Stebarn i ektesengen?

[Anaïs]

takk for støtten hvis det var til meg. trodde en stund det var jeg som var gal.

Den var til deg, ja :-)

[fyrlykt]

Det går an å lære barna til å banke på soveromsdøra dersom det er noe. At man ikke lar barna boltre seg i ektesenga, betyr ikke nødvendigvis at de er neglisjert for trøst og omsorg.

Selvfølgelig skal barn lære seg å banke på døra. Men når den døra og det rommet blir _absolutt_ forbudt område tør de ikke å banke på. Jeg håper de tør om huset står i brann.

[Gjest kosebamser]

Leste innlegget for samboeren min. Han bare ristet på hode og sa at hadde han vært i samme situasjon, ville han ikke være i tvil om hva han hadde prioritert.

Du har senga og mannen for deg selv store deler av uka, og flere helger. Synes du det er egoistisk fra din samboers side å prioritere jentungen, når hun er der så lite?

Hvis situasjonen er så uoverkommelig, synes jeg du skal flytte inn på gjesterommet de helgene han har ungene. Så kan far og barn kose seg på sine premisser.

Er han heldig, får han kanskje komme oppi sengen en liten tur:-)

[Gjest *en annen mor*]

jo takk. Jeg kommenterte bare en annen mor som mente det var ekkelt å vite at de lå en annen kvinne i senga, når far og barn skulle kose.

He, he, fikk i alle fall frem den reaskjonen jeg ventet.

Poenget er at man kan mene mangt og mye, men å si det, eller vente forståelse for det, er noe annent.

Jeg kan synes så mye jeg vil at den nye dama burde fjerne fra denne situasjonen og den nye dama kan mene så mye hun vil at barnet burde fjerne seg.

Noe ganske annet er å gi uttrykk for det eller be om forståelse for et slikt synspunkt. Dette er nemlig noe man bare må godta.