revurdere forhold til mann med barn.

[Gjest snart stemor?]

*litt forvirret*

Jeg har forsåvidt heller ikke vært i syden, ser ikke helt hvor syden kom inn i mitt innlegg.

Lykke til uansett.

beklager, jeg bommet litt her.

[Gjest snart stemor?]

Hjelpe meg så bittert og svart/hvitt, da!

Jeg synes det virker som om du egentlig ønsker deg en mann uten barn fra før. Du nekter å forstå at han ikke kan modifisere sitt forhold til barna sine, skorte ned på kjærligheten og fokuset på dem fordi nå vil du være hovedpersonen. Du vil han skal velge deg over barna. Sånn oppfatter jeg det, i alle fall.

Du bør nok tenke gjennom dette forholdet, ja. Det bør alle som innleder et forhold til noen med barn fra før. Man kan ikke forvente å gå overens med alle barn i hele verden, og dersom man ikke går overens med barna til den nye partneren, bør man være voksen nok til å takke for seg.

nei, barna hans skal være hovedfokuset. men forholdet oss i mellom må også ha en plass når barna ikke er der. Jeg er ingen bitter kjærring uten følelser. Jeg ville bare få frem litt ulike synspunkter.

[Gjest snart stemor?]

Det er ikke sånn at man setter alt fokus på barna. Men; når man får barn, så endrer fokus seg ganske kraftig.

Man er nødt til å prioritere annerledes, og man er nødt til å tilpasse seg en annen livsstil. Om man trives med det eller ikke er en annen sak - men det er nå engang sånn det er.

Personlig mener jeg at det er en selvfølge å kjøpe det barna trenger fremfor å prioritere egne interesser. Likeledes dersom man har flere barn, så behandler man dem nogenlunde likt så langt det lar seg gjøre ifht til gaver etc.

Dersom et forhold ryker - så står man igjen med to foreldre som antagelig tenker disse tankene ganske unisont (de fleste klarer jo å holde en god tone etterpå). Disse to står videre fritt til å finne seg nye partnere, men dersom nye partnere ikke deler den tankegangen, så vil samlivet tross alt bli vanskelig.

Som forelder setter man barnet sitt høyest i verden og fremfor (nesten?) alt - det er bare sånn det er. Barnets velferd er det man prioriterer først, og legger mest vekt på.

Dersom du hadde blitt sammen med min eks og hadde brukt deres penger på sydentur når han hadde barnefri, slik at min datter ikke fikk skikkelig mat i tiden etterpå, eller ikke de klærne hun trengte - så er jeg ganske sikker på hvilken holdning jeg hadde hatt til deg etterpå.

Alle med barn bør sette barnets velferd først - dersom det er midler til overs kan man bruke disse nøyaktig som det passer eget forgodtbefinnende når man har barnefri. Og med barnets velferd mener jeg ikke at man skal skjemme dem bort, men at de har det de trenger for å ha det godt i hverdagen.

Dernest - dersom du skulle få barn med en som har barn fra før av, så er de ALLE hans barn. Det er ikke sånn at de første barna skal lide under de neste eller omvendt - alle hans barn bør han behandle likt så langt det lar seg gjøre, uavhengig av hvem moren er.

Jeg synes det er kjempeflott at du ikke involverer deg med en mann med barn, det vil nok spare mammaer for mye unødig bekymring, og barn for mye unødig sorg slig som du fremstiller deg i dette innlegget.

Jeg ville bare få i gang en debatt rundt dette og for å få til det må man sette ting litt på spissen, eller veldig på spissen. Jeg elsker barn og man må alltid sørge for at de har det som er nødvendig, før man tenker på seg selv. de vil aldri lide noe nød hos oss. Jeg ville bare få folks synspunkt på dette. Likevel må vi få ha et voksen liv sammen, når de ikke er der. Sydentur fremfor ting barna trenger er ingen problemstilling, for det er ikke aktuelt. Men far betaler så pass mye bidrag at det skal dekke barnas behov. Vi snakker her om bidrag utfra at far tener veldig bra.

[Gjest snart stemor?]

Uansett hvordan du snur og vender på det, DE er det aller viktigste her. Du vil ikke bli noen erstatning for exen, men du vil alltid komme bak barna.

Man kan godt innlede/ha et forhold til en mann med barn fra før, og det kan fungere helt greit dersom alle parter jenker seg og tilpasser seg situasjonen.

Det tror jeg rett og slett ikke du er i stand til, desverre. For barnas skyld synes jeg ikke du skal innlede/ha er forhold til faren.

Men det er nå min mening.

dersom det blir slik at alle skal jekke seg i situasjonen, går det veldig bra. Jeg får bare litt inntrykk av at det kun er den nye som skal tilpasse seg situasjonen helt uavhengig av egne tanker og ambisjoner.

[Gjest snart stemor?]

Uansett hvordan du snur og vender på det, DE er det aller viktigste her. Du vil ikke bli noen erstatning for exen, men du vil alltid komme bak barna.

Man kan godt innlede/ha et forhold til en mann med barn fra før, og det kan fungere helt greit dersom alle parter jenker seg og tilpasser seg situasjonen.

Det tror jeg rett og slett ikke du er i stand til, desverre. For barnas skyld synes jeg ikke du skal innlede/ha er forhold til faren.

Men det er nå min mening.

glemte en ting. innlegget er ikke fremstilling av meg som person, men mer for å få i gang en debatt slik at man kan få frem ulike synspunkter på dette temaet. Dette er et ømtåelig tema for de fleste, selv meg. Hadde jeg hatt barn, så hadde jeg sett på det som en selvfølge at de skal prioriteres fremfor den nye. De vil få hovedfokuset hos oss også.

[Klara Q]

nei, barna hans skal være hovedfokuset. men forholdet oss i mellom må også ha en plass når barna ikke er der. Jeg er ingen bitter kjærring uten følelser. Jeg ville bare få frem litt ulike synspunkter.

"barna hans skal være hovedfokuset".

Der er vi enige.

[Gjest Settlers]

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått, men kan tenke meg det er en del som har blitt provosert.

Jeg er selv stemor, og har foreløpig ikke barn selv.

Når det gjelder oppdragelse av barn, er jeg og kjæresten min veldig enige heldigvis, så når hans datter er hos oss, så er det våre regler som gjelder. Og det er barnet veldig klar over, og det blir aldri noen "situasjoner" ut av det. Og min kjære har gitt meg tillatelse til å bestemme like mye som det han gjør. Så om noe skjer, så kan det like gjerne være jeg som sier i fra som faren.

Siden vi ikke har felles barn ennå, så er jeg veldig bevisst på at når det gjelder ferier osv., så har vi en ferie med datteren i løpet av sommeren, og en ferie bare oss to. Jeg har behov for å ha faren litt for meg selv også, og det samme har han. Han setter også pris på at vi kan gjøre ting sammen bare oss to.

Jeg skjønner godt tankegangen din, men det er viktig at du snakker med kjæresten din og får alle dine frustrasjoner opp på bordet. Si som jeg sa - at jeg har behov for å ha litt tid alene med deg (utenom bare ukedager uten barn).

Om du er åpen om dine følelser rundt dette, så tror jeg det går veldig bra. Det fungerer i allefall bra hos oss.

De helgene vi har hans datter, gjør vi ting som passer henne, de andre helgene gjør vi "kjæresteting". Og hva vi prioriterer av penger osv. tar vi litt etterhvert. Men det er klart at dersom barnet trenger noe kommer gjerne det først. Men vi sparer slik at vi kan dra på turer/ferier alene også.

Det går fint, dere må bare være enige om det!

Lykke til !

Nemlig, Lisan12, sånn kan man gjøre det! Far, stemor _og_ barnet - ikke far og barnet, far og stemor. Mange har jo delt inn i lag høres det ut som.. Klønete sagt, men...

Har man valgt å leve sammen med en som har barn fra før, må man være det ansvaret bevisst. Aldri hadde jeg godtatt en partner som ikke så det som en selvfølge. Det hadde aldri faren til barnet mitt gjort heller.

At barnet har en god hverdag til tross for skilsmisse og nye forhold er selvfølgelig viktigst.

[Gjest snart stemor?]

Nemlig, Lisan12, sånn kan man gjøre det! Far, stemor _og_ barnet - ikke far og barnet, far og stemor. Mange har jo delt inn i lag høres det ut som.. Klønete sagt, men...

Har man valgt å leve sammen med en som har barn fra før, må man være det ansvaret bevisst. Aldri hadde jeg godtatt en partner som ikke så det som en selvfølge. Det hadde aldri faren til barnet mitt gjort heller.

At barnet har en god hverdag til tross for skilsmisse og nye forhold er selvfølgelig viktigst.

men i dette tilfellet betaler far bidrag langt over de satsene som trygdekontoret har som mal, han betaler 8000 for 3 unger. Likevel synes mor at han skal betale aktiviteter, klær o.s.v for barna i tillegg. Kall meg gjerne gal og selvsentrert egoist, det kan jeg leve med, men jeg synest at far har gjort sitt for å dekke barnas behov for klær, mat og aktiviteter igjennom bidraget.

Jeg kan ikke se at det da er galt å si nei til ting barnet trenger, fordi mor ikke disponerer pengene godt nok. Jeg synest ikke at det er for mye forlangt at hun prioriterer klær, mat og et sted å bo for barna for de pengene.

Det må vel være greit å da skulle spare og bygge opp vår eget hjem og gjorde det godt og stabilt. Må jo være mye hyggeligere for barna hans at de kommer til et godt hjem i helgene der de er i fokus, slik de også er hos sin mor.

[Atene]

men i dette tilfellet betaler far bidrag langt over de satsene som trygdekontoret har som mal, han betaler 8000 for 3 unger. Likevel synes mor at han skal betale aktiviteter, klær o.s.v for barna i tillegg. Kall meg gjerne gal og selvsentrert egoist, det kan jeg leve med, men jeg synest at far har gjort sitt for å dekke barnas behov for klær, mat og aktiviteter igjennom bidraget.

Jeg kan ikke se at det da er galt å si nei til ting barnet trenger, fordi mor ikke disponerer pengene godt nok. Jeg synest ikke at det er for mye forlangt at hun prioriterer klær, mat og et sted å bo for barna for de pengene.

Det må vel være greit å da skulle spare og bygge opp vår eget hjem og gjorde det godt og stabilt. Må jo være mye hyggeligere for barna hans at de kommer til et godt hjem i helgene der de er i fokus, slik de også er hos sin mor.

Ville det ikke da være en bedre løsning å gå ned på trygdekontorets satser for bidrag, sånn at han har penger igjen til det barna trenger, hvis det nå er sånn at moren ikke kjøper det?

[mumitrollet]

men i dette tilfellet betaler far bidrag langt over de satsene som trygdekontoret har som mal, han betaler 8000 for 3 unger. Likevel synes mor at han skal betale aktiviteter, klær o.s.v for barna i tillegg. Kall meg gjerne gal og selvsentrert egoist, det kan jeg leve med, men jeg synest at far har gjort sitt for å dekke barnas behov for klær, mat og aktiviteter igjennom bidraget.

Jeg kan ikke se at det da er galt å si nei til ting barnet trenger, fordi mor ikke disponerer pengene godt nok. Jeg synest ikke at det er for mye forlangt at hun prioriterer klær, mat og et sted å bo for barna for de pengene.

Det må vel være greit å da skulle spare og bygge opp vår eget hjem og gjorde det godt og stabilt. Må jo være mye hyggeligere for barna hans at de kommer til et godt hjem i helgene der de er i fokus, slik de også er hos sin mor.

Om 8000 kan godt være riktig beløp for tre barn. Det kommer helt an på hvor mye foreldrene tjener, hvor mye han har barna, hvor gamle de er, om mor har nye barn/ny samboer etc. Trygdekontoret har ingen "mal", det er et regnestykke som inneholder mange faktorer.

Bidraget dekker uansett bare det aller mest nødvendige, de fleste større/dyre ting kommer utenom. det er ikke helt urimelig at far bidrar litt mer enn han "må".

[Gjest Lisan12]

Nemlig, Lisan12, sånn kan man gjøre det! Far, stemor _og_ barnet - ikke far og barnet, far og stemor. Mange har jo delt inn i lag høres det ut som.. Klønete sagt, men...

Har man valgt å leve sammen med en som har barn fra før, må man være det ansvaret bevisst. Aldri hadde jeg godtatt en partner som ikke så det som en selvfølge. Det hadde aldri faren til barnet mitt gjort heller.

At barnet har en god hverdag til tross for skilsmisse og nye forhold er selvfølgelig viktigst.

Jeg svarte deg tidligere også, men glemte dette med penger og utgifter.

Hos oss så betaler far bidrag, men betaler et relativt lavt bidrag (1300,-) pr. måned. Men til gjengjeld, så deler vi ingenting med mor. Sikkert ikke den beste løsningen for alle, men for oss fungerer det fint. Når barnet er hos oss holder vi alt hun trenger, av klær, utstyr (sykkel, ski, skøyter osv.). Så barnet har ikke med seg noe når hun kommer og heller ikke noe når hun drar. Kun klærne hun står og går i.

Så barnet har dobbelt opp av alt. Langt fra det mest økonomiske, men det fungerer ikke med mor, så om vi sender noe med dit, ser vi det aldri igjen. Men da er det jo opp til oss hva hun får og trenger av ting og utstyr. Vi arver gjerne litt også som hun da har hos oss.

[Gjest Lisan12]

men i dette tilfellet betaler far bidrag langt over de satsene som trygdekontoret har som mal, han betaler 8000 for 3 unger. Likevel synes mor at han skal betale aktiviteter, klær o.s.v for barna i tillegg. Kall meg gjerne gal og selvsentrert egoist, det kan jeg leve med, men jeg synest at far har gjort sitt for å dekke barnas behov for klær, mat og aktiviteter igjennom bidraget.

Jeg kan ikke se at det da er galt å si nei til ting barnet trenger, fordi mor ikke disponerer pengene godt nok. Jeg synest ikke at det er for mye forlangt at hun prioriterer klær, mat og et sted å bo for barna for de pengene.

Det må vel være greit å da skulle spare og bygge opp vår eget hjem og gjorde det godt og stabilt. Må jo være mye hyggeligere for barna hans at de kommer til et godt hjem i helgene der de er i fokus, slik de også er hos sin mor.

Jeg svarte deg tidligere også, men glemte dette med penger og utgifter.

Hos oss så betaler far bidrag, men betaler et relativt lavt bidrag (1300,-) pr. måned. Men til gjengjeld, så deler vi ingenting med mor. Sikkert ikke den beste løsningen for alle, men for oss fungerer det fint. Når barnet er hos oss holder vi alt hun trenger, av klær, utstyr (sykkel, ski, skøyter osv.). Så barnet har ikke med seg noe når hun kommer og heller ikke noe når hun drar. Kun klærne hun står og går i.

Så barnet har dobbelt opp av alt. Langt fra det mest økonomiske, men det fungerer ikke med mor, så om vi sender noe med dit, ser vi det aldri igjen. Men da er det jo opp til oss hva hun får og trenger av ting og utstyr. Vi arver gjerne litt også som hun da har hos oss.

[Gjest Lisan12]

Nemlig, Lisan12, sånn kan man gjøre det! Far, stemor _og_ barnet - ikke far og barnet, far og stemor. Mange har jo delt inn i lag høres det ut som.. Klønete sagt, men...

Har man valgt å leve sammen med en som har barn fra før, må man være det ansvaret bevisst. Aldri hadde jeg godtatt en partner som ikke så det som en selvfølge. Det hadde aldri faren til barnet mitt gjort heller.

At barnet har en god hverdag til tross for skilsmisse og nye forhold er selvfølgelig viktigst.

Beklager forrige svar, skulle vært til snart stemor?

[org]

Jeg er stemor, og det har jeg vært i 15 år nå.

Og jeg er enig med deg, til en viss grad. Man skal ikke leve livet på hold i påvente av at barna kommer. Man bør finne på noe, selv om barna er hos mor.

Men det at han prioriterer barna høyt, betyr ikke at han ikke prioriterer ekteskapet dere imellom høyt. Det går an å kombinere...

[Gjest snart stemor?]

Jeg svarte deg tidligere også, men glemte dette med penger og utgifter.

Hos oss så betaler far bidrag, men betaler et relativt lavt bidrag (1300,-) pr. måned. Men til gjengjeld, så deler vi ingenting med mor. Sikkert ikke den beste løsningen for alle, men for oss fungerer det fint. Når barnet er hos oss holder vi alt hun trenger, av klær, utstyr (sykkel, ski, skøyter osv.). Så barnet har ikke med seg noe når hun kommer og heller ikke noe når hun drar. Kun klærne hun står og går i.

Så barnet har dobbelt opp av alt. Langt fra det mest økonomiske, men det fungerer ikke med mor, så om vi sender noe med dit, ser vi det aldri igjen. Men da er det jo opp til oss hva hun får og trenger av ting og utstyr. Vi arver gjerne litt også som hun da har hos oss.

men i mitt tillfelle betale far 8000 for 3 barn, det må jo være nok til å dekke deres behov.

[Gjest snart stemor?]

Om 8000 kan godt være riktig beløp for tre barn. Det kommer helt an på hvor mye foreldrene tjener, hvor mye han har barna, hvor gamle de er, om mor har nye barn/ny samboer etc. Trygdekontoret har ingen "mal", det er et regnestykke som inneholder mange faktorer.

Bidraget dekker uansett bare det aller mest nødvendige, de fleste større/dyre ting kommer utenom. det er ikke helt urimelig at far bidrar litt mer enn han "må".

det er jeg klar over. Men det jeg mente med mal var jo dette renestykket med alle faktorer som må regnes med. Det er sikkert riktig.

[Gjest snart stemor?]

Ville det ikke da være en bedre løsning å gå ned på trygdekontorets satser for bidrag, sånn at han har penger igjen til det barna trenger, hvis det nå er sånn at moren ikke kjøper det?

joda, jeg har vært inne på samme tanke og jeg vet at han setter foten ned for eksen sin. Men jeg vil jo ikke blande med inn, bedre å klage til dol-leserne. Men jeg har vært inne på tanken at burde gå ned på bidraget og heller kjøpe ting de trenger i tillegg. Mor kjøper ting til barna sine, men sier ja til mer enn hun har penger til, slik at når barna trenger noe er det ikke sikkert at mor har penger, fordi hun har kjøpt leker i steden for nye sko til barnet.

[Gjest Lisan12]

men i mitt tillfelle betale far 8000 for 3 barn, det må jo være nok til å dekke deres behov.

Det kommer helt ann på hva foreldrene tjener osv.

8000,- dekker vel akkurat barnehage og SFO vil jeg tro....

[Gjest snart stemor?]

Hvis både barnas far OG mor ser på det slik, så ser jeg for meg barna som "kasteballer", der det viktigste er å få mest mulig egentid.

neida, her var det ikke snakk om egentid. Her var det mer å kunne prioritere økonomisk trygghet og bygge en ramme rund eget liv, når barnas behov er dekket. De mener jeg er dekket gjennom bidraget på 8000 som er mer en det han egentlig skulle betale. Tid og farskjærlighet til barna sine skal han selvfølgelig prioritere. Både våre barn og hans barn vil få masse kjærlighet fra han og meg.

[Gjest snart stemor?]

"Man har jo drømmer og ambisjoner om det nye parforholdet og man får ikke vært den samme far for barna som man er når man bor sammen med mor til barna"

Har du tenkt på at mor til barna muligens også har drømmer og ambisjoner for et nytt parforhold?

Skal din og din kjærestes lykke gå utover henne?

Jeg leser så mye bitterhet i innlegget ditt, at jeg tror du gjør faren en tjeneste ved å bryte forholdet.

Du er ikke moden for det.

Det høres ut til at du vil ha frihet til å pleie forholdet, og det høres ut som du mener at så lenge ungene har en mor, så har du rett på den friheten.

Du bør tenke på at kjæresten din har et like stort ansvar for barna som moren til barna har, og at mor til barna har lik rett frihet som kjærsten din har.

jeg er ikke bitter på noen. Jeg ville bare få frem reaksjoner og en diskusjon her. Jeg visste jeg ville provosere mange med innlegget. Jeg ønsker ikke å pleie kjærligheten på bekostning av barna, og det kommer heller ikke å skje. Barna er begges ansvar og det mener jeg far ivaretar gjennom samvær og bidrag (8000 3 barn).