revurdere forhold til mann med barn.

[Gjest Persille]

"Man har jo drømmer og ambisjoner om det nye parforholdet og man får ikke vært den samme far for barna som man er når man bor sammen med mor til barna"

Har du tenkt på at mor til barna muligens også har drømmer og ambisjoner for et nytt parforhold?

Skal din og din kjærestes lykke gå utover henne?

Jeg leser så mye bitterhet i innlegget ditt, at jeg tror du gjør faren en tjeneste ved å bryte forholdet.

Du er ikke moden for det.

Det høres ut til at du vil ha frihet til å pleie forholdet, og det høres ut som du mener at så lenge ungene har en mor, så har du rett på den friheten.

Du bør tenke på at kjæresten din har et like stort ansvar for barna som moren til barna har, og at mor til barna har lik rett frihet som kjærsten din har.

Veldig bra skrevet

[Gjest Persille]

Hehe, er så gøy å lese dette. For egentlig er du vel med i den kjente jentegjengen her, men tør, som de fleste andre der, ikke stå for det de sier når det kommer til kritikk?

Så søtt, atte.

Jeg lurer sånn på hvem den gjengen er? Noen hint?

[Gjest Persille]

Du får det faktisk til å virker slik, ubevisst eller ikke...

Mot deg - bevisst

Du har litt tungt for å forstå at det ikke alltid dreier seg om deg og ditt, i saker som dette dreier det seg om barn, foreldre og nye partnere - altså minst fire andre hvorav minst én kommer før deg på prioriteringslisten uansett hvordan man setter den opp.

Man trenger ikke være bitter og ond som du beskriver det for å prioritere barnet sitt foran eksens nye dame - det er et relativt naturlig valg. Det er faktisk et like naturlig valg å prioritere barnet sitt fremfor ny kjæreste også, de fleste gjør det - og så finner de en balanse alle kan leve med etterhvert.

[Gjest februar i dag]

Hehe, er så gøy å lese dette. For egentlig er du vel med i den kjente jentegjengen her, men tør, som de fleste andre der, ikke stå for det de sier når det kommer til kritikk?

Så søtt, atte.

På seg selv kjenner man andre? Slik du opererer? Nei, jeg har ikke noe fast nick her inne, ser ikke nytteverdien av det gitt.

[Gjest Aldri fast nick]

Jeg lurer sånn på hvem den gjengen er? Noen hint?

De som, på Åpent Forum, bl.a. kan få en tråd til å bli avsindelig lang bare fordi de skriver om nonner og annet vrøvl.

[Gjest februar i dag]

Som jeg skrev til deg tidligere så har jeg relativt god økonomi, bedre enn de fleste både i min situasjon, og på min alder generelt - så det er ikke der det ligger.

Men vi (jeg hvertfall) diskuterer hovedinnlegget - og der står det vitterligen at hun vil unne seg noe uten å tenke på om barna trenger noe.

Mitt svar til det er at da må man ha økonomi til det. Har man god nok økonomi til at man aldri må tenke over de innkjøpene man gjør - så er det ikke noe problem. Men her var det snakk om en som ville unne seg ting _uten_ å tenke på om det var noe de trengte først (noe som for meg vitner om normal økonomi) og det synes jeg er feil når det kommer til barns velferd.

Og i min bitre lille verden hvor alt handler om å gjøre det vanskelig for andre - så virker det som om du har svært så vanskelig for å lese riktig, forstå det som står i teksten og reflektere over det uten å beskylde innskriveren for ting du ikke egentlig har særlig godt grunnlag for å hevde.

*står det vitterligen at hun vil unne seg noe uten å tenke på om barna trenger noe*

Du vil være vanskelig du? Forstår du ikke bare at hun vil kunne gjøre noe for seg selv uten å måtte saumfare hodet om kanskje ungene skulle hatt noe først? De fleste kan da det? Det er jo ikke for at ungene skal få det dårlig eller noe, det gjør de jo ikke, men bare det og også ta vare på de voksne.

[Gjest februar i dag]

Mot deg - bevisst

Du har litt tungt for å forstå at det ikke alltid dreier seg om deg og ditt, i saker som dette dreier det seg om barn, foreldre og nye partnere - altså minst fire andre hvorav minst én kommer før deg på prioriteringslisten uansett hvordan man setter den opp.

Man trenger ikke være bitter og ond som du beskriver det for å prioritere barnet sitt foran eksens nye dame - det er et relativt naturlig valg. Det er faktisk et like naturlig valg å prioritere barnet sitt fremfor ny kjæreste også, de fleste gjør det - og så finner de en balanse alle kan leve med etterhvert.

Hvorfor må alt hele tiden nedprioriteres til fordel for barnet? Det går fint ann å gjøre fler ting. Du mener at ALT man gjør som ikke er for barnet er negativt. Man kan fint kose seg på mange områder og samtidig gi barnet det det trenger.

Du må være rimelig blinf dor annet enn barnet ditt, ikke overaskende at du er skilt for å si det sånn...

[Gjest KariKruskakli]

Veldig bra skrevet

Takk:)

[Gjest Persille]

*står det vitterligen at hun vil unne seg noe uten å tenke på om barna trenger noe*

Du vil være vanskelig du? Forstår du ikke bare at hun vil kunne gjøre noe for seg selv uten å måtte saumfare hodet om kanskje ungene skulle hatt noe først? De fleste kan da det? Det er jo ikke for at ungene skal få det dårlig eller noe, det gjør de jo ikke, men bare det og også ta vare på de voksne.

De fleste kan unne seg en sjokolade eller fire, nye klær eller en middag ute - men større ting som ferie? Nei, de fleste kan ikke unne seg det uten å i det minste tenke over om pengene burde vært brukt et annet sted.

De fleste tenker ikke på ferie når de vet at pengene burde vært brukt et annet sted...

Les de første svarene mine en gang til - før du begynte å vrenge idiotiske beskyldninger ut av deg - så ser du nok (om du legger godviljen til) hva jeg skriver og mener.

[Gjest Persille]

Hvorfor må alt hele tiden nedprioriteres til fordel for barnet? Det går fint ann å gjøre fler ting. Du mener at ALT man gjør som ikke er for barnet er negativt. Man kan fint kose seg på mange områder og samtidig gi barnet det det trenger.

Du må være rimelig blinf dor annet enn barnet ditt, ikke overaskende at du er skilt for å si det sånn...

"Du mener at ALT man gjør som ikke er for barnet er negativt"

Det har jeg aldri skrevet noe sted - og er heller ikke en mening jeg har ytret. Oppfordrer deg igjen til å lese de første innleggene en gang til.

Og jeg er ikke skilt

[serendipity]

Hvis både barnas far OG mor ser på det slik, så ser jeg for meg barna som "kasteballer", der det viktigste er å få mest mulig egentid.

[Gjest februar i dag]

De fleste kan unne seg en sjokolade eller fire, nye klær eller en middag ute - men større ting som ferie? Nei, de fleste kan ikke unne seg det uten å i det minste tenke over om pengene burde vært brukt et annet sted.

De fleste tenker ikke på ferie når de vet at pengene burde vært brukt et annet sted...

Les de første svarene mine en gang til - før du begynte å vrenge idiotiske beskyldninger ut av deg - så ser du nok (om du legger godviljen til) hva jeg skriver og mener.

hehe...

[lane1365380891]

Den nye partneren skal altså tilpasse seg barna, men ikke omvendt? Hva slags glasshus mener dere barna skal leve i? De må da også tilpasse seg det at nå har pappa ny kjæreste, og så hun skal ha tid med ham osv.

Som jeg skrev:

"Hvis du tolker dette som at alt skal handle om barna alltid, da er du etter min mening ikke moden nok til å flytte inn sammen med en mann med barn."

[Gjest februar i dag]

Som jeg skrev:

"Hvis du tolker dette som at alt skal handle om barna alltid, da er du etter min mening ikke moden nok til å flytte inn sammen med en mann med barn."

Hvem er du? Som sagt, jeg vil da aldri velge meg en mann med barn, er du gærn, de har jo de værste furiene som ekser og mødre til barna dems.

[Gjest snart stemor?]

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått, men kan tenke meg det er en del som har blitt provosert.

Jeg er selv stemor, og har foreløpig ikke barn selv.

Når det gjelder oppdragelse av barn, er jeg og kjæresten min veldig enige heldigvis, så når hans datter er hos oss, så er det våre regler som gjelder. Og det er barnet veldig klar over, og det blir aldri noen "situasjoner" ut av det. Og min kjære har gitt meg tillatelse til å bestemme like mye som det han gjør. Så om noe skjer, så kan det like gjerne være jeg som sier i fra som faren.

Siden vi ikke har felles barn ennå, så er jeg veldig bevisst på at når det gjelder ferier osv., så har vi en ferie med datteren i løpet av sommeren, og en ferie bare oss to. Jeg har behov for å ha faren litt for meg selv også, og det samme har han. Han setter også pris på at vi kan gjøre ting sammen bare oss to.

Jeg skjønner godt tankegangen din, men det er viktig at du snakker med kjæresten din og får alle dine frustrasjoner opp på bordet. Si som jeg sa - at jeg har behov for å ha litt tid alene med deg (utenom bare ukedager uten barn).

Om du er åpen om dine følelser rundt dette, så tror jeg det går veldig bra. Det fungerer i allefall bra hos oss.

De helgene vi har hans datter, gjør vi ting som passer henne, de andre helgene gjør vi "kjæresteting". Og hva vi prioriterer av penger osv. tar vi litt etterhvert. Men det er klart at dersom barnet trenger noe kommer gjerne det først. Men vi sparer slik at vi kan dra på turer/ferier alene også.

Det går fint, dere må bare være enige om det!

Lykke til !

takk for et fint innlegg. Vi har mye av de samme tankene rundt dette. Flott at du greide å finne det jeg ville ha frem. Innlegget var mest for å få i gang en debatt og synspunkter hos dol lesere.

[Gjest snart stemor?]

Du skal vel vurdere ditt forhold til din tilkommende og hans barn ut fra hvordan du ser den situasjonen, ikke ut fra hvordan du oppfatter at andre her inne har det.

Det finnes ikke to like familier, ikke to like forhold og ikke to fedre forholder seg likt til sine barn og sine samboere og sine ekser.

Du får prøve å finne ut hvorda du/dere har det og ta det derfra.

Hos oss er barna i fokus annenhver uke, annenhver uke er de det ikke. Om dere ikke har hovedomsorgen for barna hans så kan jeg ikke skjønne at det skal fokuseres på dem 24 timer i døgnet når de er hos den andre foreldren? Men det er klart, om det er noe barna trenger (ikke ønsker seg, men virkelig trenger) så kommer det foran egne ønsker/krav. Sånn er det bare.

Jeg kommer aldri til å reise til syden fremfor at barna skal ha ordentlig vinterklær o.s.v. Har aldri vært i syden, så det er ikke veldig aktuelt. Klær kjøper jeg meg når jeg trenger det, det samme gjelder barna. Men far betaler mer bidrag til barn enn det han skulle, derfor bør de pengene disponeres slik at barna får dekket sine behov. Noe som selvfølgelig er tilfelle, men jeg ville se folks synspunkt på dette.

[Gjest snart stemor?]

Tenk deg at du fikk barn med en fyr og det ble slutt. Han finner seg en ny og har ungene halvparten av tiden eller helg + en ukedag. Hvordan vil du at hverdagen til dine barn skal være når du ikke er tilstede?

Hvordan vil du at barnas stemor skal være mot barna?

Når disse to får barn igjen, vil du at dine barn skal se på at søskene sine får mye mer av far en det de selv får?

Hvordan tror du det føles å være disse barna, helt uskyldige oppi det kaoset du og far har skapt for dem.

Jeg vil ikke bli stemor, hadde blitt veldig sjalu, hadde ikke tålt at mitt barns første spark i magen, og min første fødsel ikke var fars første osv. Derfor holder jeg meg rett og slett unna gutter med barn, vi kan godt være venner altså, men noe forhold er jeg ikke intressert i. Det sitter så sterkt i meg at jeg aldri blir forelsket eller tent på noen med barn.

Hadde vi vært gift i 4 år og han plutselig fikk vite at han hadde et barn på 7 år, fra en affære før han traff meg, så skal jeg takle det, da blir det jo nytt for begge to, man kan tross alt sjelden være 100% sikker med menn, men så lenge vi begge vet han har barn, er det utelukket å starte et forhold.

Du bør kansje vurdere det samme?

ja, jeg vurderer det samme. Jeg vil bruke god tid før denne problemstillingen blir aktuell. kommer ikke i kjærlighetsrus til å kaste meg inn i det og tro at alt ordner seg.

[Gjest snart stemor?]

Eh - hvis du allerede er sammen med en mann med barn som bor hos hans eks, har du vel en anelse om hvordan det vil bli å være gift med ham, også. Barn eller ikke - et forhold som fungerer, blir neppe ikke ødelagt av at noen her på DOL skriver om forhold som ikke gjør det.

Det har sikkert mye å si at samarbeidet foreldrene imellom, inkludert økonomien og samværsordningen, er etablert på en måte som fungerer. Du kan ikke vente at dette skal snus opp ned fordi du gifter deg med ham, men det er vel heller ingen grunn til å frykte at et fungerende opplegg plutselig skal skal falle i fisk og bli et daglig gnagsår bare fordi dere gifter dere.

Jeg forutsetter her at barnas mor er oppegående og samarbeidsvillig, dere har nok et dårligere utgangspunkt dersom hun er en heks eller hvis du er den direkte årsaken til samlivsbruddet deres og alt er relativt ferskt.

Alle er nødt til å jenke seg litt for å få hverdagen til å fungere når man skal bo sammen. Noen menn har en altoppslukende jobb, noen har en tidkrevende, dyr hobby som er halve livet deres, og noen har barn fra før. Mange kvinner tror at sånt kommer til å forsvinne av seg selv dersom de får ham alvorlig på kroken, men det er stort sett feil.

Jeg tar forbehold om at jeg ikke har personlig erfaring fra samlivsbrudd med barn, og muligens ikke forstår noe som helst.

da er vi i samme båt, jeg heller vet ikke hva dette dreier seg om egentlig, derfor ville jeg få frem en debatt her på dol. Jeg er ikke årsaken til samlivsbrudet, det skjedde lenge før jeg blei kjent med han.

[Gjest snart stemor?]

Stemor er ikke nødvendigvis en egiostisk selvsentrert hurpe. Barna trenger ikke ALLTID være i fokus, selv om de selvsagt er en meget viktig del av hans liv. Dere må også kunne prioritere hverandre og forholdet deres, dra på ferie uten barn osv.

Men her er det essensielt at dere snakker sammen, at du spør han om hvordan han vil forholdet deres skal være, hvordan han ønsker å prioritere osv.

Men du må jo være klar over at en mann med barn er en "pakkeløsning" hvor barna kommer med på kjøpet.

Jeg ville ikke droppet forholdet bare fordi noen kjerringer på DOL sier du er egiostisk.

Jeg skal selvfølgelig diskutere dette med kjæresten min. Jeg satte alt på spissen for å få frem litt ulike synspunkter. Mye av det er urelevant for min situasjon. De fleste leser dette som dyrk meg,dyrk meg, blås i ungene dine. Barna trenger nye vintersko, vinterklær, blås i det jeg vil til syden. Jeg er ingen dame som bryr meg om verken klær eller sydenturer så det er ingen problemstilling.

Men jeg vet at hans eks har litt problemer med å styre penger og kan være sløsaktig, skal vi da spinke og spare for å dekke barnas behov, tross at far betaler mye mer bidrag enn det ha skulle. Dette handler ikke om å kjøpe unødvendige ting til seg selv på bekostningen av barna.

[skorpionfisken]

Jeg kommer aldri til å reise til syden fremfor at barna skal ha ordentlig vinterklær o.s.v. Har aldri vært i syden, så det er ikke veldig aktuelt. Klær kjøper jeg meg når jeg trenger det, det samme gjelder barna. Men far betaler mer bidrag til barn enn det han skulle, derfor bør de pengene disponeres slik at barna får dekket sine behov. Noe som selvfølgelig er tilfelle, men jeg ville se folks synspunkt på dette.

*litt forvirret*

Jeg har forsåvidt heller ikke vært i syden, ser ikke helt hvor syden kom inn i mitt innlegg.

Lykke til uansett.