revurdere forhold til mann med barn.

[Gjest snart stemor?]

Jeg har i en tid nå lest innlegg ang. stebarn eller mine dine og våre barn. Mye av innleggene fremstiller stemor som en egoistisk, selvsentrert hurpe som ikke forstår at barn som far har fra før skal ha fokus 24 timer i døgnet 365 dager i året. som stemor skal du ikke føle noe eller tenke noe, alt skal dreie seg om barnet.

ut fra disse innleggene ser jeg ingen grunn til å innlede et forhold til en mann med barn fra før, fordi man som kvinne bare er en erstatning for det ekteskapet som ikke gikk. Alt skal kretse rundt barna og man skal ikke tenke eller føle noe som ikke inkluderere barna.

Hvilke rolle får den nye i et parforhold? Kan man ha et samliv der man fokuserer på hjemmet sitt? eller er man bare en erstatning for kona og må leve med at fokuset fortsatt er der hun er p.g.a barna.

jeg har faktisk begynt å tvile og må faktisk prate med min kjære tilkommende for jeg gidder i hvertfall ikke å være i et ekteskap der jeg bare kan forvente meg noe som helst fra mannen min fordi det ikke omhandler barna hans.

jeg mener at vi skal ha rett til å reise på tur uten barna hans.

Kunne unne oss ting uten å tenke på om barna trenger noe.

Kunne ha regler i huset som de må følge, fordi det er mitt hjem også.

Kan vi prioritere å kjøpe ting til huset vårt selvom det er ting barna ønsker seg evnt. trenger.

dersom vi får barn, må vi alltid kjøpe ting til alle barna selv når de ikke er der. Jeg tenker på om jeg skal finne meg i at far kjøper ting til barna som vi egentlig ikke har råd til, fordi vi har våre felles barn som trenger feks. nye klær. Far betaler jo bra med bidrag, men skal han i tillegg kjøpe ting til barna sine slik at vi aldri har råd til noe ekstra.

Jeg se ingen grunn til at barna alltid skal være i fokus, når man har innledet et nytt parforhold eller jeg ser ingen grunn til å innlede et forhold til en mann med barn fra før. Man har jo drømmer og ambisjoner om det nye parforholdet og man får ikke vært den samme far for barna som man er når man bor sammen med mor til barna.

håper noen svarer meg, for jeg vet at jeg har provosert mange med innlegget mitt. men håper likevel at noen forteller hva som kan gjøres i et slik tilfelle. Det er veldig høy skillsmisse rate hos de med dine mine og våre barn. ikke så rart, dersom det nye forholdet blir sett på som uvesentlig i forhold til barna.

[Ugga Bugga]

Stemor er ikke nødvendigvis en egiostisk selvsentrert hurpe. Barna trenger ikke ALLTID være i fokus, selv om de selvsagt er en meget viktig del av hans liv. Dere må også kunne prioritere hverandre og forholdet deres, dra på ferie uten barn osv.

Men her er det essensielt at dere snakker sammen, at du spør han om hvordan han vil forholdet deres skal være, hvordan han ønsker å prioritere osv.

Men du må jo være klar over at en mann med barn er en "pakkeløsning" hvor barna kommer med på kjøpet.

Jeg ville ikke droppet forholdet bare fordi noen kjerringer på DOL sier du er egiostisk.

[lane1365380891]

Det var et utrolig svart/hvitt og forvrengt bilde av hva folk mener her inne.

Barna er viktige, og som voksen så må du innse dette og tilpasse deg. Hvis du tolker dette som at alt skal handle om barna alltid, da er du etter min mening ikke moden nok til å flytte inn sammen med en mann med barn.

[favn]

Det var et utrolig svart/hvitt og forvrengt bilde av hva folk mener her inne.

Barna er viktige, og som voksen så må du innse dette og tilpasse deg. Hvis du tolker dette som at alt skal handle om barna alltid, da er du etter min mening ikke moden nok til å flytte inn sammen med en mann med barn.

Tiltredes.

[laban]

Eh - hvis du allerede er sammen med en mann med barn som bor hos hans eks, har du vel en anelse om hvordan det vil bli å være gift med ham, også. Barn eller ikke - et forhold som fungerer, blir neppe ikke ødelagt av at noen her på DOL skriver om forhold som ikke gjør det.

Det har sikkert mye å si at samarbeidet foreldrene imellom, inkludert økonomien og samværsordningen, er etablert på en måte som fungerer. Du kan ikke vente at dette skal snus opp ned fordi du gifter deg med ham, men det er vel heller ingen grunn til å frykte at et fungerende opplegg plutselig skal skal falle i fisk og bli et daglig gnagsår bare fordi dere gifter dere.

Jeg forutsetter her at barnas mor er oppegående og samarbeidsvillig, dere har nok et dårligere utgangspunkt dersom hun er en heks eller hvis du er den direkte årsaken til samlivsbruddet deres og alt er relativt ferskt.

Alle er nødt til å jenke seg litt for å få hverdagen til å fungere når man skal bo sammen. Noen menn har en altoppslukende jobb, noen har en tidkrevende, dyr hobby som er halve livet deres, og noen har barn fra før. Mange kvinner tror at sånt kommer til å forsvinne av seg selv dersom de får ham alvorlig på kroken, men det er stort sett feil.

Jeg tar forbehold om at jeg ikke har personlig erfaring fra samlivsbrudd med barn, og muligens ikke forstår noe som helst.

[fyrlykt]

Ja, trekk deg ut fordi det krangles om det på en nettside du tilfeldigvis besøker. Dette er IKKE noe du skal diskutere med din partner, dette er det kun internettfolk som har rett til å mene noe om. Hvordan dere skal organisere samlivet i forhold til unger og eks-kone skal også VI ha en mening om, ikke du, din partner og hans ekskone.

Sånn er det bare, så du kan bare gi opp med en gang.

[Angela1365380318]

Tenk deg at du fikk barn med en fyr og det ble slutt. Han finner seg en ny og har ungene halvparten av tiden eller helg + en ukedag. Hvordan vil du at hverdagen til dine barn skal være når du ikke er tilstede?

Hvordan vil du at barnas stemor skal være mot barna?

Når disse to får barn igjen, vil du at dine barn skal se på at søskene sine får mye mer av far en det de selv får?

Hvordan tror du det føles å være disse barna, helt uskyldige oppi det kaoset du og far har skapt for dem.

Jeg vil ikke bli stemor, hadde blitt veldig sjalu, hadde ikke tålt at mitt barns første spark i magen, og min første fødsel ikke var fars første osv. Derfor holder jeg meg rett og slett unna gutter med barn, vi kan godt være venner altså, men noe forhold er jeg ikke intressert i. Det sitter så sterkt i meg at jeg aldri blir forelsket eller tent på noen med barn.

Hadde vi vært gift i 4 år og han plutselig fikk vite at han hadde et barn på 7 år, fra en affære før han traff meg, så skal jeg takle det, da blir det jo nytt for begge to, man kan tross alt sjelden være 100% sikker med menn, men så lenge vi begge vet han har barn, er det utelukket å starte et forhold.

Du bør kansje vurdere det samme?

[Gjest Persille]

Eh - hvis du allerede er sammen med en mann med barn som bor hos hans eks, har du vel en anelse om hvordan det vil bli å være gift med ham, også. Barn eller ikke - et forhold som fungerer, blir neppe ikke ødelagt av at noen her på DOL skriver om forhold som ikke gjør det.

Det har sikkert mye å si at samarbeidet foreldrene imellom, inkludert økonomien og samværsordningen, er etablert på en måte som fungerer. Du kan ikke vente at dette skal snus opp ned fordi du gifter deg med ham, men det er vel heller ingen grunn til å frykte at et fungerende opplegg plutselig skal skal falle i fisk og bli et daglig gnagsår bare fordi dere gifter dere.

Jeg forutsetter her at barnas mor er oppegående og samarbeidsvillig, dere har nok et dårligere utgangspunkt dersom hun er en heks eller hvis du er den direkte årsaken til samlivsbruddet deres og alt er relativt ferskt.

Alle er nødt til å jenke seg litt for å få hverdagen til å fungere når man skal bo sammen. Noen menn har en altoppslukende jobb, noen har en tidkrevende, dyr hobby som er halve livet deres, og noen har barn fra før. Mange kvinner tror at sånt kommer til å forsvinne av seg selv dersom de får ham alvorlig på kroken, men det er stort sett feil.

Jeg tar forbehold om at jeg ikke har personlig erfaring fra samlivsbrudd med barn, og muligens ikke forstår noe som helst.

Jeg tror nok du muligens har forstått ganske mye

[laban]

Jeg tror nok du muligens har forstått ganske mye

Takk.

Jeg har i hvert fall egentlig forstått at det ikke heter "neppe ikke". Det ble bare litt dobbelt i farten :-|

[Gjest Persille]

Tenk deg at du fikk barn med en fyr og det ble slutt. Han finner seg en ny og har ungene halvparten av tiden eller helg + en ukedag. Hvordan vil du at hverdagen til dine barn skal være når du ikke er tilstede?

Hvordan vil du at barnas stemor skal være mot barna?

Når disse to får barn igjen, vil du at dine barn skal se på at søskene sine får mye mer av far en det de selv får?

Hvordan tror du det føles å være disse barna, helt uskyldige oppi det kaoset du og far har skapt for dem.

Jeg vil ikke bli stemor, hadde blitt veldig sjalu, hadde ikke tålt at mitt barns første spark i magen, og min første fødsel ikke var fars første osv. Derfor holder jeg meg rett og slett unna gutter med barn, vi kan godt være venner altså, men noe forhold er jeg ikke intressert i. Det sitter så sterkt i meg at jeg aldri blir forelsket eller tent på noen med barn.

Hadde vi vært gift i 4 år og han plutselig fikk vite at han hadde et barn på 7 år, fra en affære før han traff meg, så skal jeg takle det, da blir det jo nytt for begge to, man kan tross alt sjelden være 100% sikker med menn, men så lenge vi begge vet han har barn, er det utelukket å starte et forhold.

Du bør kansje vurdere det samme?

Et reflektert og ærlig svar.

Dessverre er det mange som ikke innser disse tingene før det er "for sent" - i den betydning at forholdet allerede er innledet og godt i gang.

[Gjest Persille]

Takk.

Jeg har i hvert fall egentlig forstått at det ikke heter "neppe ikke". Det ble bare litt dobbelt i farten :-|

*ler* Det la jeg ikke merke til

"Noen menn har en altoppslukende jobb, noen har en tidkrevende, dyr hobby som er halve livet deres, og noen har barn fra før. Mange kvinner tror at sånt kommer til å forsvinne av seg selv dersom de får ham alvorlig på kroken, men det er stort sett feil"

Det var denne jeg bet meg merke i - sånn er det jo veldig mange som tenker, utrolig nok.

[skorpionfisken]

Du skal vel vurdere ditt forhold til din tilkommende og hans barn ut fra hvordan du ser den situasjonen, ikke ut fra hvordan du oppfatter at andre her inne har det.

Det finnes ikke to like familier, ikke to like forhold og ikke to fedre forholder seg likt til sine barn og sine samboere og sine ekser.

Du får prøve å finne ut hvorda du/dere har det og ta det derfra.

Hos oss er barna i fokus annenhver uke, annenhver uke er de det ikke. Om dere ikke har hovedomsorgen for barna hans så kan jeg ikke skjønne at det skal fokuseres på dem 24 timer i døgnet når de er hos den andre foreldren? Men det er klart, om det er noe barna trenger (ikke ønsker seg, men virkelig trenger) så kommer det foran egne ønsker/krav. Sånn er det bare.

[Gjest februar i dag]

Nei slik folk omtaler det her inne ville jeg aldri innledet et forhold med en mann som hadde barn fra før. Hvis barnet skal ha all fokus, og som du sier den nye dama kun er en erstatning for forholdet som røk, da holder jeg meg unna.

Skjønner ikke hvordan det går ann å tenke slik engang jeg, folk som har barn med hverandre bruker da ikke ALL tid i verden på kun barna, men også hverandre, hobbier, turer osv. Men er man "bare" stemor skal altså fokus rettes kun mot det (stakkars) barnet.

Høres helt feil ut i hodet mitt, og noen folk her inne må ha rart syn på ting...

[Ugga Bugga]

Tenk deg at du fikk barn med en fyr og det ble slutt. Han finner seg en ny og har ungene halvparten av tiden eller helg + en ukedag. Hvordan vil du at hverdagen til dine barn skal være når du ikke er tilstede?

Hvordan vil du at barnas stemor skal være mot barna?

Når disse to får barn igjen, vil du at dine barn skal se på at søskene sine får mye mer av far en det de selv får?

Hvordan tror du det føles å være disse barna, helt uskyldige oppi det kaoset du og far har skapt for dem.

Jeg vil ikke bli stemor, hadde blitt veldig sjalu, hadde ikke tålt at mitt barns første spark i magen, og min første fødsel ikke var fars første osv. Derfor holder jeg meg rett og slett unna gutter med barn, vi kan godt være venner altså, men noe forhold er jeg ikke intressert i. Det sitter så sterkt i meg at jeg aldri blir forelsket eller tent på noen med barn.

Hadde vi vært gift i 4 år og han plutselig fikk vite at han hadde et barn på 7 år, fra en affære før han traff meg, så skal jeg takle det, da blir det jo nytt for begge to, man kan tross alt sjelden være 100% sikker med menn, men så lenge vi begge vet han har barn, er det utelukket å starte et forhold.

Du bør kansje vurdere det samme?

Jeg tenker slik som deg om dette.

[Gjest februar i dag]

Det var et utrolig svart/hvitt og forvrengt bilde av hva folk mener her inne.

Barna er viktige, og som voksen så må du innse dette og tilpasse deg. Hvis du tolker dette som at alt skal handle om barna alltid, da er du etter min mening ikke moden nok til å flytte inn sammen med en mann med barn.

Den nye partneren skal altså tilpasse seg barna, men ikke omvendt? Hva slags glasshus mener dere barna skal leve i? De må da også tilpasse seg det at nå har pappa ny kjæreste, og så hun skal ha tid med ham osv.

[Klara Q]

Det var et utrolig svart/hvitt og forvrengt bilde av hva folk mener her inne.

Barna er viktige, og som voksen så må du innse dette og tilpasse deg. Hvis du tolker dette som at alt skal handle om barna alltid, da er du etter min mening ikke moden nok til å flytte inn sammen med en mann med barn.

Signerer.

[Gjest Persille]

Det er ikke sånn at man setter alt fokus på barna. Men; når man får barn, så endrer fokus seg ganske kraftig.

Man er nødt til å prioritere annerledes, og man er nødt til å tilpasse seg en annen livsstil. Om man trives med det eller ikke er en annen sak - men det er nå engang sånn det er.

Personlig mener jeg at det er en selvfølge å kjøpe det barna trenger fremfor å prioritere egne interesser. Likeledes dersom man har flere barn, så behandler man dem nogenlunde likt så langt det lar seg gjøre ifht til gaver etc.

Dersom et forhold ryker - så står man igjen med to foreldre som antagelig tenker disse tankene ganske unisont (de fleste klarer jo å holde en god tone etterpå). Disse to står videre fritt til å finne seg nye partnere, men dersom nye partnere ikke deler den tankegangen, så vil samlivet tross alt bli vanskelig.

Som forelder setter man barnet sitt høyest i verden og fremfor (nesten?) alt - det er bare sånn det er. Barnets velferd er det man prioriterer først, og legger mest vekt på.

Dersom du hadde blitt sammen med min eks og hadde brukt deres penger på sydentur når han hadde barnefri, slik at min datter ikke fikk skikkelig mat i tiden etterpå, eller ikke de klærne hun trengte - så er jeg ganske sikker på hvilken holdning jeg hadde hatt til deg etterpå.

Alle med barn bør sette barnets velferd først - dersom det er midler til overs kan man bruke disse nøyaktig som det passer eget forgodtbefinnende når man har barnefri. Og med barnets velferd mener jeg ikke at man skal skjemme dem bort, men at de har det de trenger for å ha det godt i hverdagen.

Dernest - dersom du skulle få barn med en som har barn fra før av, så er de ALLE hans barn. Det er ikke sånn at de første barna skal lide under de neste eller omvendt - alle hans barn bør han behandle likt så langt det lar seg gjøre, uavhengig av hvem moren er.

Jeg synes det er kjempeflott at du ikke involverer deg med en mann med barn, det vil nok spare mammaer for mye unødig bekymring, og barn for mye unødig sorg slig som du fremstiller deg i dette innlegget.

[Klara Q]

Hjelpe meg så bittert og svart/hvitt, da!

Jeg synes det virker som om du egentlig ønsker deg en mann uten barn fra før. Du nekter å forstå at han ikke kan modifisere sitt forhold til barna sine, skorte ned på kjærligheten og fokuset på dem fordi nå vil du være hovedpersonen. Du vil han skal velge deg over barna. Sånn oppfatter jeg det, i alle fall.

Du bør nok tenke gjennom dette forholdet, ja. Det bør alle som innleder et forhold til noen med barn fra før. Man kan ikke forvente å gå overens med alle barn i hele verden, og dersom man ikke går overens med barna til den nye partneren, bør man være voksen nok til å takke for seg.

[Gjest Persille]

Den nye partneren skal altså tilpasse seg barna, men ikke omvendt? Hva slags glasshus mener dere barna skal leve i? De må da også tilpasse seg det at nå har pappa ny kjæreste, og så hun skal ha tid med ham osv.

Nei, det må de ikke.

Foreldrene har tatt et valg om å flytte fra hverandre - barna blir tvunget til en ny situasjon.

Barn har ikke samme evne til å forstå ting som det vi har - det sier seg selv, og det skal vi ikke bare akseptere, men også respektere.

Som småbarnsforeldre har man ikke så veldig mye tid til hverandre - barnas velferd og behov står gjerne i et større fokus over lang tid. Dersom foreldrene flytter fra hverandre mister de ikke dette fokuset - så om det kommer en ny partner må man faktisk akseptere det. Akseptere at man må tenke annerledes både ifht økonomi og tid.

Man skal selvfølgelig ha husregler og alt annet et normalt hjem har, men å forvente at barna skal forskjellsbehandles, eller prioriteres etter ny partner - det er over grensen for hvor mye egoisme jeg personlig synes er greit.

[Gjest februar i dag]

Nei, det må de ikke.

Foreldrene har tatt et valg om å flytte fra hverandre - barna blir tvunget til en ny situasjon.

Barn har ikke samme evne til å forstå ting som det vi har - det sier seg selv, og det skal vi ikke bare akseptere, men også respektere.

Som småbarnsforeldre har man ikke så veldig mye tid til hverandre - barnas velferd og behov står gjerne i et større fokus over lang tid. Dersom foreldrene flytter fra hverandre mister de ikke dette fokuset - så om det kommer en ny partner må man faktisk akseptere det. Akseptere at man må tenke annerledes både ifht økonomi og tid.

Man skal selvfølgelig ha husregler og alt annet et normalt hjem har, men å forvente at barna skal forskjellsbehandles, eller prioriteres etter ny partner - det er over grensen for hvor mye egoisme jeg personlig synes er greit.

Du undervurderer barn fryktelig må jeg si, kanskje du er vant til dumme barn? No offense!