ang anorektikere på treningsstudio....

[Babette]

Selvfølgelig ønsket jeg å legge på meg. Jeg synes jo selv jeg så for tynn ut og jeg ønsket meg mer former.

Da jeg ble litt eldre, husker ikke akkurat hvor gammel jeg var, snudde det. Da var jeg glad for å være som jeg er.

Det kan være vanskelig å sammenligne, jeg var aldri så tynn at pupper og hofter ble borte. Og syntes det var helt greit å være sånn.

Men kragebeina sto for mye ut, og jeg tok hensyn til dette i valg av klær. Men dårlig selvbilde har jeg aldri hatt, og jeg har aldri vært særlig forfengelig.

Har vel egentlig aldri vanket i kretser hvor utseende har vært noe stort tema.

[favn]

Tja, hvordan man skal håndtere denne type mennesker er stadig et godt spørsmål.

Hele deres liv går med til å søke aksept for sin egen grunnholdning om at de er for stygge/tykke - og at det å bli tynnere er løsningen på alle deres problemer.

Det som kan fungere, er en noe mer tidkrevende affære hvor man greier å speile tilbake de mange selvmotsigelsene personene har i forhold til utseende og selvbilde.

Men selv det vil kunne ha en destruktiv effekt med at det forsterker snarere enn forbedrer situasjonen.

Så dette er en vanskelig greie å håndtere uansett hvordan man snur og vender på det, dessverre.

'speile tilbake de mange selvmotsigelsene personene har i forhold til utseende og selvbilde.'

Kan du forklare?

Jeg kan ikke forstå annet enn at anorektikeren har sultet vekk sin forstand og at hans/hennes verdensbilde kretser om et i alle betydninger papirtynt selv og en ditto kropp som har ført ham/henne halvveis inn i døden. Altså kan man ikke enkelt omgås den syke med 'respekt og forståelse' slik enkelte hevder i tråden her. Tror i alle fall jeg.

Kan en anorektiker ta vare på andre?

[Gjest KariKruskakli]

Det kan være vanskelig å sammenligne, jeg var aldri så tynn at pupper og hofter ble borte. Og syntes det var helt greit å være sånn.

Men kragebeina sto for mye ut, og jeg tok hensyn til dette i valg av klær. Men dårlig selvbilde har jeg aldri hatt, og jeg har aldri vært særlig forfengelig.

Har vel egentlig aldri vanket i kretser hvor utseende har vært noe stort tema.

Jeg er ganske smal over det hele, men litt hofter har jeg heldigvis og puppene er små, men søte.

Jeg hadde en flott sprettrumpe en gang, men noe har skjedd. Skjønner ikke helt hva som har skjedd. Noe med tyngdekraften, tror jeg.

Minner meg på at det ikke er lenge til sommeren. Må få begynt med treningen igjen.

[Hawkwind]

'speile tilbake de mange selvmotsigelsene personene har i forhold til utseende og selvbilde.'

Kan du forklare?

Jeg kan ikke forstå annet enn at anorektikeren har sultet vekk sin forstand og at hans/hennes verdensbilde kretser om et i alle betydninger papirtynt selv og en ditto kropp som har ført ham/henne halvveis inn i døden. Altså kan man ikke enkelt omgås den syke med 'respekt og forståelse' slik enkelte hevder i tråden her. Tror i alle fall jeg.

Kan en anorektiker ta vare på andre?

En anorektiker kan ta vare på andre ja.

Det er ikke uvanlig at en anorektiker bruker masse tid på kjøkkenet og lager masse god mat til gjester/barn/samboer, og kan også bruke mye tid å energi på å gå helt opp i oppgaven med å ivareta andres behov.

Men om man diskuterer mer inngående med en anorektiker, vil selvmotsigelsene komme tett som hagl.

Jeg har kontroll, vil de si. jeg er for tykk vil de si. Bare jeg blir tynnere, vil livet mitt bli bedre.

Rent logisk blir dette paradokser det er lett å gripe fatt i - og logisk sett vil og en anorektiker kunne anerkjenne dette på et teoretisk nivå.

Men som regel uten at det får praktisk konsekvens - da de emosjonelle overstyringer de har laget seg vil filtrere ut det logisk/rasjonelle aspektet i forhold til dem selv.

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

Jeg er ganske smal over det hele, men litt hofter har jeg heldigvis og puppene er små, men søte.

Jeg hadde en flott sprettrumpe en gang, men noe har skjedd. Skjønner ikke helt hva som har skjedd. Noe med tyngdekraften, tror jeg.

Minner meg på at det ikke er lenge til sommeren. Må få begynt med treningen igjen.

Er du fortsatt tynn?

Jeg har gått over fra "for tynn" til slank, og er fornøyd med kroppen min nå.

Det er ganske deilig :-)

[kizmiaz]

å om dine barn hadde vært på treningsstudio og sett et slikt menneske falle død om, hadde du med andre ord akseptert at det var dette menneskets valg?

Og om du selv hadde bevitnet en slik affære, så hadde ikke det anfektet deg noe videre - annet enn eventuelt å styrke din tanke om at mennesker skal ha friheten til å ta sine egne valg uansett hvilken situasjon de er i?

I så fall - hvor skal man trekke grensene for hvor stor frihet det enkelte menneske skal kunne ha når vedkommende er syk?

Skal en blotter ha full anledning til å kikke på deg gjennom soveromsvinduet ditt mens han onanerer eksempelvis?

Skal et psykotisk menneske få full frihet til å agere ut sin virkelighet under et psykotisk anfall?

Det er denne type grenseoppgang man da begynner å diskutere - som en konsekvens av frihetstanken.

Fo ordens skyld: De aller fleste seriøse treningsstudioer vil avkreve legeattest fra mulige anoreksiatilfeller - hvor fastlege bes bekrefte at det er forsvarlig for vedkommende å trene på treningsstudio.

I tilfellet med trådstarter, ble det etterlyst samme type ordning/begrensning i forhold til et ikke-kommersielt treningsstudio.

Synes du drar det litt vel langt der, med å sammenligne med kikkere. Denslags oppførsel er endog straffbar.

I relasjon til trådstarters opplevelse, blant annet vedr. om det er ekkelt eller ikke å se en anorektiker på treningsstudio....javel, mulig det er ekkelt. Men skal vi vise at vi syns h*n er ekkel? Skal vi konfrontere ham eller henne med at h*n ser ekkel ut ? At h*n er på villspor og er i ferd med å ødelegge seg selv ? Som vilt fremmede mennesker ? Nei, synes ikke det. Vi vet ingenting om denne personen, unntatt at h*n har en j...lig tynn kropp.

Noe helt annet med nærstående, selvsagt jf. innlegget mitt over.

Og jeg tror at velmenende, snille, men inkompetente, bedrevitende mennesker kan gjøre stor skade overfor såpass sårbare personer som anorektikere er.

Tror det handler om å kommunisere til vedkommende, jeg ser deg, jeg vil deg godt, jeg respekterer deg, ikke sykdommen din, men deg. Se forbi sykdommen også, en anorektiker er tross alt mer enn sin tynne kropp og dårlige selvbilde.

Ante ikke at noen studioer hadde praksis med legeattester, høres utrolig ut for meg. Men det er sikkert nødvendig, da, når de må gjøre noe så drastisk.

[Gjest KariKruskakli]

Er du fortsatt tynn?

Jeg har gått over fra "for tynn" til slank, og er fornøyd med kroppen min nå.

Det er ganske deilig :-)

Nå vil jeg heller si slank, og jeg kan ikke spise hva jeg vil lenger.Begynner å bli gammel, vet du:)

De siste årene har jeg hatt en vinterkropp og en sommerkropp. Er nok mer førnøyd med sommerkroppen.Spiser at for mye dritt hver vinter.

Jeg pleier å sette inn støtet sånn omtrent på denne tiden.

Siden jeg er såpass spinkel, ser jeg fortsatt slank ut med klær på.

Bare jeg som vet at jeg er ganske så slapsete under klærne.

Men sånn er jeg hvert år.

2-3 kilo skal av og det skal strammes opp over det hele:)

Tredemølle, sykkel, rumpe/lårøvelser. Inn og utside, forran og bakside, arm og ryggøvelser, mage. Samme styret hver år:)

Når denne forkjølelsen er over, setter jeg i gang igjen.

Skal bli litt deilig.

[Dorthe]

Jeg bare lurer på hvorfor man alltid skal bli beskyldt for å være misunnelig når man "kritiserer" slanke folk? Tror alle at man er perfekt om man er slank?

*irritere seg over*

Det virket mer som om Timari var bekymret over denne tynne personen enn hun var misunnelig.

For å snu spørsmålet, hvorfor skal alle feite folk bemerke hvor tynn og skrapet slanke mennesker er,

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

Nå vil jeg heller si slank, og jeg kan ikke spise hva jeg vil lenger.Begynner å bli gammel, vet du:)

De siste årene har jeg hatt en vinterkropp og en sommerkropp. Er nok mer førnøyd med sommerkroppen.Spiser at for mye dritt hver vinter.

Jeg pleier å sette inn støtet sånn omtrent på denne tiden.

Siden jeg er såpass spinkel, ser jeg fortsatt slank ut med klær på.

Bare jeg som vet at jeg er ganske så slapsete under klærne.

Men sånn er jeg hvert år.

2-3 kilo skal av og det skal strammes opp over det hele:)

Tredemølle, sykkel, rumpe/lårøvelser. Inn og utside, forran og bakside, arm og ryggøvelser, mage. Samme styret hver år:)

Når denne forkjølelsen er over, setter jeg i gang igjen.

Skal bli litt deilig.

Jeg trener på treningsstudio 3-4 ggr i uken, det hjelper veldig :-)

Akkurat i jula bruker jeg å legge på meg ett kg eller to, men de blir borte igjen i løpet av januar.

Jeg kan heller ikke spise så mye jeg vil, men når jeg stopper på "nesten mett", så går det bra.

Ellers så er jeg en voksen dame jeg også, husk vi er jo klassevenniner ;-)

[Gjest Dordy Can]

Jeg lurer litt på om det er greit for kona di at du skriver om hennes problemer her på internett? Bare for nysgjerrighets skyld, altså, jeg vet godt "hvem" hun er..

Er ikke det mest redelige å tilkjennegi hvem du egentlig er nå?

Eller er det sånn at du nå mangler flere argumenter og rett og slett går på person?

Kan ikke se at noen av argumentene dine har hatt noe for seg :-)

[favn]

En anorektiker kan ta vare på andre ja.

Det er ikke uvanlig at en anorektiker bruker masse tid på kjøkkenet og lager masse god mat til gjester/barn/samboer, og kan også bruke mye tid å energi på å gå helt opp i oppgaven med å ivareta andres behov.

Men om man diskuterer mer inngående med en anorektiker, vil selvmotsigelsene komme tett som hagl.

Jeg har kontroll, vil de si. jeg er for tykk vil de si. Bare jeg blir tynnere, vil livet mitt bli bedre.

Rent logisk blir dette paradokser det er lett å gripe fatt i - og logisk sett vil og en anorektiker kunne anerkjenne dette på et teoretisk nivå.

Men som regel uten at det får praktisk konsekvens - da de emosjonelle overstyringer de har laget seg vil filtrere ut det logisk/rasjonelle aspektet i forhold til dem selv.

Takk, det var godt forklart.

Men i forlengelsen av å ta vare på andre, kan anorektikeren genuint elske noen? Kjærlighet innebærer definitivt tap av kontroll og _kontroll_ er vel et av nøkkelbegrepene såvidt jeg skjønner. Det bizarre er selvsagt det du implisitt peker på, nemlig at anorektikeren har tapt kontrollen.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg trener på treningsstudio 3-4 ggr i uken, det hjelper veldig :-)

Akkurat i jula bruker jeg å legge på meg ett kg eller to, men de blir borte igjen i løpet av januar.

Jeg kan heller ikke spise så mye jeg vil, men når jeg stopper på "nesten mett", så går det bra.

Ellers så er jeg en voksen dame jeg også, husk vi er jo klassevenniner ;-)

Vi er klasseveninner ja. At jeg kunne glemme det:)I år føler jeg det meste har kommet etter jul.

Har gått mye på ski, men det monner ikke.

Jeg vet godt hva jeg har lagt på meg av da, så det skal ikke bli så vanskelig å forandre på den saken:)

[Gjest mij]

Er ikke det mest redelige å tilkjennegi hvem du egentlig er nå?

Eller er det sånn at du nå mangler flere argumenter og rett og slett går på person?

Kan ikke se at noen av argumentene dine har hatt noe for seg :-)

Tilkjennegi hvem jeg egentlig er..? Hva mener du?

Dette innlegget du nå svarer på var et apropos, jeg har minst 3 andre innlegg til Hawkwind som går på denne saken. FYI altså, siden du er så fryktelig opptatt av mine innlegg.

mij er forøvrig ikke noe tilfeldig nick jeg skjuler meg bak, det samme kan nok ikke sies om "Dordy Can". Så hvem som egentlig skal gi seg til kjenne her, er vel også diskuterbart.

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

Vi er klasseveninner ja. At jeg kunne glemme det:)I år føler jeg det meste har kommet etter jul.

Har gått mye på ski, men det monner ikke.

Jeg vet godt hva jeg har lagt på meg av da, så det skal ikke bli så vanskelig å forandre på den saken:)

"Jeg vet godt hva jeg har lagt på meg av da, så det skal ikke bli så vanskelig å forandre på den saken:)"

Så bra! Sørg for å få tatt et bilde av deg når du er nede i idealvekta di og send til Legg-galleriet til Prozak, så jeg slipper å være der alene

[Babette]

Merkelig at det er godtatt å kommentere "så tynn du er" mens om man sier til noen "så tykk du er" så er det fyfy.

Det er da minst like sårende å få slike kommentarer når man er tynn også.

Jeg synes ikke det er merkelig. Er det ikke mange som gjerne vil være tynne, da?

Tenk deg f. eks. om en tidligere overvektig har gått ned 20 kg. Hvis man da sier "Så tynn du er" er det et kompliment.

Mager eller avmagret eller Belsen-fange, derimot, er ikke pent å si.

[Gjest KariKruskakli]

"Jeg vet godt hva jeg har lagt på meg av da, så det skal ikke bli så vanskelig å forandre på den saken:)"

Så bra! Sørg for å få tatt et bilde av deg når du er nede i idealvekta di og send til Legg-galleriet til Prozak, så jeg slipper å være der alene

Tør ikke. Tenk om noen kjenner igjen leggene mine eller føflekken min.

[Babette]

Nå vil jeg heller si slank, og jeg kan ikke spise hva jeg vil lenger.Begynner å bli gammel, vet du:)

De siste årene har jeg hatt en vinterkropp og en sommerkropp. Er nok mer førnøyd med sommerkroppen.Spiser at for mye dritt hver vinter.

Jeg pleier å sette inn støtet sånn omtrent på denne tiden.

Siden jeg er såpass spinkel, ser jeg fortsatt slank ut med klær på.

Bare jeg som vet at jeg er ganske så slapsete under klærne.

Men sånn er jeg hvert år.

2-3 kilo skal av og det skal strammes opp over det hele:)

Tredemølle, sykkel, rumpe/lårøvelser. Inn og utside, forran og bakside, arm og ryggøvelser, mage. Samme styret hver år:)

Når denne forkjølelsen er over, setter jeg i gang igjen.

Skal bli litt deilig.

Men Kari! Slik skippertakstrening er ikke lurt, du må trene jevnt og trutt og tappert hele året!

Og blås i vekta.

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

Tør ikke. Tenk om noen kjenner igjen leggene mine eller føflekken min.

Ta det fra den andre siden så ikke føflekken synes!

Det er nok ingen som kjenner igjen mine legger, de er langt mer anonyme enn øynene mine :-)

[Hawkwind]

Takk, det var godt forklart.

Men i forlengelsen av å ta vare på andre, kan anorektikeren genuint elske noen? Kjærlighet innebærer definitivt tap av kontroll og _kontroll_ er vel et av nøkkelbegrepene såvidt jeg skjønner. Det bizarre er selvsagt det du implisitt peker på, nemlig at anorektikeren har tapt kontrollen.

Joa, en anorektiker kan bli trygg nok på et annet menneske til å velge å gi bort kontroll.

Om du har lest hele tråden, eller fulgt med litt på DOL de siste årene, så har du vel fått med deg at jeg har litt personlig erfaring på det området.

Det sentrale aspektet slik jeg har erfart det er å se hva som ligger bak sykdommen.

Etter min formening vil anoreksia være et symptom; og det vil i de fleste tilfeller være en bakenforliggende årsak bak dette symptomet.

I de tilfeller (som dessverre er svært mange) hvor vedkommende ikke får profesjonell oppfølging, vil da jobben være å finne ut hva de bakenforliggende årsakene er, skape en trygg ramme for først å snakke om dette - deretter å være en lyttende, forstående og støttende part for vedkommende.

Og så vil oppgaven være å ufarliggjøre årsakene; normalisere eventuelle emosjonelle reaksjoner som ligger til grunn, forsiktig påpeke irrasjonelle tanker og følelser...m.m.m.

Hvorvidt dette faktisk vil fungere i alle tilfeller kan helt sikkert diskuteres.

Hovedgreia er uansett å la vedkommende få et trygghetsforhold som kan være basis for konstruktiv problemløsning.

[Gjest KariKruskakli]

Men Kari! Slik skippertakstrening er ikke lurt, du må trene jevnt og trutt og tappert hele året!

Og blås i vekta.

Jeg vet, men er for lat.

Om vinteren er jeg sitte-i-sofaen- å-lese - bok - under koseteppet-typen.

Jeg ligger i dvale.

Går mye på ski da, men det monner ikke særlig.

Om sommeren er jeg aktiv.

Sånn sett lever jeg to forskjellige liv.