Balansen mellom å være uoppnåelig og desperat.

[Gjest morethanever]

Det er en gutt som jeg liker veldig godt, og som jeg har gode muligheter for å tilbringe tid med, da vi har en del felles venner og slikt. Jeg har alltid mulighet til å sende melding til noen venner, og vite at han sannsynligvis kommer også. Men nå tenker jeg det at det er en tabbe å være for "tilgjengelig" på en måte. Jeg vet at jeg ikke virker desperat, men noen ganger tenker jeg om jeg kanskje skal spille litt mer uoppnåelig..? Jeg personlig, liker ihvertfall ikke når gutta blir for lett å få tak i og sånn. Jeg liker når det ikke blir altfor ofte jeg møter personen jeg er interessert i. Hvis en gutt virker åpenlyst interessert i meg, viker jeg unna og mister all interesse. Er dette bare meg? Skal jeg kjøre på og lage muligheter til å være med han, eller skal jeg gjøre meg litt viktig? Hvor går balansegangen?

[mrxx]

Det skal være en balansegang mellom det å være lett å få tak i og være uoppnåelig.

Men, når det er sagt så viker jeg raskt unna hvis jenta ikke viser tegn på at hun er interessert. Da gidder jeg ikke å bruke tid på henne, så pass deg så du ikke går i den fella.

Du skal vise interesse, men det betyr ikke at du skal være lett å få tak i. Det at han får vite at du vil vite om han kommer eller ikke, er ingen desperat handling, det tror jeg faktisk er lurt at han får vite.

[favn]

Dette høres svært ungt ut, er du svært ung?

Ingen orker bruke tid og krefter på noen som _ikke_ viser interesse.

[Tonette]

Jeg synes man skal vise at man er interresert uten å bli klengete.