revurdere forhold til mann med barn.

[Klara Q]

Eh - hvis du allerede er sammen med en mann med barn som bor hos hans eks, har du vel en anelse om hvordan det vil bli å være gift med ham, også. Barn eller ikke - et forhold som fungerer, blir neppe ikke ødelagt av at noen her på DOL skriver om forhold som ikke gjør det.

Det har sikkert mye å si at samarbeidet foreldrene imellom, inkludert økonomien og samværsordningen, er etablert på en måte som fungerer. Du kan ikke vente at dette skal snus opp ned fordi du gifter deg med ham, men det er vel heller ingen grunn til å frykte at et fungerende opplegg plutselig skal skal falle i fisk og bli et daglig gnagsår bare fordi dere gifter dere.

Jeg forutsetter her at barnas mor er oppegående og samarbeidsvillig, dere har nok et dårligere utgangspunkt dersom hun er en heks eller hvis du er den direkte årsaken til samlivsbruddet deres og alt er relativt ferskt.

Alle er nødt til å jenke seg litt for å få hverdagen til å fungere når man skal bo sammen. Noen menn har en altoppslukende jobb, noen har en tidkrevende, dyr hobby som er halve livet deres, og noen har barn fra før. Mange kvinner tror at sånt kommer til å forsvinne av seg selv dersom de får ham alvorlig på kroken, men det er stort sett feil.

Jeg tar forbehold om at jeg ikke har personlig erfaring fra samlivsbrudd med barn, og muligens ikke forstår noe som helst.

"Noen menn har en altoppslukende jobb, noen har en tidkrevende, dyr hobby som er halve livet deres, og noen har barn fra før. Mange kvinner tror at sånt kommer til å forsvinne av seg selv dersom de får ham alvorlig på kroken, men det er stort sett feil."

Suverent! På kornet!

[mumitrollet]

Uansett hvordan du snur og vender på det, DE er det aller viktigste her. Du vil ikke bli noen erstatning for exen, men du vil alltid komme bak barna.

Man kan godt innlede/ha et forhold til en mann med barn fra før, og det kan fungere helt greit dersom alle parter jenker seg og tilpasser seg situasjonen.

Det tror jeg rett og slett ikke du er i stand til, desverre. For barnas skyld synes jeg ikke du skal innlede/ha er forhold til faren.

Men det er nå min mening.

[mumitrollet]

Du undervurderer barn fryktelig må jeg si, kanskje du er vant til dumme barn? No offense!

Synes Persille hadde et meget godt innlegg her, og er veldig spent på hva du mente med svaret om dumme barn? Kan du utdype?

[Gjest februar i dag]

Det er ikke sånn at man setter alt fokus på barna. Men; når man får barn, så endrer fokus seg ganske kraftig.

Man er nødt til å prioritere annerledes, og man er nødt til å tilpasse seg en annen livsstil. Om man trives med det eller ikke er en annen sak - men det er nå engang sånn det er.

Personlig mener jeg at det er en selvfølge å kjøpe det barna trenger fremfor å prioritere egne interesser. Likeledes dersom man har flere barn, så behandler man dem nogenlunde likt så langt det lar seg gjøre ifht til gaver etc.

Dersom et forhold ryker - så står man igjen med to foreldre som antagelig tenker disse tankene ganske unisont (de fleste klarer jo å holde en god tone etterpå). Disse to står videre fritt til å finne seg nye partnere, men dersom nye partnere ikke deler den tankegangen, så vil samlivet tross alt bli vanskelig.

Som forelder setter man barnet sitt høyest i verden og fremfor (nesten?) alt - det er bare sånn det er. Barnets velferd er det man prioriterer først, og legger mest vekt på.

Dersom du hadde blitt sammen med min eks og hadde brukt deres penger på sydentur når han hadde barnefri, slik at min datter ikke fikk skikkelig mat i tiden etterpå, eller ikke de klærne hun trengte - så er jeg ganske sikker på hvilken holdning jeg hadde hatt til deg etterpå.

Alle med barn bør sette barnets velferd først - dersom det er midler til overs kan man bruke disse nøyaktig som det passer eget forgodtbefinnende når man har barnefri. Og med barnets velferd mener jeg ikke at man skal skjemme dem bort, men at de har det de trenger for å ha det godt i hverdagen.

Dernest - dersom du skulle få barn med en som har barn fra før av, så er de ALLE hans barn. Det er ikke sånn at de første barna skal lide under de neste eller omvendt - alle hans barn bør han behandle likt så langt det lar seg gjøre, uavhengig av hvem moren er.

Jeg synes det er kjempeflott at du ikke involverer deg med en mann med barn, det vil nok spare mammaer for mye unødig bekymring, og barn for mye unødig sorg slig som du fremstiller deg i dette innlegget.

Du har vel nesten en sykt forhold til det å være forelder.

Klart ungen er viktig, klart man skal ta seg av den, men man skal ikke glemme seg selvog partner oppi alt det.

Kanskje det er det som er blitt gjort feil av mange de mammaer og pappaer som skiller seg? De, eller en av dem, fokuserer kun på ungen og glemmer partneren.

Voksne skal også ha et liv, til tross for at de har unger. Unger er jo en bonus ikke en straff!

Unger er også utrolig tilpasningsdyktige, og de lider ingen nød i de aller fleste tilfeller selv om de ikke blir dullet med 24/7.

[Gjest Persille]

Du undervurderer barn fryktelig må jeg si, kanskje du er vant til dumme barn? No offense!

Undervurderer barn?

Mener du alvorlig at barn forstår og aksepterer at pappa trenger tid med den nye kjæresten sin, og derfor ikke kan treffe dem slik han gjorde før? Eller at de ikke får tingene de trenger fordi pappa vil bruke pengene på ferie med kjæresten? Eller at de aldri får være med pappa på ferie fordi han skal på ferie med kjæresten?

Og hva om de får barn? Pleier barn å synes det er helt greit at de "nye" barna får en hel masse greier de selv ikke får? Eller at de ikke får være med på ferie fordi pappas nye kjæreste ikke vil at de skal være med?

De forstår at disse tingene skjer, men de forstår ikke hvorfor, og ser heller ikke logikken i det - de ser bare at de blir sviktet, og ikke får være med på det de andre får være med på.

Det er faktisk foreldrenes ansvar å påse at barna har det bra, enten man er i nytt forhold eller ikke.

Det har ingenting med dumme barn å gjøre - og man kan ikke forvente at barn tenker som voksne.

[Gjest februar i dag]

Synes Persille hadde et meget godt innlegg her, og er veldig spent på hva du mente med svaret om dumme barn? Kan du utdype?

Barn skjønner mer enn foreldrene tror, de tilpasser seg og finner seg til rette. Kan jo virke som hun har vært borti barn som overhodet ikke skjønner noe eller greier å tilpasse seg da. For det greier faktisk unger helt utmerket.

[Gjest Persille]

Du har vel nesten en sykt forhold til det å være forelder.

Klart ungen er viktig, klart man skal ta seg av den, men man skal ikke glemme seg selvog partner oppi alt det.

Kanskje det er det som er blitt gjort feil av mange de mammaer og pappaer som skiller seg? De, eller en av dem, fokuserer kun på ungen og glemmer partneren.

Voksne skal også ha et liv, til tross for at de har unger. Unger er jo en bonus ikke en straff!

Unger er også utrolig tilpasningsdyktige, og de lider ingen nød i de aller fleste tilfeller selv om de ikke blir dullet med 24/7.

Dersom det å ivareta mitt barns velferd fremfor å reise på ferie med kjæresten min betegner meg som syk - så får det heller være slik.

Det er faktisk viktigere for meg at barnet mitt har det bra, får mat og alt hun trenger, og er frisk og rask - enn å reise på helgetur til hvorsomhelst med kjæresten.

Et relativt naturlig valg for de fleste foreldre.

Man kan prioritere forholdet den tiden man ikke har barnet, men man kan ikke sette økonomien over styr og unnlate å prioritere barnet fordi man heller vil på ferie.

[Gjest februar i dag]

Undervurderer barn?

Mener du alvorlig at barn forstår og aksepterer at pappa trenger tid med den nye kjæresten sin, og derfor ikke kan treffe dem slik han gjorde før? Eller at de ikke får tingene de trenger fordi pappa vil bruke pengene på ferie med kjæresten? Eller at de aldri får være med pappa på ferie fordi han skal på ferie med kjæresten?

Og hva om de får barn? Pleier barn å synes det er helt greit at de "nye" barna får en hel masse greier de selv ikke får? Eller at de ikke får være med på ferie fordi pappas nye kjæreste ikke vil at de skal være med?

De forstår at disse tingene skjer, men de forstår ikke hvorfor, og ser heller ikke logikken i det - de ser bare at de blir sviktet, og ikke får være med på det de andre får være med på.

Det er faktisk foreldrenes ansvar å påse at barna har det bra, enten man er i nytt forhold eller ikke.

Det har ingenting med dumme barn å gjøre - og man kan ikke forvente at barn tenker som voksne.

*Eller at de ikke får tingene de trenger fordi pappa vil bruke pengene på ferie med kjæresten? *

Ganske klart at du har litt for dårlige erfaringer med stegreier og litt for mye bitterhet til at du kan si noe objektivt her. De fleste har da råd til begge deler...

*Og hva om de får barn? Pleier barn å synes det er helt greit at de "nye" barna får en hel masse greier de selv ikke får? *

Stadig vekk økonomi, ikke aller er fattige da...

*Det har ingenting med dumme barn å gjøre - og man kan ikke forvente at barn tenker som voksne.*

nei, men du burde forvente at barnet faktisk TENKER, det gjør ikke du tror jeg.

Du tegner alt helt svart/hvitt og mener at alle stemødre er FY uansett, basert på egen erfaring og egen bitterhet.

[Gjest Persille]

Barn skjønner mer enn foreldrene tror, de tilpasser seg og finner seg til rette. Kan jo virke som hun har vært borti barn som overhodet ikke skjønner noe eller greier å tilpasse seg da. For det greier faktisk unger helt utmerket.

Noe sier meg at du ikke har vært borti dette noe særlig selv?

At du muligens har sett noen forhold utenfra som har gått tilsynelatende bra, men at du aldri har opplevd det selv?

Det finnes et utall hendelser og adferdstegn hos små barn som er tydelige tegn på at ting faktisk ikke går så bra som de voksne tror.

[Gjest februar i dag]

Dersom det å ivareta mitt barns velferd fremfor å reise på ferie med kjæresten min betegner meg som syk - så får det heller være slik.

Det er faktisk viktigere for meg at barnet mitt har det bra, får mat og alt hun trenger, og er frisk og rask - enn å reise på helgetur til hvorsomhelst med kjæresten.

Et relativt naturlig valg for de fleste foreldre.

Man kan prioritere forholdet den tiden man ikke har barnet, men man kan ikke sette økonomien over styr og unnlate å prioritere barnet fordi man heller vil på ferie.

*Det er faktisk viktigere for meg at barnet mitt har det bra, får mat og alt hun trenger, og er frisk og rask - enn å reise på helgetur til hvorsomhelst med kjæresten.*

Hvem snakker om noe slikt da? Det ene utelukker da ikke det andre? Enten er barnet sunt, eller så drar man på tur liksom. Du setter alt så på spissen at du ramler utenom virkeligheten her altså!

[Gjest Persille]

*Eller at de ikke får tingene de trenger fordi pappa vil bruke pengene på ferie med kjæresten? *

Ganske klart at du har litt for dårlige erfaringer med stegreier og litt for mye bitterhet til at du kan si noe objektivt her. De fleste har da råd til begge deler...

*Og hva om de får barn? Pleier barn å synes det er helt greit at de "nye" barna får en hel masse greier de selv ikke får? *

Stadig vekk økonomi, ikke aller er fattige da...

*Det har ingenting med dumme barn å gjøre - og man kan ikke forvente at barn tenker som voksne.*

nei, men du burde forvente at barnet faktisk TENKER, det gjør ikke du tror jeg.

Du tegner alt helt svart/hvitt og mener at alle stemødre er FY uansett, basert på egen erfaring og egen bitterhet.

Jeg er ikke bitter, og jeg har ingen stemor til mitt barn - bare så det er sagt.

Men jeg lurer veldig på hvor mye du mener en to-åring tenker? Eller en fire-åring?

Hva tror du de _tenker_ om fars nye kjæreste som sier at de ikke får være med på slik eller sånn?

Og hva tror du de tenker når de ser at den nye lillebroren får alt mulig, og de alltid får nei?

[mumitrollet]

Barn skjønner mer enn foreldrene tror, de tilpasser seg og finner seg til rette. Kan jo virke som hun har vært borti barn som overhodet ikke skjønner noe eller greier å tilpasse seg da. For det greier faktisk unger helt utmerket.

Jeg sliter fremdeles med å skjønne hva det er du sier, kanskje jeg er dum.

Du har ikke barn. har du vel?

[Gjest februar i dag]

Noe sier meg at du ikke har vært borti dette noe særlig selv?

At du muligens har sett noen forhold utenfra som har gått tilsynelatende bra, men at du aldri har opplevd det selv?

Det finnes et utall hendelser og adferdstegn hos små barn som er tydelige tegn på at ting faktisk ikke går så bra som de voksne tror.

Alt sier meg at du er bitter på din manns nye dame, og at du har dårlig råd og vil at HAN skal bruke alle pengene sine på dine barn, ikke noe på seg selv, og gud forby på den nye dama.

De fleste folk kan da fint bruke penger og tid på både seg selv og barna uten at man er en dårlig forelder. Du har litt mange sperringer i hodet ditt.

[Gjest Persille]

*Det er faktisk viktigere for meg at barnet mitt har det bra, får mat og alt hun trenger, og er frisk og rask - enn å reise på helgetur til hvorsomhelst med kjæresten.*

Hvem snakker om noe slikt da? Det ene utelukker da ikke det andre? Enten er barnet sunt, eller så drar man på tur liksom. Du setter alt så på spissen at du ramler utenom virkeligheten her altså!

"jeg mener at vi skal ha rett til å reise på tur uten barna hans. Kunne unne oss ting uten å tenke på om barna trenger noe. "

Fra hovedinnlegget....

Skal man ha rett til det må man ha økonomi til det også, man velger ikke bort barna sine for at kjæresten vil unne seg noe.

[Gjest februar i dag]

Jeg er ikke bitter, og jeg har ingen stemor til mitt barn - bare så det er sagt.

Men jeg lurer veldig på hvor mye du mener en to-åring tenker? Eller en fire-åring?

Hva tror du de _tenker_ om fars nye kjæreste som sier at de ikke får være med på slik eller sånn?

Og hva tror du de tenker når de ser at den nye lillebroren får alt mulig, og de alltid får nei?

*Hva tror du de _tenker_ om fars nye kjæreste som sier at de ikke får være med på slik eller sånn?

Og hva tror du de tenker når de ser at den nye lillebroren får alt mulig, og de alltid får nei?*

Igjen, dette er da ekstreme tilfeller og ikke noe som skjer daglig hos de fleste. Barna må da godta at de ikke alltid kan være med på alt.og ikke alltid få alt.

[Gjest Persille]

Alt sier meg at du er bitter på din manns nye dame, og at du har dårlig råd og vil at HAN skal bruke alle pengene sine på dine barn, ikke noe på seg selv, og gud forby på den nye dama.

De fleste folk kan da fint bruke penger og tid på både seg selv og barna uten at man er en dårlig forelder. Du har litt mange sperringer i hodet ditt.

"Alt sier meg at du er bitter på din manns nye dame, og at du har dårlig råd og vil at HAN skal bruke alle pengene sine på dine barn, ikke noe på seg selv, og gud forby på den nye dama."

Hm, jeg har god råd - bedre enn min eks. Hans nye dame er ganske søt og snill etter hva jeg vet - de har ikke vært sammen så lenge, og er ikke så mye sammen når Billa er hos dem.

Hadde han hatt penger hadde han antagelig fordelt dem greit mellom Billa, seg selv og dama - stort sett betaler jeg det meste selv, nettopp fordi jeg vet han ikke har råd til noe annet.

Forholdet mellom ham og meg fungerer kjempebra, vi er gode venner, treffes ofte, samarbeider godt om Billa - og har mange felles venner.

Beklager at diagnosen din slo feil

[Gjest Persille]

*Hva tror du de _tenker_ om fars nye kjæreste som sier at de ikke får være med på slik eller sånn?

Og hva tror du de tenker når de ser at den nye lillebroren får alt mulig, og de alltid får nei?*

Igjen, dette er da ekstreme tilfeller og ikke noe som skjer daglig hos de fleste. Barna må da godta at de ikke alltid kan være med på alt.og ikke alltid få alt.

Les hovedinnlegget en gang til - det er det vi diskuterer her.

En stemor som klart ikke vil prioritere mannens barn fremfor egen velferd.

[Gjest februar i dag]

Jeg sliter fremdeles med å skjønne hva det er du sier, kanskje jeg er dum.

Du har ikke barn. har du vel?

Er du det berømte trollet her inne kanskje?

[laban]

Alt sier meg at du er bitter på din manns nye dame, og at du har dårlig råd og vil at HAN skal bruke alle pengene sine på dine barn, ikke noe på seg selv, og gud forby på den nye dama.

De fleste folk kan da fint bruke penger og tid på både seg selv og barna uten at man er en dårlig forelder. Du har litt mange sperringer i hodet ditt.

Hvis både moren, faren, stemoren og barna forstår hverandre utmerket og har tid og økonomi til at alles behov kan oppfylles i rimelig grad, er det jo ikke noe problem. Det er nok du, Persille og kanskje til og med trådstarter enige om.

Denne tråden handler om uenighet om prioriteringer. Svært mange samlivsproblemer gjør egentlig det.

[Gjest februar i dag]

"jeg mener at vi skal ha rett til å reise på tur uten barna hans. Kunne unne oss ting uten å tenke på om barna trenger noe. "

Fra hovedinnlegget....

Skal man ha rett til det må man ha økonomi til det også, man velger ikke bort barna sine for at kjæresten vil unne seg noe.

*jeg mener at vi skal ha rett til å reise på tur uten barna hans. Kunne unne oss ting uten å tenke på om barna trenger noe. "*

Selvsagt skal dette være ok, og da forutsetter jo det selvsagt at man har råd, men det er jo underforstått da.

Det er da ikke meningen at barn skal ødelegge livet ens, man må jo kunne få gjøre ting en vil selv også uten dem av og til.

Virker som du mener man er egoist om man kjøper ting til seg selv eller gjør ting uten barna, det er man slettes ikke!