jo ikke noe pent sagt, men jeg kan ikke huske at jeg ble såret da heller. Jeg flabbet vel noe like frekt tilbake.

Det er individuelt hvordan man tar ting, men jeg tror altså at grunnen til at det er mer sosialt akseptert å bemerke at noen er for tynn enn for tykk, er at de fleste synes det er bedre og penere å være for tynn enn for tykk.

Innenfor rimelighetens grenser.

Noen lignende kommentarer fikk jeg.

Nå er det datteren min som gjennomgår det samme, enda hun ikke er i nærheten av å være så tynn som jeg var.

Hun er veldig slank, men har en sunn og sterk kropp, da hun danser mye.

Likevel har hun fått høre på skolen at hun ser anorektisk ut, og det gjør hun langt i fra. Men nå til dags tror jeg det som blir sett på som normalt, ligger mange kilo over det som ble sett på som normalt for 20 år siden.

[Gjest KariKruskakli]

Det siste folk som sulter seg syke og psyke bør få høre, er 'å guuuud så _tynn_ du er!'.

Det er balsam for en anorektikersjel og varmende bekreftelser på akkurat det de vil være.

Man bør kanskje heller fortelle dem at de ser syke, avmagrede og helt elendige ut.

Jeg er enig, men da skal man være helt sikker på at det er anorexi.

Selv gikk jeg med to strømpebukser utenpå hverandre. I tillegg dro jeg lange skistrømper langt over knærne i et forsøk på å se tykkere ut.

Slike kommetarer ville ha knust meg.

Det var vel først på slutten av gymnastiden selvtilliten bedret seg og jeg begynte å se på kommentarene som missunnelse.

[favn]

Det kommer kanskje an på hvilket forhold man har til personen.

Hvis det er ens eget barn, et familiemedlem, en slektning, en god venn eller kollega, da er det naturlig å gi vedkommende "motstand" og prøve å påvirke i riktig retning (enda så vanskelig og sikkert umulig det kan være!).

Nei, man kan ikke stilltiende akseptere at et medmenneske ødelegger seg selv. Men man skal samtidig ha respekt for personen, som sykdommen er en stor del av. Tror nedlatende blikk, fordømmende holdninger etc, kan gjøre stor skade på et så sårbart menneske.

Jeg synes det høres rart ut å f.eks. skulle utestenge anorektikere fra treningsstudioer. Det må i såfall være behandlende lege eller psyk.institusjon som beslutter noe slikt på basis av fare for liv og helse for pasienten.

Å prøve å gjøre en anorektiker oppmerksom på at vedkommende har et totalt sykelig og forvrengt bilde av sitt eget utseende, har ingenting med mangel på respekt eller forståelse å gjøre.

Tvert om, hadde en av 'mine' anorexia og jeg bare gikk rundt og 'respekterte' vedkommende, hadde det vært svært respektløst og uansvarlig av meg slik jeg ser det.

Ekstremt fete mennesker er fullstendig klar over fedmen og utseendet sitt.

Ekstremt magre mennesker er såvidt jeg forstår _ikke_ klar over hvordan de ser ut og at de er nær døden.

PS: Selvsagt er jeg klar over at behandling og rettledning av anorektikere omhandler atskillig mer enn utseendet som sådan.

[Babette]

Noen lignende kommentarer fikk jeg.

Nå er det datteren min som gjennomgår det samme, enda hun ikke er i nærheten av å være så tynn som jeg var.

Hun er veldig slank, men har en sunn og sterk kropp, da hun danser mye.

Likevel har hun fått høre på skolen at hun ser anorektisk ut, og det gjør hun langt i fra. Men nå til dags tror jeg det som blir sett på som normalt, ligger mange kilo over det som ble sett på som normalt for 20 år siden.

Å si at noen ser anorektiske ut, blir jo som å si at de ser syke ut, og det er taktløst. Og i mine ører mye verre enn "du som er så tynn kan da unne deg et kakestykke til".

[favn]

Jeg er enig, men da skal man være helt sikker på at det er anorexi.

Selv gikk jeg med to strømpebukser utenpå hverandre. I tillegg dro jeg lange skistrømper langt over knærne i et forsøk på å se tykkere ut.

Slike kommetarer ville ha knust meg.

Det var vel først på slutten av gymnastiden selvtilliten bedret seg og jeg begynte å se på kommentarene som missunnelse.

Jeg må være ekstremt dårlig til å uttrykke meg.

Derfor, nok en gang: Jeg har aldri ment eller sagt at fremmede mennesker skal kommentere andre fremmede menneskers utseende.

Derimot mener jeg at den som 'naturlig' befinner seg i anorektikerens krets, bør vurdere å si tydelig fra om hva som er så skrekkelig feil. Den spiseforstyrrede ser det jo ikke selv og er som et barn som må tas hånd om.

Jeg skjønner godt at du opplevde kommentarer fra fremmede (?) som sårende.

[Babette]

Jeg er enig, men da skal man være helt sikker på at det er anorexi.

Selv gikk jeg med to strømpebukser utenpå hverandre. I tillegg dro jeg lange skistrømper langt over knærne i et forsøk på å se tykkere ut.

Slike kommetarer ville ha knust meg.

Det var vel først på slutten av gymnastiden selvtilliten bedret seg og jeg begynte å se på kommentarene som missunnelse.

Du ønsket å se "mere normal", dvs. tykkere ut, men ønsket du egentlig å legge på deg?

[Gjest KariKruskakli]

Jeg må være ekstremt dårlig til å uttrykke meg.

Derfor, nok en gang: Jeg har aldri ment eller sagt at fremmede mennesker skal kommentere andre fremmede menneskers utseende.

Derimot mener jeg at den som 'naturlig' befinner seg i anorektikerens krets, bør vurdere å si tydelig fra om hva som er så skrekkelig feil. Den spiseforstyrrede ser det jo ikke selv og er som et barn som må tas hånd om.

Jeg skjønner godt at du opplevde kommentarer fra fremmede (?) som sårende.

Vi er enig.

[Gjest abrahamsen]

Jeg er uenig. Anorektikere trenger å høre at de ser helt jævlige ut, ikke at de er 'tynne'.

Da vet du svært lite om denne sykdommen favn...

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

He he! Er det meg du snakker om?

Jeg var sabla god i kanonball på skolen. Alltid den som var igjen til slutt:)

*skryte,skryte*

Ja, du skal se at vi var klassevenninner på gymnaset!

:-D :-D :-D

Da husker du vel meg, tynne flisa som forsvarte deg? (Og var nesten like god i kanonball)

[Gjest abrahamsen]

Ja, men ubehaget kan skyldes bekymring, ikke at man synes det er uestetisk.

Ja det kan tenkes, men det var ikke det som kom frem.

[Gjest KariKruskakli]

Du ønsket å se "mere normal", dvs. tykkere ut, men ønsket du egentlig å legge på deg?

Selvfølgelig ønsket jeg å legge på meg. Jeg synes jo selv jeg så for tynn ut og jeg ønsket meg mer former.

Da jeg ble litt eldre, husker ikke akkurat hvor gammel jeg var, snudde det. Da var jeg glad for å være som jeg er.

[favn]

Da vet du svært lite om denne sykdommen favn...

Tar jeg feil altså? Hvorfor det?

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

Jeg er enig, men da skal man være helt sikker på at det er anorexi.

Selv gikk jeg med to strømpebukser utenpå hverandre. I tillegg dro jeg lange skistrømper langt over knærne i et forsøk på å se tykkere ut.

Slike kommetarer ville ha knust meg.

Det var vel først på slutten av gymnastiden selvtilliten bedret seg og jeg begynte å se på kommentarene som missunnelse.

Det med flere strømpebukser utenpå hverandre høres kjent ut!

Jeg stillte heller aldri frivillig i korte skjørt eller shorts...

[Hawkwind]

Men alternativet kan da ikke være å late som ingenting?

Siden det romsterer spørsmål i tråden om hvem som kan si hva om andres utseende: Jeg snakker utelukkende om personer i den sykes krets (venner, familie,, behandlere etc), ikke fremmede.

Tja, hvordan man skal håndtere denne type mennesker er stadig et godt spørsmål.

Hele deres liv går med til å søke aksept for sin egen grunnholdning om at de er for stygge/tykke - og at det å bli tynnere er løsningen på alle deres problemer.

Det som kan fungere, er en noe mer tidkrevende affære hvor man greier å speile tilbake de mange selvmotsigelsene personene har i forhold til utseende og selvbilde.

Men selv det vil kunne ha en destruktiv effekt med at det forsterker snarere enn forbedrer situasjonen.

Så dette er en vanskelig greie å håndtere uansett hvordan man snur og vender på det, dessverre.

[Gjest KariKruskakli]

Ja, du skal se at vi var klassevenninner på gymnaset!

:-D :-D :-D

Da husker du vel meg, tynne flisa som forsvarte deg? (Og var nesten like god i kanonball)

He he, du må være venninna mi.

Du var like tynn som meg, bare kortere og ble kalt micro:)

Husker du da vi skulle "fete oss opp" og bestemte oss for ikke å gå på do?

[Gjest abrahamsen]

"Jeg blir sikkert like kvalm av å se en skikkelig feit person spise på Mc Donalds så du blir av å se en tynn person på treningstudio."

sitat innlegget til Pimpi. Der ser du et eks på en som syns det er helt greit å si slik om tykke. Er ikke første gang jeg har hørt den kommentaren om folk.

Du sier ikke til noen at, nei nå er du jammen så feit at du bør la være å spise? Men mange sier : Du er jo så tynn som et beinrangel, du kan jo spise det du vil du. Det verste er at de overhodet ikke skjønner at det er like sårende for tynne som for tykke.

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

He he, du må være venninna mi.

Du var like tynn som meg, bare kortere og ble kalt micro:)

Husker du da vi skulle "fete oss opp" og bestemte oss for ikke å gå på do?

"He he, du må være venninna mi.

Du var like tynn som meg, bare kortere og ble kalt micro:)"

LOL

Det stemmer, hun som jeg beskrev var en god del høyere enn meg! Men jeg tror ikke jeg hadde kallenavnet micro, ei heller at jeg avtalte å ikke gå på do.

Men at vi prøvde å legge på oss, det stemmer :-)

[Hawkwind]

Ja, ser selvsagt poenget ditt der.

Men det er fremdeles et medmenneske vi snakker om, på godt og ondt. Uansett hva som er hennes "hensikt" med besøket på treningsstudioet, vise seg frem i sitt forkvaklede kroppsbilde, prøve å leve et normalt liv, forbrenne enda flere kalorier, styrke selvtilliten..., andre må godta denne personen som h*n er.

synes

å om dine barn hadde vært på treningsstudio og sett et slikt menneske falle død om, hadde du med andre ord akseptert at det var dette menneskets valg?

Og om du selv hadde bevitnet en slik affære, så hadde ikke det anfektet deg noe videre - annet enn eventuelt å styrke din tanke om at mennesker skal ha friheten til å ta sine egne valg uansett hvilken situasjon de er i?

I så fall - hvor skal man trekke grensene for hvor stor frihet det enkelte menneske skal kunne ha når vedkommende er syk?

Skal en blotter ha full anledning til å kikke på deg gjennom soveromsvinduet ditt mens han onanerer eksempelvis?

Skal et psykotisk menneske få full frihet til å agere ut sin virkelighet under et psykotisk anfall?

Det er denne type grenseoppgang man da begynner å diskutere - som en konsekvens av frihetstanken.

Fo ordens skyld: De aller fleste seriøse treningsstudioer vil avkreve legeattest fra mulige anoreksiatilfeller - hvor fastlege bes bekrefte at det er forsvarlig for vedkommende å trene på treningsstudio.

I tilfellet med trådstarter, ble det etterlyst samme type ordning/begrensning i forhold til et ikke-kommersielt treningsstudio.

[Gjest KariKruskakli]

"He he, du må være venninna mi.

Du var like tynn som meg, bare kortere og ble kalt micro:)"

LOL

Det stemmer, hun som jeg beskrev var en god del høyere enn meg! Men jeg tror ikke jeg hadde kallenavnet micro, ei heller at jeg avtalte å ikke gå på do.

Men at vi prøvde å legge på oss, det stemmer :-)