ang anorektikere på treningsstudio....

[Gjest Dordy Can]

Og hva i all verden er ditt problem, Prozak? Hva er hensikten med denne nedlatenheten overfor mine holdninger, samtidig som du føler trang til å belære meg ang internetts muligheter til å uttrykke sine ærlige meninger??

Det er du som går inn for å problematisere en reaksjon som debattinnlegger hadde på noe hun opplevde. En reaksjon som jeg vil kalle helt normal, som som de fleste ville hatt.

[Gjest Dordy Can]

"Tror nok de fleste føler det ganske så ubehagelig å møte en belson-fange i dusjen."

Ja, hun mener det nok godt, men det kommer dårlig fram.

Når du vet at hun mener det godt og du likevel lager en stor diskusjon - mener du det godt da?

[flisa]

Dette kaller jeg å misforstå med vilje, og ikke minst å lage diskusjun og oppstyr over noe som ikke var så stort i utgangspunktet.

Hørt om fjæra som ble til fem høns?

Jeg mener det er direkte unødvendig å mate det med teskje, men om må det så skal jeg det.

Det Timari mener, er at hun synes det er ubehagelig å se på anorektiktere, da de ser syke ut. De at de ser syke ut medfører at de kan bli mer syke og dermed dø. Dette synes Timari er oppskakende.

Ble dette klarere?

Akkurat sånn tolket jeg Timari også.

[Hawkwind]

Kan du ikke bare trekke til deg øynene?

Hvis vedkommende har anoreksi, så er vel hennes behov for å få være tilstede i samfunnet mer vesentlig enn ditt behov for å slippe å se hennes anorektiske kropp?

De fleste av oss pleier faktisk å reagere når man ser et annet menneske begå handlinger som medfører fare for permanent skade på kroppen.

En person som er 170 cm høy og veier omlag 30 kilo som hardtrener på treningsstudio; som var greia her; er et menneske som har tynt kroppen så hardt at vedkommende kan falle om død når som helst.

Ganske mange av oss synes det er ubehagelig å observere mennesker i en slik tilstand som holder på med en aktivitet man vet vil ha store muligheter til å fremprovosere dødsfall.

[flisa]

Hmm, vel jeg tror fremdeles Timari ikke mener det slik.

Enig med deg

[flisa]

De fleste av oss pleier faktisk å reagere når man ser et annet menneske begå handlinger som medfører fare for permanent skade på kroppen.

En person som er 170 cm høy og veier omlag 30 kilo som hardtrener på treningsstudio; som var greia her; er et menneske som har tynt kroppen så hardt at vedkommende kan falle om død når som helst.

Ganske mange av oss synes det er ubehagelig å observere mennesker i en slik tilstand som holder på med en aktivitet man vet vil ha store muligheter til å fremprovosere dødsfall.

Nemlig og det må være lov å si det på DOl - anonymt. Man sier det jo ikke til vedkommene - som noen her tror at man kan komme til å gjøre.

[Gjest tenker på andre ting]

Uff, du er en sart stakkar.

[Gjest togli]

Nedlatenhet? Hvem i all verden er det som ikke tåler diskusjon her?

Jeg vet ikke om du har pms eller hva det er, men jeg anbefaler at du venter med å diskutere noe som helst før du blir litt mindre hårsår og nærtakende.

Eller...ups...det var vel nedlatende og arrogant det også, tenker jeg. Jaja...mot komplett usaklighet kan man egentlig ikke argumentere med noe som helst.

"............................................."

Pass opp, det er masse kvinnfolk her inne!!! PMS må ikke spøkes med ;-)

[Gjest MinimizeMe]

Hei...

ja, treningssentre tiltrekker seg (også) folk som meg, med spiseforstyrrelser. Mange har det å trene som en tvangshandling, rett og slett. En kan ikke la være, selv om en kanskje vet at det ikke er det lureste å drive med..Det blir på samme måte som en som bare MÅ sjekke at h*n har låst ytterdøren 20 ganger, for å føle segsikker. Eller en som bare MÅ vaske hendene 100 ganger daglig, fordi h*n har basillskrekk.

Jeg vet ikke om du har opplevd angst noen gang Timari? Det er ingen behagelig følelse iallfall.Vi mennesker unngår derfor ofte det som framkaller angsten, og gjør det som kan minske den, selv om vi kanskje skjønner at angsten er urealistisk. En med flyskrekk unngår ofte å fly, en med araknofobia unngår edderkopper. En med anoreksi prøver å unngå mat fordi h*n er ekstremt redd for å bli feit.Og trener for å minske angsten litt. Det blir på samme måte.

Det er riktig at en med anoreksi kan gå over ti å bli bulimiker og omvendt. Tankene og mekanismene bak disse to sykdommene er ofte de samme. Ofte er det bare størrelsen på vekttapet som klassifiserer deg som anorektisk. Jeg var f.eks. bulimiker for noen mndr. siden, helt til jeg hadde gått ned så mye i vekt at jeg plutselig "ble" anorektiker:-p Jeg spiser og spyr fortsatt, så jeg ser på meg selv som bulimiker enda. Men det har visstnok ingenting å si. Synes hele diagnosesystemet virker litt schizofrent, jeg;)

Det er ikke alltid slik at folk med psykiske sykdommer klarer å styre sine tanker og sin adferd dit de helst ville, dessverrre. Hadde de/vi klart det, hadde de/vi vel ikke vært syke, sant? Jeg skulle ønske jeg klarte å spise 4 sunne, passe måltider hver dag og unne meg et kakestykke i ny og ne uten å få panikk/overspise/kaste opp. Jeg skulle ønske jeg var glad i kroppen min og aksepterte meg selv som jeg er. Jeg jobber med saken. Men mobbing og div. har satt sine spor. Og varner du har innarbeidet over mange, mange år tar tid å endre. År. Inntil da kan vel ikke du/andre kreve at jeg holder meg innendørs?

Går ikke så mye ut akkurat(pga. isolasjon so ofte også følger med sykdommen), men går bl.a. og trener iblant. Når jeg våger og orker. Føler meg stygg da, og føler alle stirrer på meg. (Både fordi jeg KJENNER meg for feit-og dum-, men også fordi jeg med fornuften VET jeg er for tynn...forstå det den som kan..) Men jeg har det litt bedre med meg selv etter en treningsøkt. Kan spise litt mer også da, med god samvittighet. Jeg kler meg imidlertid aldri i små og ettersittende klær. Jeg vil tvertimot helst skjule meg, jeg, er ikke stolt av hvordan jeg ser ut. Dusjer alltid hjemme.

Folk er ulike. Og det må vi bare akseptere.Fint at du bekymrer deg over denne damen du så, men du må forstå dine begrensninger. DU kan ikke redde alle fra seg selv. Kan vel ikke forby en fet person å gå på Mc. Donald´s selv om en mistenker at det er helsekadelig for denne personen å spise Mc Donald´s mat? Alle har til syvende og sist ansvar for sin egen helse. Så noen velger å drikke seg ihjel. Spise seg ihjel. Sulte seg ihjel. Synd, men slik er det bare.

Folk kan dessuten få hjerteproblemer og illebefinnende hvor som helst. Det er ikke usannsynlig at du kommer til å få se det noen gang. Ekkelt? Ja. Fælt, må det være. Men kommer en over noe slikt får en vel prøve å gjøre det en kan for å hjelpe.

Dette var bare et lite(?eller langt, hehe) forsøk på å forklare hvordan jeg ser saken fra mitt ståsted. Jeg kan bare snakke for meg selv, og andre med sf opplever det kanskje på andre måter. Ikke sikkert du forsto deg så mye på det jeg mener, Timari, og jeg skal ikke klandre deg for det. Jeg forstår knapt meg selv og mine egne, syke tanker. Er faktisk ganske forvirret. Vil bare be deg om å være litt tolerant, og prøve å vise litt empati, OK? (Håper du ikke tar det ille opp)

hilsen fra

[flisa]

Selv kan jeg bli "ruset" av søvnmangel. Et par av mine beste eksamener (uten at det sier så veldig mye :-) har jeg hatt etter en våkenatt.

"............................................"

*nikker* - man kan "kjøre på" med 3-4 timers søvn i noen uker - da er jo energinivået helt på topp - for meg i alle fall - men SÅ sover jeg en hel helg -hehe

[Gjest mij]

Når du vet at hun mener det godt og du likevel lager en stor diskusjon - mener du det godt da?

Når bekymring for jentas helse blandes med beskrivelser av hvor ekkel hun er å se på, faller noe av inntrykket av å ha gode hensikter bort.

Det er ganske langt imellom det å debattere dette innlegget spesielt og til å generalisere det dit at jeg kritiserer Timari som person.

[Gjest togli]

Hei...

ja, treningssentre tiltrekker seg (også) folk som meg, med spiseforstyrrelser. Mange har det å trene som en tvangshandling, rett og slett. En kan ikke la være, selv om en kanskje vet at det ikke er det lureste å drive med..Det blir på samme måte som en som bare MÅ sjekke at h*n har låst ytterdøren 20 ganger, for å føle segsikker. Eller en som bare MÅ vaske hendene 100 ganger daglig, fordi h*n har basillskrekk.

Jeg vet ikke om du har opplevd angst noen gang Timari? Det er ingen behagelig følelse iallfall.Vi mennesker unngår derfor ofte det som framkaller angsten, og gjør det som kan minske den, selv om vi kanskje skjønner at angsten er urealistisk. En med flyskrekk unngår ofte å fly, en med araknofobia unngår edderkopper. En med anoreksi prøver å unngå mat fordi h*n er ekstremt redd for å bli feit.Og trener for å minske angsten litt. Det blir på samme måte.

Det er riktig at en med anoreksi kan gå over ti å bli bulimiker og omvendt. Tankene og mekanismene bak disse to sykdommene er ofte de samme. Ofte er det bare størrelsen på vekttapet som klassifiserer deg som anorektisk. Jeg var f.eks. bulimiker for noen mndr. siden, helt til jeg hadde gått ned så mye i vekt at jeg plutselig "ble" anorektiker:-p Jeg spiser og spyr fortsatt, så jeg ser på meg selv som bulimiker enda. Men det har visstnok ingenting å si. Synes hele diagnosesystemet virker litt schizofrent, jeg;)

Det er ikke alltid slik at folk med psykiske sykdommer klarer å styre sine tanker og sin adferd dit de helst ville, dessverrre. Hadde de/vi klart det, hadde de/vi vel ikke vært syke, sant? Jeg skulle ønske jeg klarte å spise 4 sunne, passe måltider hver dag og unne meg et kakestykke i ny og ne uten å få panikk/overspise/kaste opp. Jeg skulle ønske jeg var glad i kroppen min og aksepterte meg selv som jeg er. Jeg jobber med saken. Men mobbing og div. har satt sine spor. Og varner du har innarbeidet over mange, mange år tar tid å endre. År. Inntil da kan vel ikke du/andre kreve at jeg holder meg innendørs?

Går ikke så mye ut akkurat(pga. isolasjon so ofte også følger med sykdommen), men går bl.a. og trener iblant. Når jeg våger og orker. Føler meg stygg da, og føler alle stirrer på meg. (Både fordi jeg KJENNER meg for feit-og dum-, men også fordi jeg med fornuften VET jeg er for tynn...forstå det den som kan..) Men jeg har det litt bedre med meg selv etter en treningsøkt. Kan spise litt mer også da, med god samvittighet. Jeg kler meg imidlertid aldri i små og ettersittende klær. Jeg vil tvertimot helst skjule meg, jeg, er ikke stolt av hvordan jeg ser ut. Dusjer alltid hjemme.

Folk er ulike. Og det må vi bare akseptere.Fint at du bekymrer deg over denne damen du så, men du må forstå dine begrensninger. DU kan ikke redde alle fra seg selv. Kan vel ikke forby en fet person å gå på Mc. Donald´s selv om en mistenker at det er helsekadelig for denne personen å spise Mc Donald´s mat? Alle har til syvende og sist ansvar for sin egen helse. Så noen velger å drikke seg ihjel. Spise seg ihjel. Sulte seg ihjel. Synd, men slik er det bare.

Folk kan dessuten få hjerteproblemer og illebefinnende hvor som helst. Det er ikke usannsynlig at du kommer til å få se det noen gang. Ekkelt? Ja. Fælt, må det være. Men kommer en over noe slikt får en vel prøve å gjøre det en kan for å hjelpe.

Dette var bare et lite(?eller langt, hehe) forsøk på å forklare hvordan jeg ser saken fra mitt ståsted. Jeg kan bare snakke for meg selv, og andre med sf opplever det kanskje på andre måter. Ikke sikkert du forsto deg så mye på det jeg mener, Timari, og jeg skal ikke klandre deg for det. Jeg forstår knapt meg selv og mine egne, syke tanker. Er faktisk ganske forvirret. Vil bare be deg om å være litt tolerant, og prøve å vise litt empati, OK? (Håper du ikke tar det ille opp)

hilsen fra

Takk for et fint og opplysende innlegg som fikk meg til å forstå mer av sykdommen din :-)

[Gjest Timari]

Hei...

ja, treningssentre tiltrekker seg (også) folk som meg, med spiseforstyrrelser. Mange har det å trene som en tvangshandling, rett og slett. En kan ikke la være, selv om en kanskje vet at det ikke er det lureste å drive med..Det blir på samme måte som en som bare MÅ sjekke at h*n har låst ytterdøren 20 ganger, for å føle segsikker. Eller en som bare MÅ vaske hendene 100 ganger daglig, fordi h*n har basillskrekk.

Jeg vet ikke om du har opplevd angst noen gang Timari? Det er ingen behagelig følelse iallfall.Vi mennesker unngår derfor ofte det som framkaller angsten, og gjør det som kan minske den, selv om vi kanskje skjønner at angsten er urealistisk. En med flyskrekk unngår ofte å fly, en med araknofobia unngår edderkopper. En med anoreksi prøver å unngå mat fordi h*n er ekstremt redd for å bli feit.Og trener for å minske angsten litt. Det blir på samme måte.

Det er riktig at en med anoreksi kan gå over ti å bli bulimiker og omvendt. Tankene og mekanismene bak disse to sykdommene er ofte de samme. Ofte er det bare størrelsen på vekttapet som klassifiserer deg som anorektisk. Jeg var f.eks. bulimiker for noen mndr. siden, helt til jeg hadde gått ned så mye i vekt at jeg plutselig "ble" anorektiker:-p Jeg spiser og spyr fortsatt, så jeg ser på meg selv som bulimiker enda. Men det har visstnok ingenting å si. Synes hele diagnosesystemet virker litt schizofrent, jeg;)

Det er ikke alltid slik at folk med psykiske sykdommer klarer å styre sine tanker og sin adferd dit de helst ville, dessverrre. Hadde de/vi klart det, hadde de/vi vel ikke vært syke, sant? Jeg skulle ønske jeg klarte å spise 4 sunne, passe måltider hver dag og unne meg et kakestykke i ny og ne uten å få panikk/overspise/kaste opp. Jeg skulle ønske jeg var glad i kroppen min og aksepterte meg selv som jeg er. Jeg jobber med saken. Men mobbing og div. har satt sine spor. Og varner du har innarbeidet over mange, mange år tar tid å endre. År. Inntil da kan vel ikke du/andre kreve at jeg holder meg innendørs?

Går ikke så mye ut akkurat(pga. isolasjon so ofte også følger med sykdommen), men går bl.a. og trener iblant. Når jeg våger og orker. Føler meg stygg da, og føler alle stirrer på meg. (Både fordi jeg KJENNER meg for feit-og dum-, men også fordi jeg med fornuften VET jeg er for tynn...forstå det den som kan..) Men jeg har det litt bedre med meg selv etter en treningsøkt. Kan spise litt mer også da, med god samvittighet. Jeg kler meg imidlertid aldri i små og ettersittende klær. Jeg vil tvertimot helst skjule meg, jeg, er ikke stolt av hvordan jeg ser ut. Dusjer alltid hjemme.

Folk er ulike. Og det må vi bare akseptere.Fint at du bekymrer deg over denne damen du så, men du må forstå dine begrensninger. DU kan ikke redde alle fra seg selv. Kan vel ikke forby en fet person å gå på Mc. Donald´s selv om en mistenker at det er helsekadelig for denne personen å spise Mc Donald´s mat? Alle har til syvende og sist ansvar for sin egen helse. Så noen velger å drikke seg ihjel. Spise seg ihjel. Sulte seg ihjel. Synd, men slik er det bare.

Folk kan dessuten få hjerteproblemer og illebefinnende hvor som helst. Det er ikke usannsynlig at du kommer til å få se det noen gang. Ekkelt? Ja. Fælt, må det være. Men kommer en over noe slikt får en vel prøve å gjøre det en kan for å hjelpe.

Dette var bare et lite(?eller langt, hehe) forsøk på å forklare hvordan jeg ser saken fra mitt ståsted. Jeg kan bare snakke for meg selv, og andre med sf opplever det kanskje på andre måter. Ikke sikkert du forsto deg så mye på det jeg mener, Timari, og jeg skal ikke klandre deg for det. Jeg forstår knapt meg selv og mine egne, syke tanker. Er faktisk ganske forvirret. Vil bare be deg om å være litt tolerant, og prøve å vise litt empati, OK? (Håper du ikke tar det ille opp)

hilsen fra

kjære deg

hvis du er fast gjest på dol, og på psykforumet så har du sikkert sett mine innlegg der om angst.

Jeg ønsker ikke å sperre noen inne. Men jeg er bekymret. Særlig når det går så langt som jeg beskriver. vet ikke hva du veier og ønsker ikke å spørre om et. Men om du var 170 og veide ca 30 kilo, ville ikke du satt pris på om noen stoppet deg fra å trene? Rett og slett for å redde livet ditt?

Når jeg ser mennesker som er så utmagret som jeg så i dag så kan jeg ikke la være å føle ubehag. Jeg vil ikke si at jeg ikke er tolerant, for jeg har forståelse for at noen folk befinner seg i et helvete som de ikke kommer ut av.

men samme hvilke helvete de lever i så er det et sjokk for de som ikke er vant til å se halvnakne anorektikere til daglig å se det. Det blir som å dra til Sudan og se utmagrede mennesker der, man kan ikke bare lukke øynene samme hvor mye man ønsker å gjøre det. Jeg får faktisk også stor angst av å se på disse kroppene, uten at jeg også skal bruke dette som et argument her.

Jeg håper virkelig at du får den hjelpen du trenger og ikke trener deg selv til døde. det er det mest skremmende med det hele

[Prozak]

Akkurat - se hvor opprørt du blir, samtidig som du belærer meg om meningsutveskling og jaggu skal jeg tåle at noen er uenig. Hvorfor tåler du så innmari dårlig at jeg er uenig med timari (og deg)?

JEG blir opprørt? I all verden, menneske - se på hva du skriver, og hva jeg skriver.

Dette er for dumt. God bedring :-)

"............................................"

[Gjest mij]

altså for all del

dette sier jeg til de som forstår noe av innlegget

ja, jeg føler ubehag ved å se på et menneske som veier 30 kilo og som trener seg til døde

Jeg føler et ubehag fordi jeg vet at mennesket ikke er friskt og vil antakelig dø, om hun ikke får hjelp. Dessuten tenker jeg på effekten det kan ha på andre jenter som også trener der.

Det er en forskjell på å føle ubehag ved å se en en anorektisk kropp, og å synes anorektikere generelt er ekle

Men det er vel ikk PK å si det. Man skal vel helst si at dette tenker man ikke på, men det klarer jeg bare ikke når jeg ser beinranglet foran meg der, som et sultoffer fra Sudan. Hvem synes ikke det er ubehagelig å se på?

og ja, jeg står fast på at så syke anorektikere har ingenting på et treningssenter å gjøre. Her bør andre instanser følge opp

Bare for å oppklare mine innlegg her - jeg har vanskelig for å svelge en velment bekymring som er krydret med vemmelse og betegnelser som belsen-fange o.l, toppet med at de burde i det minste dekke til beina som stikker ut.

Her føler jeg det blir hyklersk, det minner om et ønske om å stue bort alt som føles ubehagelig for en selv, og da føler jeg for å si _min_ mening.

Utenom det har jeg ingenting i mot deg, slik enkelte her prøver å påstå. :-)

[Gjest mij]

JEG blir opprørt? I all verden, menneske - se på hva du skriver, og hva jeg skriver.

Dette er for dumt. God bedring :-)

"............................................"

Takk i lige måte :-)

[Gjest Dordy Can]

Når bekymring for jentas helse blandes med beskrivelser av hvor ekkel hun er å se på, faller noe av inntrykket av å ha gode hensikter bort.

Det er ganske langt imellom det å debattere dette innlegget spesielt og til å generalisere det dit at jeg kritiserer Timari som person.

Jeg ser ikke annet enn at du mildt sagt overdriver.

Det er forskjell på å beskrive noe som ekkelt og noe som er ubehagelig å se på, pga det minner om sykdom med mulig tragisk utgang.

Forsøk å se nyanseforskjeller i språket. Et annet råd jeg kan gi deg er å ikke dra så raske slutninger.

Lykke til.

[Gjest mij]

Jeg ser ikke annet enn at du mildt sagt overdriver.

Det er forskjell på å beskrive noe som ekkelt og noe som er ubehagelig å se på, pga det minner om sykdom med mulig tragisk utgang.

Forsøk å se nyanseforskjeller i språket. Et annet råd jeg kan gi deg er å ikke dra så raske slutninger.

Lykke til.

Det må jeg si.

[Gjest Dordy Can]

Takk i lige måte :-)

Du hadde ikke noe bedre å komme med enn å skrive "takk i lige måte"?

Hva underbygger du med at jeg ikke ser nyanser i språket og drar for raske slutninger med, da? :-)

[flisa]

Når bekymring for jentas helse blandes med beskrivelser av hvor ekkel hun er å se på, faller noe av inntrykket av å ha gode hensikter bort.

Det er ganske langt imellom det å debattere dette innlegget spesielt og til å generalisere det dit at jeg kritiserer Timari som person.

Men det ER jo ikke noe annet enn ekkelt å se på! Man kan jo synes synd på vedkommende for det!

http://www.kindernetz.de/infonetz/thema/ernaehrung/pics/aktion_magersucht.jpg