Håndhilse/Presentere seg for mange etter hverandre

[collins]

...f eks i et møte på jobb med mange deltakere, eller på en fest.

Jeg har så lyst til å si f eks "Et glass syltetøy", eller "Ny snøskuffe". Jeg tror nemlig ikke så mange ville reagere, for hvor flinke er vi egentlig til å oppfatte navn når vi hilser på mange på rekke og rad?

Man får ikke mer moro enn den man lager sjøl, så jeg tror jeg går for en slik variant ved neste hilse-runde.

[Gjest prust]

Morsomt! SKal prøves ut!

Tenk om vi traff hverandre på en fest da: "Et glass sylteøy!" hilsen på "To kilo poteter!"

*LOL*

[Gjest Gurolise]

Jeg treffer hele tiden nye folk i min jobb, som jeg hilser pent på i hånden, så jeg har sluttet å tenke så mye på at jeg skal si hva jeg heter (det vet jeg jo), og prøver heller å huske hva den jeg hilser på heter.

Så jeg hadde nok reagert på "Ny snøskuffe", ja!

[collins]

Jeg treffer hele tiden nye folk i min jobb, som jeg hilser pent på i hånden, så jeg har sluttet å tenke så mye på at jeg skal si hva jeg heter (det vet jeg jo), og prøver heller å huske hva den jeg hilser på heter.

Så jeg hadde nok reagert på "Ny snøskuffe", ja!

Jo, men mange nesten mumler fram et navn, og de blir sjelden avkrevd å si det en gang til?

[Gjest lysrøret]

Jeg gidder ikke håndhilse på folk. Synes det er tungvint og ekkelt.

(Jeg tar imot hånda til folk som gir meg den, men tar aldri initiativet til det selv.)

Hvorfor holder det ikke med et hei og et smil?

Vi burde gjøre noe med det!

[collins]

Jeg gidder ikke håndhilse på folk. Synes det er tungvint og ekkelt.

(Jeg tar imot hånda til folk som gir meg den, men tar aldri initiativet til det selv.)

Hvorfor holder det ikke med et hei og et smil?

Vi burde gjøre noe med det!

Jeg syns et håndtrykk(et fast sådant) er naturlig når man treffer nye mennesker, eller mennesker man ikke har møtt på en stund.

Det ligger et visst høflighetsnivå i det, og er en fin skikk.

[Gjest prust]

Jeg syns et håndtrykk(et fast sådant) er naturlig når man treffer nye mennesker, eller mennesker man ikke har møtt på en stund.

Det ligger et visst høflighetsnivå i det, og er en fin skikk.

Enig!

[Gjest Gurolise]

Jo, men mange nesten mumler fram et navn, og de blir sjelden avkrevd å si det en gang til?

Jeg spør to ganger om jeg ikke fikk det med meg!

Men det kommer an på settingen, på fest gidder jeg ikke det.

[skorpionfisken]

Vi husker best i bilder. En venninne av meg benytter seg av dette bevisst.

Hun presanterer seg alltid med Fornavn Hund (eller et annet dyr) Etternavn.

Mange reagerer ikke, noen spør om hun virkelig heter Hund, og da avkrefter hun det, og sier at hun egentlig heter bare Fornavn Etternavn, men at folk legger merke til navnet hennes når hun sier Hund imellom.

Og det virker. Alle husker hva hun heter, også de som ikke reagerer på at hun heter Hund til mellomnavn. De fester seg ved henne, tenker på et dyr og bestemmer seg for at dyret heter Fornavn Etternavn. Da husker de det bedre.

[mil1365380270]

Jeg spør om jeg ikke får det med meg første gangen. Men jeg spør ikke to ganger. Spør av høflighet og fordi jeg håper jeg skal huske navnet. Men det gjør jeg ikke, etter presentasjon nr.4, forsvinner de 3 foregående. For mye informasjon på en gang ;-) Det dumme for meg som spør to ganger, er at folk da sikkert forventer at jeg skal huske navnet...

[morsan]

Jeg syns et håndtrykk(et fast sådant) er naturlig når man treffer nye mennesker, eller mennesker man ikke har møtt på en stund.

Det ligger et visst høflighetsnivå i det, og er en fin skikk.

Enig her også! :-)

[flisa]

Hihi - gubben syns det var så gøy med min onkel som bruker å si ; Bunt gulrot" - eller verre; "fetta feis" når han presenterer seg - - så i sommer, da vi kjørte i Frankrike så smilte han blidt til de uttallige bompengeringene der nede - smilte, hilste med hånda og sa FETTA FEIS!!!

Og de smilte stort tilbake.

Jeg trodde de i baksetet hadde daua av latter.

...også HVER GANG! - vi grudde jo! hehe

[Gjest riggy]

Jeg syns et håndtrykk(et fast sådant) er naturlig når man treffer nye mennesker, eller mennesker man ikke har møtt på en stund.

Det ligger et visst høflighetsnivå i det, og er en fin skikk.

Helt enig.

[collins]

Hihi - gubben syns det var så gøy med min onkel som bruker å si ; Bunt gulrot" - eller verre; "fetta feis" når han presenterer seg - - så i sommer, da vi kjørte i Frankrike så smilte han blidt til de uttallige bompengeringene der nede - smilte, hilste med hånda og sa FETTA FEIS!!!

Og de smilte stort tilbake.

Jeg trodde de i baksetet hadde daua av latter.

...også HVER GANG! - vi grudde jo! hehe

*LOL*

Minner meg om en gang for noen år siden jeg var i Tyrkia. På stranda gikk tyrkerne rundt og solgte hveteboller fra et stort fat de bar på hodet.

De reklamerte med å skrike "Goda bullar, fina bullar", dag ut og dag inn.

Noen svensker som lå noen senger bortenfor, vinket til seg en selger, og instruerte han i hvordan han skulle rope ut for å få god reklame: "Du skal si "Fina Bullar, Salmonella, Skita Gott"... Selgeren lærte seg dette på rams...Det ble ganske moro å høre på tyrkerne i dagene som kom....men jeg tror ikke salget av boller økte noe særlig...

[flisa]

*LOL*

Minner meg om en gang for noen år siden jeg var i Tyrkia. På stranda gikk tyrkerne rundt og solgte hveteboller fra et stort fat de bar på hodet.

De reklamerte med å skrike "Goda bullar, fina bullar", dag ut og dag inn.

Noen svensker som lå noen senger bortenfor, vinket til seg en selger, og instruerte han i hvordan han skulle rope ut for å få god reklame: "Du skal si "Fina Bullar, Salmonella, Skita Gott"... Selgeren lærte seg dette på rams...Det ble ganske moro å høre på tyrkerne i dagene som kom....men jeg tror ikke salget av boller økte noe særlig...

HOHO!

....men som jeg sa til han - en dag møter du den som norsk eller svensk og skjønner hva du sier! *s*

[morsan]

HOHO!

....men som jeg sa til han - en dag møter du den som norsk eller svensk og skjønner hva du sier! *s*

Ja, man vet aldri! :-)

Men det er jo nokså velkjent at noen prøver å narre utledninger når de skal lære seg noen fraser på et nytt språk. Derfor ble det ekstra morsomt for noen år siden, da vi hadde utenlandske gjester som bad om å få lære noen skikkelig grove norske banneord.

En bekjent lærte dem "pokker" og "dæven", og det var urfestlig å se fjeset deres når de skulle prøve å gjenta det med beskjemmet blikk og masse fnising fordi de TRODDE at det var veldig veldig fæle ord! ;-)

[Mrs. Wallace]

Jeg syns et håndtrykk(et fast sådant) er naturlig når man treffer nye mennesker, eller mennesker man ikke har møtt på en stund.

Det ligger et visst høflighetsnivå i det, og er en fin skikk.

Helt enig. Jeg tar ofte initiativ til å håndhilse.

[Mrs. Wallace]

Mannen min har gjort det ved en del festlige anledninger. Det har bare blitt oppdaget en gang, så det er ikke mange som legger merke til sånt, nei.

Jeg prøver å gjenta folks navn, enten høyt eller for meg selv når jeg hilser, så jeg ville antageligvis fersket en bløff. Men igjen - det kommer an på anledningen. Stor fest, høy lyd og mange å hilse på øker muligheten for hilsekaos.

[amber sun]

*LOL*

Minner meg om en gang for noen år siden jeg var i Tyrkia. På stranda gikk tyrkerne rundt og solgte hveteboller fra et stort fat de bar på hodet.

De reklamerte med å skrike "Goda bullar, fina bullar", dag ut og dag inn.

Noen svensker som lå noen senger bortenfor, vinket til seg en selger, og instruerte han i hvordan han skulle rope ut for å få god reklame: "Du skal si "Fina Bullar, Salmonella, Skita Gott"... Selgeren lærte seg dette på rams...Det ble ganske moro å høre på tyrkerne i dagene som kom....men jeg tror ikke salget av boller økte noe særlig...

hahahaha!!

[Gjest Cezalion]

Ei venninne og jeg skulle hilse på bestemorem til ei annen venninne en gang.

Venninnen min tok bestemoren i hånden og sa 'Lisa'. Så tok jeg bestemoren i hånden og sa 'Lisa' jeg også. Mitt navn ligner ikke på Lisa engang, så vet ikke hvor jeg tok det fra. Venninnen min så rart på meg, bestemoren reagerte ikke i det hele tatt. Hun tror enda jeg heter Lisa.