Går det an å velge bort sex?

[Gjest Usikker24]

Hei!

Jeg er en jente på 24 år, som har vært sammen med kjæresten min siden jeg var 16. Han er min eneste kjæreste.

Vårt sexliv var veldig bra det første året vi var sammen, kanskje fordi det var så nytt og spennende, men deretter begynte jeg sånn smått å merke en viss motvilje mot å ligge med han. Jeg tenkte det var en naturlig utviklig da man selvfølgelig ikke kan være stormforelsket i noen for alltid og alt det der.

Etter to år sammen var derimot motviljen mot å ligge med han til stedet nokså ofte, og vi begynte derfor å ha sex mye sjeldnere. Men det hendte fortsatt at det kunne være i alle fall...OK av og til.

Etter 3 år flyttet vi sammen. Vi var da 19 og 21 år gamle. Derfra gikk sexlivet VIRKELIG dårlig. Det kunne gå mange måneder mellom hver gang, og om vi først gjorde det, så hadde jeg liten glede av det. Ikke det at jeg ikke fikk orgasme eller noe sånt, for slikt har aldri vært noe problem. Jeg hadde bare ingen...fysisk eller mental tenning på han.

Slik har det fortsatt. Vi har nå vært samboere i fem år, og det har vært fem år med vekselvis selvklandring/ignorering av problemet fra min side. Jeg har alltid trodd at det må være meg som er rar, at jeg er nærmest...umoralsk som ikke klarer å få det til slik jeg jo burde.

Men så merker jeg etterhvert at jeg jo kan tenne på andre jeg møter(!!). Jeg har vært på grensen til utro (kyssing) noen ganger det siste året f.eks, noe man selvfølgelig ikke bør om man er i et forhold, det er jeg klar over.

Jeg og samboeren har det veldig bra ellers. Han har aldri gjort meg noe vondt og alltid stilt opp og vært snill og grei og kjærlig på alle måter. Han har heller aldri presset meg for min mangel på lyst (på han). Derfor kan og vil jeg jo ikke gå fra han heller, i alle fall ikke for en så dårlig og ubetydelig grunn som bare sex.

Dessuten er det jo slett ikke sikkert jeg i det hele tatt vil klare å finne meg noen andre. Det vet man jo aldri. Jeg kan jo ikke risikere å gå fra noe som ellers er bra til fordel for et 100% sex- og kjærlighetsløst liv.

"Løsningen" slik jeg ser det, er å bare prøve å blåse i dette med sex. Tenke at det får andre være opptatt av, ikke jeg. Jeg tror jeg kan risikere å ødelegge alt jeg har og kanskje ende opp alene om jeg tenker særlig mer på det. Men forsøke å stille opp til tross for manglende lyst slik at han blir tilfredsstilt med passende hyppighet, men ellers drepe fantasiene jeg har om andre, ikke utsette meg for situasjoner der jeg møter andre jeg kan tenkes å bli tiltrukket av osv.

Går slikt an? Noen som har erfaringer fra en lignende situasjon? Kan man klare å legge av fantasier, tiltrekning mot andre osv. med viljen? Kan man leve godt sammen på sikt selv om en av partene ikke tenner på den andre?

[Lillemus]

Akkurat som å lese om mitt eget eks-forhold dette. Sexlivet skrantet mer og mer og mer...

Nå har jeg en ny kjæreste og sexlivet blomstrer som aldri før! ) Tenningen er det ikke noe i veien med nei!

Å droppe ham er kanskje et drastisk råd, det kommer an på hvor mye sex betyr for dere. Det gjorde ikke meg så mye egentlig, ikke der og da, men nå ser jeg jo hvor herlig det er å ha en kjæresten man virkelig tenner seksuellt på.

[soleil]

Høres ut som dere har mista gnisten og spenninga i forholdet.

Hva sier han, da? Syns han det er helt greit å leve uten sex?

Er det noe dere kan gjøre for å få tilbake piffen?

[Gjest Usikker24]

Akkurat som å lese om mitt eget eks-forhold dette. Sexlivet skrantet mer og mer og mer...

Nå har jeg en ny kjæreste og sexlivet blomstrer som aldri før! ) Tenningen er det ikke noe i veien med nei!

Å droppe ham er kanskje et drastisk råd, det kommer an på hvor mye sex betyr for dere. Det gjorde ikke meg så mye egentlig, ikke der og da, men nå ser jeg jo hvor herlig det er å ha en kjæresten man virkelig tenner seksuellt på.

Så fint å høre at det ordnet seg for deg, men man vet jo ikke om man vil møte noen andre? Eller jo, man møter alltids andre man blir tiltrukket av, men sjansen er vel i grunn liten for at de også vil bli tiltrukket av deg? Mye som skal klaffe for at man skal kunne møte noen andre, og man kan aldri vite om det kanskje ikke blir flere. Jeg vil jo heller være i et forhold til en jeg ikke tenner på, men ellers har det bra med enn å være mutters alene resten av livet. Det blir jo ikke noe sex da heller:-)

[Lillemus]

Så fint å høre at det ordnet seg for deg, men man vet jo ikke om man vil møte noen andre? Eller jo, man møter alltids andre man blir tiltrukket av, men sjansen er vel i grunn liten for at de også vil bli tiltrukket av deg? Mye som skal klaffe for at man skal kunne møte noen andre, og man kan aldri vite om det kanskje ikke blir flere. Jeg vil jo heller være i et forhold til en jeg ikke tenner på, men ellers har det bra med enn å være mutters alene resten av livet. Det blir jo ikke noe sex da heller:-)

Nå var det flere grunner til at det ble slutt mellom oss da, men jeg mener og tror at den manglende sexen nok var en årsak også.

Man er selvfølgelig ikke garantert å treffe en ny som det klaffer med, men hvem vet...?

Og tro meg - jeg ville ikke vært uten ungene mine, men det er kanskje like greit å gjøre det slutt før det kommer barn inn i bildet?

[Gjest Usikker24]

Høres ut som dere har mista gnisten og spenninga i forholdet.

Hva sier han, da? Syns han det er helt greit å leve uten sex?

Er det noe dere kan gjøre for å få tilbake piffen?

Han synes ikke det er særlig greit, nei. Men han er glad i meg for det, og vi har vært sammen lenge. Han synes heller ikke at dårlig/lite sex er noen grunn til å bryte et forhold.

Jeg synes det er vanskelig å få tilbake gnisten, for jeg er ikke så sikker på om vi noen gang hadde noen egentlig...gnist. Er man 16 år, eller i alle fall da JEG var 16 år, hadde jeg ingen peiling på hvem jeg var seksuelt, hva jeg tente på, hva jeg ville, hva som er bra sex osv. Jeg var bare utrolig glad for å i det hele tatt ha fått kjæreste! Sex-livet føltes bra en stund fordi jeg var så glad for å ha fått kjæreste og fordi alt var nytt osv. Ikke nødvendigvis fordi vi var en 100% seksuell match. Jeg ville bare ikke være ukysset lenger, jeg. Hehe.

Dessuten er det vel slik at forelskelsen går over etter et år eller noe sånt uansett? Så da må man vel bare godta at det blir slik? Det er vanskeligere å godta at tiltrekningen er over når man er 17, enn om jeg var 30 når det skjedde, men det skjer vel for alle? Jeg føler meg utrolig råtten som ikke helt klarer å godta at det må bli sånn, i og med at jeg blir tiltrukket av andre osv.

[Gjest ikke så ung]

Du var bare 16 år da dere begynte i lag, du vet jo ikke annet.

Snakk med han om det, finn ut om det berømmelige gresset er grønnere på andre siden.

Følg hjertet og kyss andre!

[Gjest Usikker24]

Nå var det flere grunner til at det ble slutt mellom oss da, men jeg mener og tror at den manglende sexen nok var en årsak også.

Man er selvfølgelig ikke garantert å treffe en ny som det klaffer med, men hvem vet...?

Og tro meg - jeg ville ikke vært uten ungene mine, men det er kanskje like greit å gjøre det slutt før det kommer barn inn i bildet?

Tanken har jo slått meg, men jeg tenker også at om jeg er en sånn person som bare ikke klarer å ta meg sammen, så vil det vel være samme greia etter et år med en ny også?

[Gjest Thekla84]

Prøv familievern kontoret. De jobber med slike problemer, og da vil det kanskje løse seg.

[Gjest kjæreste samboer kone]

Han må gjøre seg mer spennende for deg.Og du for han?

[kvinnen20]

"Dessuten er det jo slett ikke sikkert jeg i det hele tatt vil klare å finne meg noen andre. Det vet man jo aldri".

skal kjæresten din da måtte være en som er din til du finner noen som er bedre??

å når du tenner på andre gutter og ikke din kjære allerede nå, tror du da det vil bli bedre etterhvert?

du har behov, han har behov. skal dette tilslutt ende ved et utroskap?

gjør deg selv, og (viktigst av alt) din kjære, en tjeneste...

[Gjest Kastet]

Here we go again. Merkelig nok så dukker det stadig opp folk som ikke skjønner at et pubertetsforhold bør avsluttes før man har fylt 20.

[jaime]

Han synes ikke det er særlig greit, nei. Men han er glad i meg for det, og vi har vært sammen lenge. Han synes heller ikke at dårlig/lite sex er noen grunn til å bryte et forhold.

Jeg synes det er vanskelig å få tilbake gnisten, for jeg er ikke så sikker på om vi noen gang hadde noen egentlig...gnist. Er man 16 år, eller i alle fall da JEG var 16 år, hadde jeg ingen peiling på hvem jeg var seksuelt, hva jeg tente på, hva jeg ville, hva som er bra sex osv. Jeg var bare utrolig glad for å i det hele tatt ha fått kjæreste! Sex-livet føltes bra en stund fordi jeg var så glad for å ha fått kjæreste og fordi alt var nytt osv. Ikke nødvendigvis fordi vi var en 100% seksuell match. Jeg ville bare ikke være ukysset lenger, jeg. Hehe.

Dessuten er det vel slik at forelskelsen går over etter et år eller noe sånt uansett? Så da må man vel bare godta at det blir slik? Det er vanskeligere å godta at tiltrekningen er over når man er 17, enn om jeg var 30 når det skjedde, men det skjer vel for alle? Jeg føler meg utrolig råtten som ikke helt klarer å godta at det må bli sånn, i og med at jeg blir tiltrukket av andre osv.

Det er nok kjipt når man er 30 også (noe jeg er , men det kommer jo an på hvor lang fatrstid man har sammen - har selv tent noe voldsomt på samme person i over 5 år nå, og vi har hatt sex jevnlig i ca. halve den tiden.

At du skulle miste lysten på din kjæreste etter bare ett år og aldri får den tilbake, er nok et solid tegn på at dette ikke vil gå, som andre sier her...

[jaime]

Tanken har jo slått meg, men jeg tenker også at om jeg er en sånn person som bare ikke klarer å ta meg sammen, så vil det vel være samme greia etter et år med en ny også?

Tror ikke du trenger å være _så_ pessimistisk, selv om jeg forstår deg... Oddsene for at du treffer noen andre hvis du går inn for det (uten å prøve altfor hardt er meget gode for en jente på 24.

Om det blir bedre og attraksjonen varer lenger enn i ditt nåværende forhold kan jo ingen av oss vite, men jeg synes at både du og samboeren din fortjener et sexliv med noen som tenner dere/dere tenner på... Å prøve å fortrenge det, men samtidig ha et "normalt" parforhold, kan nok vanskelig gå bra i lengden...

[Gjest Jasmin42]

Tror ikke du trenger å være _så_ pessimistisk, selv om jeg forstår deg... Oddsene for at du treffer noen andre hvis du går inn for det (uten å prøve altfor hardt er meget gode for en jente på 24.

Om det blir bedre og attraksjonen varer lenger enn i ditt nåværende forhold kan jo ingen av oss vite, men jeg synes at både du og samboeren din fortjener et sexliv med noen som tenner dere/dere tenner på... Å prøve å fortrenge det, men samtidig ha et "normalt" parforhold, kan nok vanskelig gå bra i lengden...

Kjære deg,du kan ikke vær sammen med en gutt bare fordi du er redd for å ikke treffe andre.Stakkars gutt.

En kan jo gjerne velge bort sexen,men da må BEGGE ha samme ønske!

Men dere går evt.glipp av noe veldig fint.

[fyrlykt]

Hvis begge er enig så er vel ikke det noe problem.

Er det bare du som ønsker å velge bort sex vil dette være en verkebyll i forholdet uansett om du velger å tenke på det eller ikke.

[kkkkjære]

jeg hadde ikke klart å leve uten...

[petter smart]

Du er en kynisk og råtten person. Beklager å måtte si det, men det er sant.

Du er jo tydeligvis ikke glad i mannen. Du er kun sammen med han i frykt for å være alene. Han er bedre enn ingenting. Fortjener han ikke bedre enn det? Fortjener han ikke en kvinne som elsker han og som tenner på han?

Det er lenge siden jeg har lest et så egoistisk innlegg på DOL.

"Jeg kan jo ikke risikere å gå fra noe som ellers er bra til fordel for et 100% sex- og kjærlighetsløst liv." Det er "ellers bra" for deg, men ikke for han. Slutt å bare tenke på deg selv.

Samboeren din er snill og han fortjener langt bedre enn deg. Gjør dere begge en tjeneste og avslutt forholdet.

[Mette Marits Vonde Behn]

sex har nok kommet for å bli....

[Gjest Usikker24]

Du er en kynisk og råtten person. Beklager å måtte si det, men det er sant.

Du er jo tydeligvis ikke glad i mannen. Du er kun sammen med han i frykt for å være alene. Han er bedre enn ingenting. Fortjener han ikke bedre enn det? Fortjener han ikke en kvinne som elsker han og som tenner på han?

Det er lenge siden jeg har lest et så egoistisk innlegg på DOL.

"Jeg kan jo ikke risikere å gå fra noe som ellers er bra til fordel for et 100% sex- og kjærlighetsløst liv." Det er "ellers bra" for deg, men ikke for han. Slutt å bare tenke på deg selv.

Samboeren din er snill og han fortjener langt bedre enn deg. Gjør dere begge en tjeneste og avslutt forholdet.

Petter er nok ikke så smart, for selv kan jeg komme på dårligere grunner til å være i et forhold enn at man er redd for å være alene. Å være i et forhold/evt. gå ut av det bare pga. sex f.eks. Dessuten sier jeg jo at jeg er glad i han. Det går faktisk an å være glad i noen uten å tenne på dem. Om man skulle velge basert på sex, hvordan skulle det ha gått i verden? Da hadde jo ingen klart å holde sammen for det er vel bevist at en forelskelse bare kan vare en viss (ganske kort) tid. Deretter må man vel basere forholdet på andre ting enn tiltrekning?

Jeg synes jeg får mange gode svar her, men jeg blir litt irritert når noen svar synes å ha som premiss at alle mennesker har alle muligheter åpne for seg når de skulle ønske det. Det er fint om noen har det slik at de bare kan velge fritt, men jeg føler meg ikke sikker på om jeg kan det. Og ja, jeg synes, per i dag i alle fall, at det er bedre å ha dårlig/lite sex enn å ha absolutt ingen sex overhodet, noe som kan være realiteten om man blir alene.

Det som plager meg er vel ikke mangelen på lyst på samboeren min i seg selv, for vi lever jo greit nok sammen, krangler lite osv. Det som føles problematisk er jo at jeg tenner på andre selv om jeg VET at jeg burde holde opp, og at jeg føler at dette med sex dermed blir en negativ kraft som bare kompliserer ting. Jeg kan jo uansett ikke handle etter disse impulsene overfor andre, så derfor er det vel bedre å bare glemme hele den biten av livet? Alle går vel ikke gjennom livet med masse sex, og klarer seg greit for det?