Hvor mye må fortelles i starten ??

[Gjest ensomerforvirret]

Det har seg sånn at jeg har hatt endel psykiske problemer de senere årene...

Har nå truffet noen som det virker som det kan skje noe mer enn en flørt med, det er ganske utrolig mtp at selvtilliten min ikke akkurat er stor!! Vet ikke helt om jeg skal fortelle om problemene mine nå med det samme og bli ferdig med det eller hva ??? Er veldig redd for å bli forlatt samtidig som jeg føler meg råtten for å skjule en sånn ting..... klarer å skjerpe meg når jeg er sammen med jenta og tror jeg håper det vil gå over hvis jeg kan bli lykkelig..... :|

Hva gjør jeg ???

[Gjest gi et lite pip]

Jeg ville fortalt kort om sykdommen (gjerne på en overfladisk måte før dere blir virkelig godt kjent, men at du gikk på en "Kjell-Magne" i forfjor, og jobbet med dette i fjor, men at du har fått hjelp av en god lege og når føler at du er over det værste) eller noe tilsvarende som gir et hint om din situasjon. Går dere videre med et forhold, kommer de detaljene frem som må komme frem, men det er ingen vits i å si alt nå. Men det må heller ikke virke som du har skjult noe, det vil vil virke skummelt for ny kjæreste siden.

[Gjest ærlighet varer lengst]

.

[Gjest Marres]

Det at du føler deg råtten henger jo sammen med at du ikke liker å skjule det for kjæresten. Og begynne et forhold med å føle seg råtten...hm...høres ikke særlig behagelig ut fra din side. Mange vil vel si at du burde vente, noe mange også sikkert ha ville gjort nettopp fordi de mente det var det beste og at det føltes riktig FOR DEM. Når dette ikke er saken for deg, så fortell det. Mener ikke meningen at du skal bruke kjæresten som psykolog i flere timer,men fortell kort hva det gjelder. Hvis du tror dette er noe av intr, tror du det blir bedre å vente?

Poeng: når DU føler skyld og får dårlig samvittighet vet DU at DU IKKE gjør det riktige. Og har du dårlig samv nå...vel, den kommer vel ikke til å forsvinne...

[Gjest erwin]

Har de psykiske problemene medført psykiatrisk behandling, tvangshandlinger, psykoser, personlighetsspaltning, og evt innleggelse på sykehus?

Eller er det mer "light-versjonen" av psykiske problemer?

Hvis du ikke har gått til jevnlig behandling for problemene, så syns jeg ikke det er noe å fortelle om.

En alvorlig lidelse bør du nok informere henne om.