Jeg er redd!

[André20]

Etter en periode i utlandet kommer jeg hjem, og kjæresten min er værre nå enn jeg noen gang har opplevd henne. I sta var hun så redd for et stykke grandiosa at hun begynte å gråte. Måtte prøve å forklare at det ikke var noen ting inne i stykket som ødelegger kroppen hennes på noen som helst måte. Vil ikke presse henne til å spise heller, men nå er hun tynn! Har prøvd å si til henne at hun er for tynn, og at det ikke er noe pent med ribbein og lår på størrelse med håndleddet mitt, men det virker ikke som om hun tror meg. Vet sannelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har snakket med henne, og hun sier at jeg gjør alt riktig, men det virker som det er noe henne skjuler.

Prøver å sjule at hun sårer meg... Jeg er så redd for henne.

HVA SKAL JEG GJØRE?

André

[no1]

Hei Andre !

Vil starte med å fortelle at jeg lar mine tanker gå til deg, akkurat når det gjelder dette. Jeg har samme problemet, jenta mi er blitt tynnere, men hun forstår det ikke. Hun spiser svææært lite, og sier hun blir tykkere. Jenta mi er helt fin, men jeg leter fortsatt etter en måte for å få overbevisst henne om det, noe som jeg tror blir vanskelig. Hvis du vil snakke om dette, kan du heller kontakte meg på mail, vi kan dele meninger om dette, og kansje få en felles fortsåelse?

Hadde vært fint...mail meg på: [email protected] ....

Venter på mail fra deg...

Klem fra

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Andre20! Den beste hjelpen du kan gi kjæresten din er at du bryr deg, viser omtanke og har tålmodighet, ikke er belærende eller avvisende. Det er dessverre slik at mange som lider av en spiseforstyrrelse selv ikke klarer å se at de har et problem,- og da er det også vanskelig å ta i mot hjelp. Det kan ta lang, lang tid før din kjæreste kanskje ser, skjønner, forstår at hun har en spiseforstyrrelse og trenger hjelp. Jeg vil råde deg til å fortelle henne, slik du angivelig også har gjort at du er bekymret for henne og gjerne vil hjelpe henne. Det er viktig for deg og deres forhold at du også får oppmerksomhet, ikke bare blir den som skal hjelpe! Derfor må du selv kanskje vurdere om hun er i behov av profesjonell hjelp og evt. oppmuntre henne etterhvert til å søke denne hjelpen. Lykke til videre, flott at du bryr deg!

[junit]

Hei....

Kjæresten min sier noe av det samme du sier, og jeg ville kansje fortrukket at du gikk til meg å snakket om det, og så kansje vurdert om DU også trenger noen å prate med. En som har peiling...f.eks en psykolog e.l.

*klem*