Mrs. Wallace Skrevet 13. februar 2006 Skrevet 13. februar 2006 Jeg støtter meg til Stein Erik Ulvunds uttalelser i barnehagedebatten. Han er en fornuftig mann, og sier at for vanlige, friske unger fra vanlige hjem har det absolutt ingenting å si for utviklingen hvorvidt de er i barnehage eller hjemme. For en del andre barn og/eller foreldre kan det ha innvirkning, og da må man vurdere de tilfellene. 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 13. februar 2006 Skrevet 13. februar 2006 Jeg tror nok at en som har mere enn tjue års erfaring med psykologisk arbeid for barn har bedre greie på dette enn deg, desverre. På tide å lytte til de som kan noe. Jeg har lest før at barn ikke bør gå i barnehage før de er tre år derfor er jeg hjemme til da. All ære til de som skaffet oss kontantstøtte! Men når det finnes folk med vel så lang fartstid i faget som mener at de ikke tar skade av barnehage, forstår sikkert du også at her finnes det ikke noen fasitsvar som fungerer for alle. 0 Siter
Gjest ja til kontantstøtte Skrevet 13. februar 2006 Skrevet 13. februar 2006 Dette skrev jeg inn for noen mndr siden: "Leste en undersøkelse publisert i "Første steg", det såkalte FABASKO-prosjektet i Sverige. Forskerne fant at blant 16-åringer utviklet 70% av dem som begynte i barnehage før ett års alder seg svært positivt med hensyn til skoletilpasning, karakterer og sosial kompetanse. Bare 38 % av dem som var hjemme som småbarn viste en tilsvarende positiv utvikling. (15% av de som begynte tidlig i bhg viste negativ utvikling, mot 52% av barna som var hjemme)" http://www.utdanningsforbundet.no/UdfTemplates/Page____16438.aspx Denne forskningen sier ikke stort om hvordan barnet har det psykisk. 0 Siter
Gjest Er under utdanning Skrevet 13. februar 2006 Skrevet 13. februar 2006 Middelaldrende menn gjør gjerne det, for det de egentlig mener er at barn under tre år har det best hjemme med MAMMA. At svært mange av dagens mødre har en utdannelse som de ønsker å bruke, og ønsker å tjene egne penger og bidra til samfunnets beste - det foresvever dem ikke. De sitter fast i et patriarkalsk tankemønster, og de sitter svært godt fast. Du tenker overhodet ikke på at det faktisk er til barns beste? Du tror det er voksne menns egotripp som utløser en forsers resultater? 0 Siter
Gjest Rartrart Skrevet 13. februar 2006 Skrevet 13. februar 2006 Rart du ikke kan skrive under med ditt faste nick når du tydeligvis brenner så for dette temaet... 0 Siter
Gjest GA Skrevet 13. februar 2006 Skrevet 13. februar 2006 Denne forskningen sier ikke stort om hvordan barnet har det psykisk. Nei, de er sikkert innlagt på lukket avd alle sammen, men skoleflinke og med god sosial kompetanse, det er de! 0 Siter
Gjest Er under utdanning Skrevet 13. februar 2006 Skrevet 13. februar 2006 Dette skrev jeg inn for noen mndr siden: "Leste en undersøkelse publisert i "Første steg", det såkalte FABASKO-prosjektet i Sverige. Forskerne fant at blant 16-åringer utviklet 70% av dem som begynte i barnehage før ett års alder seg svært positivt med hensyn til skoletilpasning, karakterer og sosial kompetanse. Bare 38 % av dem som var hjemme som småbarn viste en tilsvarende positiv utvikling. (15% av de som begynte tidlig i bhg viste negativ utvikling, mot 52% av barna som var hjemme)" http://www.utdanningsforbundet.no/UdfTemplates/Page____16438.aspx Undersøkelsen viser at barn har lært å tilpasse seg samfunnet - kanskje såpass mye at det har gått på barnets bekostning? Hva kan dette på sikt føre til, er mitt spørsmål. 0 Siter
Gjest Er under utdanning Skrevet 13. februar 2006 Skrevet 13. februar 2006 Nei, de er sikkert innlagt på lukket avd alle sammen, men skoleflinke og med god sosial kompetanse, det er de! Og hva hjelper det å ha god sosial kompetanse og være skoleflink da? 0 Siter
Gjest GA Skrevet 13. februar 2006 Skrevet 13. februar 2006 Og hva hjelper det å ha god sosial kompetanse og være skoleflink da? ikke noe som helst. Lallende idioter som skriver teite innlegg på DOL er de nok alle sammen... 0 Siter
Gjest GA Skrevet 13. februar 2006 Skrevet 13. februar 2006 Undersøkelsen viser at barn har lært å tilpasse seg samfunnet - kanskje såpass mye at det har gått på barnets bekostning? Hva kan dette på sikt føre til, er mitt spørsmål. Det fører vel til verdens undergang, intet mindre... 0 Siter
Gjest Er under utdanning Skrevet 13. februar 2006 Skrevet 13. februar 2006 Takk!! *s* Jeg fikk nesten ikke sove i natt for jeg ble liggende og tenke ut gode argumet. Og så var jeg så provosert av denne dustete artikkelen! He he.. Hva er det som er så dustete med den da? Det er ikke noe ukjent fenomen at man skal være forsiktig med å skille spedbarnet fra sin mor i spedbarnsalder. Barnet kan reagere med sterk angst når ikke det opplever moren konkret fysisk i sin umiddelbare nærhet. Jeg trodde dette var et kjent fenomen jeg? Og det er heller ikke så merkelig at barn kan føle seg neglisjerte ved å være mye borte/får lite oppmerksomhet fra travle foreldre. 0 Siter
fyrlykt Skrevet 13. februar 2006 Skrevet 13. februar 2006 I en drømmeverden kunne kanskje mor og barn vært hjemme til barnet er tre år, men i den virkelige verden må både barn og voksne ha mat, klær, tak over hodet osv. Derfor jobbinga. 0 Siter
fyrlykt Skrevet 13. februar 2006 Skrevet 13. februar 2006 Det fører vel til verdens undergang, intet mindre... LOL 0 Siter
Gjest Er under utdanning Skrevet 13. februar 2006 Skrevet 13. februar 2006 Det fører vel til verdens undergang, intet mindre... Ja, for barnet kan det faktisk være det, for å bruke en metafor. 0 Siter
Gjest Er under utdanning Skrevet 13. februar 2006 Skrevet 13. februar 2006 ikke noe som helst. Lallende idioter som skriver teite innlegg på DOL er de nok alle sammen... Du har jo ikke kommet med ett saklig argument, så det er bra du har selvinnsikt i all fall. 0 Siter
Gjest blue cucumber Skrevet 13. februar 2006 Skrevet 13. februar 2006 vanskelig å svare på. Ikke minst pga undersøkelsen er fra Australia. Godt mulig at de har et annet barnehagesystem og oppdragelsessystem der som ikke videre kan overføres til norske forhold. Det er vanskelig å være helt bastant her, men jeg kan vanskelig se at det skal være så bra for barn som er fra 0-2 år å skilles fra foreldrene. Spesielt om de er veldig sårbare i utgangspunktet. Jeg startet selv i barnehage da jeg var 1 år og første uka gråt jeg så voldsomt, at mamma måtte komme fra jobb og hente meg igjen. Om det er grunnen til at jeg i barne og ungdomsårene har opplevd sterk angst, vet jeg ikke. I noen tilfeller kan jeg tenke at barnehage kan være bra, hvis barnet ikke blir stimulert godt nok hjemme og spesielt i forhold til språkutvikling kan det jo ha en effekt om foreldrene er fremmedspråkelige. men for det alminnelige barn uten annet morsmål enn norsk, og med ellers ressursterke foreldre ser jeg ikke noen grunn til at de skal sendes i barnehage så tidlig. 0 Siter
fyrlykt Skrevet 13. februar 2006 Skrevet 13. februar 2006 Jeg tror nok at en som har mere enn tjue års erfaring med psykologisk arbeid for barn har bedre greie på dette enn deg, desverre. På tide å lytte til de som kan noe. Jeg har lest før at barn ikke bør gå i barnehage før de er tre år derfor er jeg hjemme til da. All ære til de som skaffet oss kontantstøtte! Men det er jo ulike oppfatninger også blant fagfolkene. Så da kan vi vel velge hvem vi skal tro på? 0 Siter
mil1365380270 Skrevet 13. februar 2006 Skrevet 13. februar 2006 Man kan godt finne argumenter for at far må være hjemme, mor må være hjemme, mer kontakt med besteforeldre, mer kontakt med andre enn foreldrene. Den som leter finner. Jeg tror det optimale for alle parter (mor/far/barn) er umulig å oppnå for de fleste, det har vi rett og slett ikke råd og tid til. Forskere og forståsegpåere kan gnåle og formane i øst og vest, folk må ha mat på bordet og klær på kroppen. Og felles for de fleste foreldre er at de sliter livet av seg for at ungene skal ha best mulige forutsetninger for å lykkes i livet. Akkurat som foreldre alltid har gjort. Det er ikke sånn at alt var så mye bedre før. Muttern satt ikke og lullet tulla i 3 år, hun satte ofte ungene bort til naboen, eller de store fikk passe på de små. Ting var mer tungvint, de tvinnet ikke tommeltotter. Når ble det vanlig for foreldre å snakke om å "være sammen med" barna, sånn som alle er opptatt av nå? Hvor mange snakket med barna sine, hadde tid til å ta de med på ting? Hvor godt kjente egentlig barna foreldrene sine før, i forhold til nå? Sånt er foreldre flinke til nå, men de får null kredit. Kun påpakk for det som kanskje viser seg å være feil. Ofte produsert av folk som vil stikke frem nesa si. Veeeeldig på siden, måtte bare si det :-) 0 Siter
Gjest M.Angelica Skrevet 13. februar 2006 Skrevet 13. februar 2006 Hva er det som er så dustete med den da? Det er ikke noe ukjent fenomen at man skal være forsiktig med å skille spedbarnet fra sin mor i spedbarnsalder. Barnet kan reagere med sterk angst når ikke det opplever moren konkret fysisk i sin umiddelbare nærhet. Jeg trodde dette var et kjent fenomen jeg? Og det er heller ikke så merkelig at barn kan føle seg neglisjerte ved å være mye borte/får lite oppmerksomhet fra travle foreldre. Nå har jeg aldri hørt om barn som er spedbarn til de er tre år.. 0 Siter
Gjest GA Skrevet 13. februar 2006 Skrevet 13. februar 2006 Du har jo ikke kommet med ett saklig argument, så det er bra du har selvinnsikt i all fall. Jepp, jeg begynte i barnehage da jeg var 3 måneder gammel, så det har nok satt sine spor ;-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.