lei av å snakke hele tiden

[Gjest thesilence]

Jeg er så lei av å snakke. Så lei av at man alltid må ha noe å si og snakke om hele tiden. Det er anstrengende for meg. Jeg liker ikke å snakke, og jeg skjønner ikke vitsen med det. Folk ser på meg som en pratsom person og sånn, men jeg anstrenger meg mye for å være pratsom. Ord sier så lite. Jeg trives mye bedre når man kan være sammen uten å nødvendigvis snakke hele tiden, feks å se en film, spille biljard og slike ting synes jeg er kjempe ålreit. Da kan man snakke sånn litt innimellom, men det blir bare naturlig og lett. Jeg for min del kunne fint vært med en person og bare vært der med hverandre uten å snakke, men da opplever jeg at den andre føler dette som svært ukomfortabelt. Hvis man feks går på en vakker fjelltur, er det deilig å bare se rundt seg, nyte av hverandres nærvær og fjellet, og ord blir så dumt føler jeg. Men det virker som om andre ikke synes dette. Ikke misforstå, jeg tror det er viktig med verbal kommunikasjon, men jeg synes det ofte blir for mye av dette, og for lite av det å kjenne på stemninger, følelser, stillhet osv. Er det noen som føler det samme der ute, eller er jeg bare en rar sjel?

[Ugga Bugga]

Jeg er fullstendig enig med deg.

[Gjest mij]

Jeg er delvis enig med deg.

[Gjest trultemor25]

Helt enig med deg! Jeg blir oppfattet som en stille person, får også ofte kommentarer om dette. Jeg er ikke så glad i å snakke pluss at jeg klarer ikke å finne på svadating å prate om, pluss at jeg heller ikke klarer å prate om det samme i uendelig tid. Det er ganske så frustrerende, for folk forventer jo at man skal stå der og skravle piss, og blablabla ett eller annet.

Men jeg setter pris på skravlete venner.

[Gjest lei skravlesjuke folk]

Du er lei av å skravle. Jeg er lei av skravlebøtter.

Det er egentlig bare å la være å snakke så mye, ikke verre enn det.

Jeg derimot er lei av skravlebøtter som ikke vet å holde kjeft og ikke kan la meg få komme til orde når jeg har noe å si. For ikke å snakke om at folk som avbryter er forbaska irriterende! Jeg får som regel ikke sagt mer enn "joda, m...", "det er det at...", eller "nå synes j..." Samtalen ender som regel før jeg får sagt alt jeg skal. Når jeg så forteller om noe i ettertid som har hendt meg, så får jeg høre "hvorfor sa du ikke det før?". Tja, det var jo en grunn til at jeg ikke fikk sagt noe...

Og når jeg endelig får sagt noe i en diskusjon, så er temaet ofte ferdigdebattert før det blir min tur til å si noe.

Mange ganger har jeg bare lyst til å skrike "HOLD KJEFT FOR FAEN, OG LA MEG FÅ KOMME TIL ORDE!"

Men sånt gjør man jo selvfølgelig ikke når man er veloppdragen og dannet...

Har både familie og venninner som er vannvittig skravlesjuke, og jeg er lei! Så det med å holde litt mer kjeft er kanskje en god ide? Kan jo være at de rundt deg har det på samme måten som meg?

[mil1365380270]

Kanskje det er du som er redd for stillheten, siden du tror alle du er sammen med er avhengig av å snakke hele tiden? Skal vedde på at du har snakket i situasjoner andre ville foretrukket å være stille ;-)

Slutt å konse på hva du tror andre tenker, svar bare på spørsmål hvis du ikke vil skravle. Da får den andre mulighet til å forstå at du ikke vil snakke hele tiden :-)

[Gjest mallet]

Du er lei av å skravle. Jeg er lei av skravlebøtter.

Det er egentlig bare å la være å snakke så mye, ikke verre enn det.

Jeg derimot er lei av skravlebøtter som ikke vet å holde kjeft og ikke kan la meg få komme til orde når jeg har noe å si. For ikke å snakke om at folk som avbryter er forbaska irriterende! Jeg får som regel ikke sagt mer enn "joda, m...", "det er det at...", eller "nå synes j..." Samtalen ender som regel før jeg får sagt alt jeg skal. Når jeg så forteller om noe i ettertid som har hendt meg, så får jeg høre "hvorfor sa du ikke det før?". Tja, det var jo en grunn til at jeg ikke fikk sagt noe...

Og når jeg endelig får sagt noe i en diskusjon, så er temaet ofte ferdigdebattert før det blir min tur til å si noe.

Mange ganger har jeg bare lyst til å skrike "HOLD KJEFT FOR FAEN, OG LA MEG FÅ KOMME TIL ORDE!"

Men sånt gjør man jo selvfølgelig ikke når man er veloppdragen og dannet...

Har både familie og venninner som er vannvittig skravlesjuke, og jeg er lei! Så det med å holde litt mer kjeft er kanskje en god ide? Kan jo være at de rundt deg har det på samme måten som meg?

Det er en enkel måte å håndtere avbrytelser på. Ikke slutt å snakke når du blir avbrutt. Du snakket først, så du fortsetter å snakke til du har sagt det du skulle, selv om noen andre begynner å snakke.