Hvordan skille...

[Zitha]

Jeg så på Puls på NRK, og ett av temaene de tok opp, var det høye forbruket av antidepressiva. De mente at leger for lett skrev ut slike medisiner, også for å takle "livets alminnelige motgang".

Så det jeg lurer på, er hvordan man skal skille mellom depresjon, som bør behandles, og livets alminnelige motgang, som ikke bør behandles?

Jeg skulle ikke tro det var så vanskelig, egentlig. Nå som jeg har opplevd begge deler, vil jeg si at det er relativt stor forskjell. Selv om min depresjon antagelig kom som resultat av store fysiske og psykiske påkjenninger, har det ikke vært mulig å sette fingeren på en eller flere ting som plager meg. Det har jeg alltid kunnet gjøre tidligere, i alle fall etter å ha tenkt meg om. Og tanken på det som har plaget meg, har gjort meg ekstra trist, i hvert fall til jeg har funnet en løsning. Sorg har jeg også opplevd som en annen følelse enn depresjonen I sorgen er det f.eks et element av savn som mangler i depresjonen.

Så hvorfor er det så vanskelig å skille depresjon fra livets alminnelige motgang? Og hvis det ikke er vanskelig, hvorfor trekkes det stadig frem at såkalte "lykkepiller" blir brukt i for stor utstrekning?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Å lære seg å stille diagnosen depresjon er egentlig ikke spesielt vanskelig for en lege.

Det beste er å bruke et strukturert intevju som f.eks. SPIFA (Strukturert Psykiatrisk Intervju for Allmennpraksis). www.idant.no

Jeg så ikke Puls i dag, men vanligvis er det faglig svært tynt, tendensiøst "alternativt", og ofte mer politisk enn faglig.

En regner at maks 60% av de som trenger antidepressiva får det. Det største problemet er altså ikke at for mange får SSRI, snarere tvert i mot.

Dessverre er det også noen av brukerne som ikke burde fått det, og hvor problemet er dårlig diagnostikk. Det er ikke grunn til å tro at dette er et større problem med SSRI enn med blodtrykksmedisin eller antibiotika.