Går det an å velge bort sex?

[petter smart]

Petter er nok ikke så smart, for selv kan jeg komme på dårligere grunner til å være i et forhold enn at man er redd for å være alene. Å være i et forhold/evt. gå ut av det bare pga. sex f.eks. Dessuten sier jeg jo at jeg er glad i han. Det går faktisk an å være glad i noen uten å tenne på dem. Om man skulle velge basert på sex, hvordan skulle det ha gått i verden? Da hadde jo ingen klart å holde sammen for det er vel bevist at en forelskelse bare kan vare en viss (ganske kort) tid. Deretter må man vel basere forholdet på andre ting enn tiltrekning?

Jeg synes jeg får mange gode svar her, men jeg blir litt irritert når noen svar synes å ha som premiss at alle mennesker har alle muligheter åpne for seg når de skulle ønske det. Det er fint om noen har det slik at de bare kan velge fritt, men jeg føler meg ikke sikker på om jeg kan det. Og ja, jeg synes, per i dag i alle fall, at det er bedre å ha dårlig/lite sex enn å ha absolutt ingen sex overhodet, noe som kan være realiteten om man blir alene.

Det som plager meg er vel ikke mangelen på lyst på samboeren min i seg selv, for vi lever jo greit nok sammen, krangler lite osv. Det som føles problematisk er jo at jeg tenner på andre selv om jeg VET at jeg burde holde opp, og at jeg føler at dette med sex dermed blir en negativ kraft som bare kompliserer ting. Jeg kan jo uansett ikke handle etter disse impulsene overfor andre, så derfor er det vel bedre å bare glemme hele den biten av livet? Alle går vel ikke gjennom livet med masse sex, og klarer seg greit for det?

Du mener altså at jeg ikke er smart basert på at jeg er uenig med deg og synes du oppfører deg forkastelig? Deg om det.

At det fins enda dårligere grunner til å være i et dødt forhold (som f.eks. penger, holde fasaden) gjør ikke dine grunner noe bedre.

Selvfølgelig må et forhold være basert på andre ting enn tenning/sex, men sex er viktig. Og manglende tenning (når en tenner på andre) sier en del om hvilke følelser en har for den andre. Hadde du elsket han så hadde du tent på han også.

Du skriver at du synes det er bedre å leve med lite sex nå enn helt uten. Hva med samboeren din? Hvorfor skal du også velge for han? Hvorfor tar du ikke hensyn til hva han ønsker? For selv om han ikke klager og krangler så har du jo skrevet at han ønsker mer sex. At han holder ut uten betyr ikke at han er fornøyd. Ei heller at han ikke fortjener bedre.

En gjennomgangstone i alle dine innlegg er DEG, DEG, DEG. DU klarer deg fint. DU synes... DU mener. Det virker ikke som du bryr deg stort om hva HAN mener, synes, føler osv.

[Gjest Usikker24]

Du mener altså at jeg ikke er smart basert på at jeg er uenig med deg og synes du oppfører deg forkastelig? Deg om det.

At det fins enda dårligere grunner til å være i et dødt forhold (som f.eks. penger, holde fasaden) gjør ikke dine grunner noe bedre.

Selvfølgelig må et forhold være basert på andre ting enn tenning/sex, men sex er viktig. Og manglende tenning (når en tenner på andre) sier en del om hvilke følelser en har for den andre. Hadde du elsket han så hadde du tent på han også.

Du skriver at du synes det er bedre å leve med lite sex nå enn helt uten. Hva med samboeren din? Hvorfor skal du også velge for han? Hvorfor tar du ikke hensyn til hva han ønsker? For selv om han ikke klager og krangler så har du jo skrevet at han ønsker mer sex. At han holder ut uten betyr ikke at han er fornøyd. Ei heller at han ikke fortjener bedre.

En gjennomgangstone i alle dine innlegg er DEG, DEG, DEG. DU klarer deg fint. DU synes... DU mener. Det virker ikke som du bryr deg stort om hva HAN mener, synes, føler osv.

Hva er god nok grunn til å være sammen med noen da, når det at man er glad i den andre åpenbart ikke er god nok grunn?

Og når det gjelder min samboer, så må vel han få lov til å velge selv. Om han vil gå fra meg, som han har tilbrakt halve det livet han kan huske med, og elsker, til fordel for å ligge rundt, så vil jeg selvfølgelig blir svært skuffet, men jeg kan ikke hindre han i det. Jeg har ikke tvunget han til å være sammen med meg på tross av lite sex. Det har han valgt selv, forhåpentligvis fordi han synes andre ting veier opp.

Om jeg skal gå fra han eller ikke, må vel jeg finne ut av selv - selv om enkelte åpenbart synes dette er egoistisk...(Hvordan kan slike ting IKKE være egoistiske forresten?) Jeg kan vel ikke gå fra han av hensyn til HAN, om jeg ikke vil det selv?

Dessuten hadde vel det å gå ut av et åtte år langt forhold med en hverdag som fungerer OK osv. for sex med andre (noe man ikke engang vet om man kan få) vært adskillig mer egoistisk?

Hva sier man f.eks. til foreldre og svigerforeldre som tror alt er greit? Nei, dere skjønner det at jeg gjorde det slutt fordi jeg ville pule andre? Jeg hev alt på båten til fordel for...ingenting.

Høres absurd ut i mine ører.

Hva med noen konstruktive råd i stedet? Jeg har f.eks. aldri gjort det slutt med en barneskolekjæreste per lapper engang! Hvordan kan det forventes at jeg skal vite hvordan man fikser slike ting, evt. gjør det slutt?

[jaime]

Kjære deg,du kan ikke vær sammen med en gutt bare fordi du er redd for å ikke treffe andre.Stakkars gutt.

En kan jo gjerne velge bort sexen,men da må BEGGE ha samme ønske!

Men dere går evt.glipp av noe veldig fint.

Svar til feil person.

[petter smart]

Hva er god nok grunn til å være sammen med noen da, når det at man er glad i den andre åpenbart ikke er god nok grunn?

Og når det gjelder min samboer, så må vel han få lov til å velge selv. Om han vil gå fra meg, som han har tilbrakt halve det livet han kan huske med, og elsker, til fordel for å ligge rundt, så vil jeg selvfølgelig blir svært skuffet, men jeg kan ikke hindre han i det. Jeg har ikke tvunget han til å være sammen med meg på tross av lite sex. Det har han valgt selv, forhåpentligvis fordi han synes andre ting veier opp.

Om jeg skal gå fra han eller ikke, må vel jeg finne ut av selv - selv om enkelte åpenbart synes dette er egoistisk...(Hvordan kan slike ting IKKE være egoistiske forresten?) Jeg kan vel ikke gå fra han av hensyn til HAN, om jeg ikke vil det selv?

Dessuten hadde vel det å gå ut av et åtte år langt forhold med en hverdag som fungerer OK osv. for sex med andre (noe man ikke engang vet om man kan få) vært adskillig mer egoistisk?

Hva sier man f.eks. til foreldre og svigerforeldre som tror alt er greit? Nei, dere skjønner det at jeg gjorde det slutt fordi jeg ville pule andre? Jeg hev alt på båten til fordel for...ingenting.

Høres absurd ut i mine ører.

Hva med noen konstruktive råd i stedet? Jeg har f.eks. aldri gjort det slutt med en barneskolekjæreste per lapper engang! Hvordan kan det forventes at jeg skal vite hvordan man fikser slike ting, evt. gjør det slutt?

Poenget mitt er at jeg mener du ikke er glad i samboeren din, ikke som en partner, men kanskje som en venn. Du kjenner han, vet hvor du har han, trives i hans selskap. Han er grei å ha. Spesielt når alternativet er å leve alene.

At han tror på deg når du sier at du er glad i han og ønsker å prøve videre er beundringsverdig. Men jeg føler at du enten bevisst eller ubevisst lurer han.

Jeg mener ikke at dere skal gå fra hverandre kun pga lite sex. Men jeg tror mangelen på tenning skyldes mangel på følelser. Spesielt når du tenner på andre. Da er han mer som en bror eller venn enn en kjæreste.

Foreldre og svigerforeldre har uansett ikke noe med grunnen for et brudd. Dere trenger ikke legge ut om alle detaljene.

Jeg tror ikke det er noe å fikse her. Følelsene dine er borte og du seigpiner han ved å gi han håp om at det kan bedre seg.

[kizmiaz]

Kommer ikke til å gå på sikt.

Mulig du klarer det en stund, men du har åpenbart behov som ikke blir tilfredstilt i dette forholdet. Sannsynligheten for at du vil være utro mot han (en eller annen gang) er stor, det må du erkjenne.

Og hva med ham ? Ved å velge bort sex velger du det bort også for hans del, er det rettferdig overfor ham ? Nei. Muligheten for at han går fra deg er derfor absolutt også til stede.

Dere har vært sammen siden ungdomsårene. Ikke sjelden ender ungdomsforelskelsen slik som den har hos dere. Flammen døde ut. Man kan godt være gode venner og glade i hverandre for det, men energien er borte. dette kommer til å bygge seg opp hos deg eller begge to, og til slutt eksplodere i form av utroskap, all erfaring tilsier det. Du har mange mange år foran deg i livet ditt. Sex er altfor viktig å gi opp når man er midt i 20-åra. Man skal ikke gi opp sex, det er en vesentlig del av livet.Tror du vet det innerst inne.

Det som er smertelig er at dere nok må ta et brudd. Eventuelt jobbe virkelig seriøst med forholdet deres på sexfronten. Med profesjonell hjelp, kanskje. Er dere innstilt på det ?

Synd, men sant.

Lykke til, uansett:-)

[Gjest Usikker24]

Kommer ikke til å gå på sikt.

Mulig du klarer det en stund, men du har åpenbart behov som ikke blir tilfredstilt i dette forholdet. Sannsynligheten for at du vil være utro mot han (en eller annen gang) er stor, det må du erkjenne.

Og hva med ham ? Ved å velge bort sex velger du det bort også for hans del, er det rettferdig overfor ham ? Nei. Muligheten for at han går fra deg er derfor absolutt også til stede.

Dere har vært sammen siden ungdomsårene. Ikke sjelden ender ungdomsforelskelsen slik som den har hos dere. Flammen døde ut. Man kan godt være gode venner og glade i hverandre for det, men energien er borte. dette kommer til å bygge seg opp hos deg eller begge to, og til slutt eksplodere i form av utroskap, all erfaring tilsier det. Du har mange mange år foran deg i livet ditt. Sex er altfor viktig å gi opp når man er midt i 20-åra. Man skal ikke gi opp sex, det er en vesentlig del av livet.Tror du vet det innerst inne.

Det som er smertelig er at dere nok må ta et brudd. Eventuelt jobbe virkelig seriøst med forholdet deres på sexfronten. Med profesjonell hjelp, kanskje. Er dere innstilt på det ?

Synd, men sant.

Lykke til, uansett:-)

Jeg føler også at det er en viss fare for utroskap om alle muligheter lå åpne, om man bare kunne velge fritt, men det kan man jo ikke. Jeg er på ingen måter en slik pen jente som "alle" kunne tenke seg, og dermed begrenser dette mulighetene. Om jeg hadde vært mer attraktiv, så kan det nok hende at jeg hadde vurdert brudd mer seriøst, eller sett på utroskapsfaren som en større trussel, men frem til nå så har det ligget en slags "innebygd trygghet" i det at jeg ikke er en person som kan velge og vrake. Jeg blir f.eks gjerne tiltrukket av den typen gutter som aldri ville falt for noen som meg. Og dermed er det ingen fare for at noe kan skje. Bortsett fra i mitt eget hode da. Men det er jo selvfølgelig også ganske ille.

[emin]

Jeg føler også at det er en viss fare for utroskap om alle muligheter lå åpne, om man bare kunne velge fritt, men det kan man jo ikke. Jeg er på ingen måter en slik pen jente som "alle" kunne tenke seg, og dermed begrenser dette mulighetene. Om jeg hadde vært mer attraktiv, så kan det nok hende at jeg hadde vurdert brudd mer seriøst, eller sett på utroskapsfaren som en større trussel, men frem til nå så har det ligget en slags "innebygd trygghet" i det at jeg ikke er en person som kan velge og vrake. Jeg blir f.eks gjerne tiltrukket av den typen gutter som aldri ville falt for noen som meg. Og dermed er det ingen fare for at noe kan skje. Bortsett fra i mitt eget hode da. Men det er jo selvfølgelig også ganske ille.

Du har jo ikke bare faren for at DU vil lokkes til å være utro. Det er jo en sjanse for at samboeren din vil gå lei etterhvert og ligge med noen andre i et svakt øyeblikk.

[karol]

Du står helt fritt til å velge bort sex for egen del, men da MÅ du informere samboer om din beslutning slik at han kan ta eget valg.

[karol]

Hva er god nok grunn til å være sammen med noen da, når det at man er glad i den andre åpenbart ikke er god nok grunn?

Og når det gjelder min samboer, så må vel han få lov til å velge selv. Om han vil gå fra meg, som han har tilbrakt halve det livet han kan huske med, og elsker, til fordel for å ligge rundt, så vil jeg selvfølgelig blir svært skuffet, men jeg kan ikke hindre han i det. Jeg har ikke tvunget han til å være sammen med meg på tross av lite sex. Det har han valgt selv, forhåpentligvis fordi han synes andre ting veier opp.

Om jeg skal gå fra han eller ikke, må vel jeg finne ut av selv - selv om enkelte åpenbart synes dette er egoistisk...(Hvordan kan slike ting IKKE være egoistiske forresten?) Jeg kan vel ikke gå fra han av hensyn til HAN, om jeg ikke vil det selv?

Dessuten hadde vel det å gå ut av et åtte år langt forhold med en hverdag som fungerer OK osv. for sex med andre (noe man ikke engang vet om man kan få) vært adskillig mer egoistisk?

Hva sier man f.eks. til foreldre og svigerforeldre som tror alt er greit? Nei, dere skjønner det at jeg gjorde det slutt fordi jeg ville pule andre? Jeg hev alt på båten til fordel for...ingenting.

Høres absurd ut i mine ører.

Hva med noen konstruktive råd i stedet? Jeg har f.eks. aldri gjort det slutt med en barneskolekjæreste per lapper engang! Hvordan kan det forventes at jeg skal vite hvordan man fikser slike ting, evt. gjør det slutt?

Har du snakket med samboeren din om det at dere har så lite sex. Hva sier han?

Kanskje han er hos deg fordi han er glad deg og håper at du skal få mer lyst og tenning igjen? Han går og venter på mer sex, mens du gjerne velger det bort.

Synes petter smart her har en del tanker som du absolutt burde tenke igjennom og ikke kontant avvise.

[Gjest not today]

Du mener altså at jeg ikke er smart basert på at jeg er uenig med deg og synes du oppfører deg forkastelig? Deg om det.

At det fins enda dårligere grunner til å være i et dødt forhold (som f.eks. penger, holde fasaden) gjør ikke dine grunner noe bedre.

Selvfølgelig må et forhold være basert på andre ting enn tenning/sex, men sex er viktig. Og manglende tenning (når en tenner på andre) sier en del om hvilke følelser en har for den andre. Hadde du elsket han så hadde du tent på han også.

Du skriver at du synes det er bedre å leve med lite sex nå enn helt uten. Hva med samboeren din? Hvorfor skal du også velge for han? Hvorfor tar du ikke hensyn til hva han ønsker? For selv om han ikke klager og krangler så har du jo skrevet at han ønsker mer sex. At han holder ut uten betyr ikke at han er fornøyd. Ei heller at han ikke fortjener bedre.

En gjennomgangstone i alle dine innlegg er DEG, DEG, DEG. DU klarer deg fint. DU synes... DU mener. Det virker ikke som du bryr deg stort om hva HAN mener, synes, føler osv.

det er jo helt individulet om sex er livsviktig eller ikke. ikke alle har like heftig seksualdrift-

[petter smart]

det er jo helt individulet om sex er livsviktig eller ikke. ikke alle har like heftig seksualdrift-

For det første så tenner hun på andre, så det er ikke selve seksualdriften det er noe galt med.

For det andre er det normalt å forvente sex i et forhold og det er uakseptabelt å velge bort sex også for den andre.

Det lyser jo gjennom i innleggene hennes at han er kjekk å ha, stabil, økonomisk, en å dele arbeid og utfordringer med, en venn. Men å late som om han er noe mer er råttent.

[petter smart]

Jeg føler også at det er en viss fare for utroskap om alle muligheter lå åpne, om man bare kunne velge fritt, men det kan man jo ikke. Jeg er på ingen måter en slik pen jente som "alle" kunne tenke seg, og dermed begrenser dette mulighetene. Om jeg hadde vært mer attraktiv, så kan det nok hende at jeg hadde vurdert brudd mer seriøst, eller sett på utroskapsfaren som en større trussel, men frem til nå så har det ligget en slags "innebygd trygghet" i det at jeg ikke er en person som kan velge og vrake. Jeg blir f.eks gjerne tiltrukket av den typen gutter som aldri ville falt for noen som meg. Og dermed er det ingen fare for at noe kan skje. Bortsett fra i mitt eget hode da. Men det er jo selvfølgelig også ganske ille.

Igjen kommer det klart fram at du "tar til takke" med han. Han er grei å ha og du frykter du ikke får noen bedre. Du sier jo rimelig rett ut at du ikke elsker han og at det kun er det du mener er dine dårlige muligheter på sjekkemarkedet som holder deg igjen.

Makan.