Jeg flyktet sent torsdagskveld

13. februar 2006

Jeg flyktet i skrekk fra min landlady. Hun viste sine sprø sider da hun onsdagskveld fortalte meg at jeg måtte betale 100 dollar deposit, og siden hadde hun forhøyet det til 150 dollar torsdagskveld. Jeg nektet, og da kom fanden selv på besøk. Jeg hadde lagt meg da spetakkelet begynte, hun mente at jeg truet henne fordi jeg fortalte henne at min gamle, amerikanske venninne er jurist. Også fordi jeg fortalte henne at jeg har en venn som er advokat for norske myndigheter.

Jeg var så vettskremt som jeg aldri før har blitt i mitt liv. De timene jeg ventet på min venninne var grusomme. Vi var hjemme hos henne midt på natta.

Dagen etter fant vi et sted å bo i gåavstand fra universitetet, og i går leide hun varebil og vi dro og handlet møbler hos Frelsesarmeen, tv, mikroovn og kokeplate i en elektrisk forretning og så bar det rett igjennom New York med hele lasset. Da begynte snøstormen, og jeg sa til henne at jeg skulle skrive bok som skulle enten hete "The last year of my life", eller "The adventures of a middle-aged woman". Der skulle jeg ha henne 84 år i stedenfor 74, men hun mente at dette var eventyrlig nok som det var.

Jeg leier nå i en kjeller hos et eldre, gresk ektepar som er fantastisk hyggelige mot meg. Har bodd her over femti år og snakker (spesielt han) med veldig sterk aksent. I morgen da jeg våknet var jeg innesnødd og det snør fremdeles og sansynligvis er universitetet stengt i morgen.

Jeg ble nektet å reise ut fra Teheran i april i fjor, men slapp ut i siste liten. I tillegg satt jeg i ti timer på flyplassen i Bagdad i oktober. Jeg har reist over hele verden og vært på riktig, farlige steder. Aldri har jeg vært så redd som torsdag etter at den psyke dame hadde nektet meg å forlate leiligheten uten at hun var hjemme. Jeg har mye å skrive om i min bok.