Ang skilsmisse og barn

[Gjest lilleluria]

For en tid tilbake skrev jeg et innlegg ang. det å holde sammen for barnas skyld...

Takk for mange svar!

Vel.. Til dere som har brutt ut av ekteskapet deres... Hvor gamle var barna deres da??

Tok det lang tid for dem til å tilpasse seg at mamma og pappa ikke bodde sammen lenger???

Dette er neimen ikke lett....

[Lillemus]

Mine fyllte 3 og 5 år 4 og 3 mnd før jeg flyttet ut. Noen små runder med reaksjoner har det vært, særlig med eldstemann, men det har gått veldig greit i det store og hele. Men vi har bestrebet oss veldig på å sette barna i sentrum i denne perioden da.

[Speak]

Generelt har jeg lest at jo eldre barna er, jo vanskeligere er det for dem. Tenåringsbarn tar det tyngst. (De har jo ofte en del andre ting å slite med også da....)

[vella2002]

Hei !

Barna var 4 og 2 år gamle, og det er 10 mnd. siden xmannen min flyttet ut. barna er nå 5 og 3.

Eldstemann var veldig sår den første tiden, gråt lett foringenting, mer trass/sinne, men etter ca. 2 mnd. normaliserte dette seg. Jeg begynte å merke at det var mer latter og godt humør barna imellom, de kranglet mindre og var mindre klengete på meg.

I bhg. har jeg fått positive tilbakemeldinger : Eldstemann (jente) er blitt mer utadvent, snakker mer i plenum, tar mere initiativ og blomstrer som aldri før. Minstemann ( gutt ) har ikke hatt noen nevneverdige reaksjoner. han sier at han savner pappa, selvfølgelig, det gjør de begge innimellom....og det er jo ikke noe rart. Alt i alt har prosessen foreløpig gått veldig bra. Må legge til at jeg og Xmannen min har en god dialog og samarbeider godt. Vi har feiret jul og bursdager sammen, og barna er hos ham ons-sønd annenhver uke.

[Gjest lilleluria]

Mine fyllte 3 og 5 år 4 og 3 mnd før jeg flyttet ut. Noen små runder med reaksjoner har det vært, særlig med eldstemann, men det har gått veldig greit i det store og hele. Men vi har bestrebet oss veldig på å sette barna i sentrum i denne perioden da.

Uff. Eldste min er 8 år... En gløgg, oppvakt og veldig tankefull 8-åring... Situasjonen hos oss er den, at det er jeg som må flytte ut, dersom det steget tas...

Men ja, det kan godt hende det vil være positivt også... Å få en "glad" mamma (i allefall muligens etterhvert..?)

[Gjest åreknuten]

Uff. Eldste min er 8 år... En gløgg, oppvakt og veldig tankefull 8-åring... Situasjonen hos oss er den, at det er jeg som må flytte ut, dersom det steget tas...

Men ja, det kan godt hende det vil være positivt også... Å få en "glad" mamma (i allefall muligens etterhvert..?)

Den som blir boende igjen i boligen bør selvsagt beholde barna.

[fyrlykt]

Den som blir boende igjen i boligen bør selvsagt beholde barna.

Så det eneste kriteriet for å ha omsorgen for barna er at man bor i samme bolig som før skilsmissen?

[Gjest åreknuten]

Så det eneste kriteriet for å ha omsorgen for barna er at man bor i samme bolig som før skilsmissen?

Kvinner som drar sin kos har som regel funnet seg et bedre reir for å kose i.

Barna har det best hjemme.

[fyrlykt]

Kvinner som drar sin kos har som regel funnet seg et bedre reir for å kose i.

Barna har det best hjemme.

Hjemme er jo der mamma er jo!

[Gjest åreknuten]

Hjemme er jo der mamma er jo!

Ja, sånn var det før, dessverre.

[fyrlykt]

Ja, sånn var det før, dessverre.

Mener du at kvinner ikke er egnet til å ha omsorg for barna?

[Gjest hos oss]

Kvinner som drar sin kos har som regel funnet seg et bedre reir for å kose i.

Barna har det best hjemme.

Da må du bo et sted der det er rimelig å bo, slik at det økonomiske ikke er det som bestemmer hvem som blir boende i huset.

Blant de jeg kjenner som har skilt lag, er det økonomien, og ikke hvem som "bryter ut" (der det ikke er en felles enighet) som avgjørhvem som blir boende. I de fleste tilfeller er det mannen som har høyest inntekt.

[Lillemus]

Kvinner som drar sin kos har som regel funnet seg et bedre reir for å kose i.

Barna har det best hjemme.

Pissprat. Hos oss var vi enige om å skille lag og det var han som hadde funnet "et bedre reir". Alikevel var det jeg som flyttet ettersom jeg av både økonomiske og praktiske årsaker ikke kunne sitte med huset. Vi har ungene 50/50.

[Gjest hallow :o/]

Mener du at kvinner ikke er egnet til å ha omsorg for barna?

Det er tydelig at vi lever i et gammeldags tradisjonelt forhold hos oss - for her er hjemmet der mamma er, og det er jeg helt sikker på at det blir dersom vi bestemmer oss for å skille lag også. Og, jeg vet at mannen er enig. Utrolig nok ....

[Gjest DagH]

Kvinner som drar sin kos har som regel funnet seg et bedre reir for å kose i.

Barna har det best hjemme.

For noe fordømt tull.

Sier en skilt mann, og hvor barna flyttet med mor til ny bolig, og hvor de har det veldig bra.

[Clue1365380406]

Eksen og jeg ble skilt da jentene var 13 og 9 år.

Det var IKKE heldig tidspunkt for 13-åringen, som var i starten av puberteten! Går fint med henne nå, da.

9-åringen taklet det bedre.

[Glimtipper]

Det er tydelig at vi lever i et gammeldags tradisjonelt forhold hos oss - for her er hjemmet der mamma er, og det er jeg helt sikker på at det blir dersom vi bestemmer oss for å skille lag også. Og, jeg vet at mannen er enig. Utrolig nok ....

Jeg er glad pappaen til sønnen min ville kjempet hardt for å få så mye omsorg for han som mulig, skulle vi gå fra hverandre.

[taurus 29]

Jeg er glad pappaen til sønnen min ville kjempet hardt for å få så mye omsorg for han som mulig, skulle vi gå fra hverandre.

Mine barn var 7 og 6 da jeg omsider tok ut sep. Da hadde vi "levd" ilag langt mer enn vi burde, pga barna.. Trur ikke hverken den ene eller andre turte og ta skrittet ut og si at nok var nok.. Det var flere år med hver vårt soverom og igrunn dårlig stevning i heimen. Trudde det var det beste for barna at vi var ilag, men etter jeg sa jeg ville skilles, bestemte vi nokså snart at vi skulle sette oss ned og snakke med barna. Og etter og sagt at vi skulle skilles, sa 6 åringen - Endelig.. Så saken er at og holde ut for barna sin skyld, er ofte ikke det beste. Våre tok det i ettertid veldig bra, og blomstret faktisk når dem fikk en fornøyd og bli pappa, og etterhvert mamma. Og ingen av oss ville ha huset, der ongene var "vant". Alt for stort var det. Til og bynne med hadde vi delt omsorg, noe som var litt mye frem og tilbake, Så etter et års tid gikk jeg til og bli helge pappa. Dette er 4 år siden og ting går godt. Ongene trives iallefall og har det bra..Det er en vanskelig tid du må igjennom, men er ikke de rette følelsene på plass lenger og du kun holder ut for ongene sin del, trur jeg både du og ongene vil få det bedre. Lykketil

[amerikafareren]

Mine barn var 13 og 18 den gangen og det var ikke lett for noen av dem. De er likevel enige om at de fikk det mye bedre etterpå, og store nok til å sette ord på det.

[Gjest lilleluria]

Mine barn var 7 og 6 da jeg omsider tok ut sep. Da hadde vi "levd" ilag langt mer enn vi burde, pga barna.. Trur ikke hverken den ene eller andre turte og ta skrittet ut og si at nok var nok.. Det var flere år med hver vårt soverom og igrunn dårlig stevning i heimen. Trudde det var det beste for barna at vi var ilag, men etter jeg sa jeg ville skilles, bestemte vi nokså snart at vi skulle sette oss ned og snakke med barna. Og etter og sagt at vi skulle skilles, sa 6 åringen - Endelig.. Så saken er at og holde ut for barna sin skyld, er ofte ikke det beste. Våre tok det i ettertid veldig bra, og blomstret faktisk når dem fikk en fornøyd og bli pappa, og etterhvert mamma. Og ingen av oss ville ha huset, der ongene var "vant". Alt for stort var det. Til og bynne med hadde vi delt omsorg, noe som var litt mye frem og tilbake, Så etter et års tid gikk jeg til og bli helge pappa. Dette er 4 år siden og ting går godt. Ongene trives iallefall og har det bra..Det er en vanskelig tid du må igjennom, men er ikke de rette følelsene på plass lenger og du kun holder ut for ongene sin del, trur jeg både du og ongene vil få det bedre. Lykketil

Ja, jeg sliter følelsesmessig.. som jeg har nevnt tidligere. Har satt meg ned og tenkt litt... På 6 uker har jeg ikke fått EN klem av mannen min, og jeg har heller ikke gitt noen.. Jeg reiste bort noen dager på venninnetur, og da jeg kom hjem sa han bare "hei".. Ingen klem ingen ting.. De andre venninnene mine fortalte meg, at da de kom hjem, var det full jubel, kyss og klem, god middag ++ -Mulig min mann ikke er typen til å sette ord på følelsene sine osv.. men jeg kan bare ikke leve sånn stort lenger.. Savnet etter det å bli elsket er for stort, rett og slett.

Dere som har skilt lag... Kranglet dere mye, eller levde dere mest i taushet eller på overfladisk snakk?

Vi krangler mye i perioder, men i de "gode" periodene snakker vi nesten ikke.

Og til deg som mener at de som beholder huset beholder barna...

Kjenner en mor, som faktisk flyttet fra barn og mann... DET var ikke heldig for barna på 8 og 12 år!!!!! Så der er jeg ikke enig...