Ekteskap og navnebytte

[Gjest navn til besvær]

Jeg og min kjære har tenkt å gifte oss (JIPPI!!)og vi har i den forbindelse pratet litt om hva vi skal hete når vi da blir mann og kone. Min mor og bestemor syntes det er noe som helst tvil om at jeg skal ta hans navn fordi "det er jo mannens jobb å bringe familienavnet videre". Klarer ikke helt å forholde meg til det, da vi tross alt er en annen generasjon.

Men uansett, sambo vil ikke ta mitt navn da han mener det er for "sært, og rart". Ok, den er grei. Jeg har ikke lyst og ta hans navn, da jeg tror at ca 90% av norges befolkning har dette etternanvet (ok, ikke så ille,da, men dere skjønner tegninga). Og uansett hvor mye jeg legger godviljen til (og den er stoor!!) blir en kombinasjon av våre navn helt rart, gyselig og passer absolutt ikke sammen. Ja, vi kan bare fortsette å hete det vi heter, men jeg har lyst til å hete det samme slik at bl.a folk kan skjønne at vi er gift.Er jo litt stas å hete det samme, også. Samtidig er jo tanken på å plutselig hete noe annet når vi har identifisert oss med ett navn og hatt det hele livet, litt rart.

Og før jeg får masse spydige meldinger om "burde dere gifte dere når dere ikke klarer å bli eninge om navn", så vil jeg presisere at dette ikke er noe problem. Er fullstendig klar over at utfordringene som kommer er mer alvorlige og seriøse enn dette, men lurer bare på hva dere andre har gjort. Synes det er litt dumt å bare ta mannens navn fordi han er "for mye mann" til å ta kvinnens etternavn.

Hva har dere gjort der ute?

[KaVa]

Jeg har beholdt mitt nav, han har beholdt sitt navn. Ungene har hans navn til etternavn, mitt til mellomnavn

[Gemini]

Har en av dere et navn i slekten (fx din eller hans mors pikenavn) som dere kunne enes om? Evt. et stedsnavn (gård el.lign.) der fx besteforeldre kommer fra. Altså et navn med en viss tilknytning til en av dere.

En av mine eks-kjærester tok et gammelt navn fra slekten sin på den måten (byttet fra et sen-navn). Dette var ikke i forbindelse med ekteskap.

[Gjest maithe]

Greit å beholde sitt eget navn synes jeg. Det gjorde jeg, og var glad for det den dagen jeg ble skilt...

[Gjest Nittni]

Dere beholder selvsagt de navnene dere har nå. Om han ikke vil gi opp et vanlig og kjedelig -sen navn fordi han synes ditt er sært, skal selvsagt ikke du gi fra deg ditt spesielle navn.

Skjønner ikke hvorfor man absolutt må hete det samme. Dere blir vel ikke mer gift av den grunn?

[Gjest poelsa]

Fint at du har ditt eget navn når dere blir skilt.

[Katt-ja]

Jeg har beholdt mitt nav, han har beholdt sitt navn. Ungene har hans navn til etternavn, mitt til mellomnavn

Sånn er det her også...

[Gjest navnet skjemmer ingen ...]

Mitt etternavn har jeg egentlig aldri likt. Min mann har et mer sjeldent etternavn som jeg likte veldig godt. Det passet ikke sammen med mitt pikenavn, så da ble det navneskifte på meg. Jeg ser at det er et problem ved en ev. skilsmisse, men jeg kom nok til å beholde navnet uansett siden jeg har hatt navnet i 20 år - ikke minst p.g.a. barna. Et ev. nytt ekteskap ser jeg som lite trolig for min del - det har jeg gjort en gang for alle. Skulle jeg bli skilt så ville jeg gjerne bli samboer, men gift nei!

Behold navnet ditt og la han beholde sitt. Kanskje dere endrer mening når dere får felles barn. Det viktigste er at er vel at dere er gift - ikke at dere har samme navn ;o)

[Gjest lille rosinen]

Det er litt samme greia med kjæresten og meg også. Vi har ingen kokrete planer om giftemål, men regner med det blir det etterhvert og derfor har vi såvidt diskutert dette med navn... Har på ingen måte vært noen konflikt angående dette, bare interessant å diskutere.

Vi har begge "kjedelige" navn. Jeg er såpass tradisjonell at jeg ikke en gang vil spørre om han kunne tenkt seg å ta mitt navn, jeg har jo uansett alltid regnet med at jeg skal bytte når jeg gifter meg. Men jeg har heller ikke sånn KJEMPELYST på hans navn. Løsningen for oss blir antagelig å ta pikenavnet til en av våre bestemødre, gårdsnavnet til den gården jeg stammer fra eller hans bestefar stammer fra.

Jeg er enig med deg at det er fint å kunne hete det samme etternavnet når man skal "bygge" en familie sammen. Tror nok ikke det har stor betydning, men på et vis så skaper det jo samhold.

[jubalong70]

For oss var det viktig å ha samme etternavn. Men fordi mitt etternavn kun eksisterer i min familie her i Norge, ville jeg heller ikke gi slipp på det.

Så jeg og barna heter mitt etternavn til mellomnavn, og så heter vi alle min manns (ganske så vanlige og enkle) etternavn til etternavn.

JEg bruker sjeldnere og sjeldnere mellomnavnet mitt nå (vi har vært gift i 6,5 år), men føler likevel det er en del av meg.

Det kan jo hende du vil venne deg til en kombinasjon av navnene etter hvert?

[laban]

Vi har beholdt våre opprinnelige etternavn, dvs. jeg og mannen har ulike etternavn.

Barna har bare hans, fordi det er relativt sjeldent. Mitt er heller ikke veldig vanlig, og de ville gått greit sammen. Men for det første liker jeg ikke lange, omstendelige navn og for det andre må ofte både mitt og hans etternavn staves når "fremmede" skal skrive det ned, så jeg ville ikke belemre barna med to slike navn.

Det har aldri vært noen problemer rundt det at jeg har et annet etternavn enn resten av familien. Noen få har kanskje trodd at vi "bare" er samboere, men hva i alle dager gjør nå det?

[Gjest Lisan12]

Jeg har stilt nesten det samme spørsmålet her inne tidligere.

Vi skal gifte oss i juni og sliter med akkurat samme problem. Så det har resultert i at ingen av oss endrer navn.

Jeg som deg skulle veldig gjerne hatt sammme etternavn, men har nå innfunnet meg med at det får vi ikke. Den dagen vi evt. får barn, så skal de få begge navnene.

[Gjest navnebytte]

Ja, hva skal man gjøre i en slik sitiasjon.

Jeg er i samme situasjon selv.

Jeg har vært gidt tidligere og er nå skilt. Den gangen tok jeg navnet til min daværende ektemann med mitt eget pikenavn som mellomnavn. Det ble en merkelig kombinasjon, og jeg følte det var noe galt når jeg presenterte meg.

Det var liksom ikke meg.

Men så var ikke det forholdet av det beste heller. Og da kan man jo spørre seg hvorfor man giftet seg. Det er et kapittel for seg.

Jeg har i allefall funnet min drømmemann nå, en jeg vil dele livet mitt med. Etternavnet hans er ikke rart og kombinasjonen heller ikke så merkelig.

Men jeg husker så godt fra tidligere at det å gi avkall på etternavnet på en måte var å gi avkall på meg selv. derfor vegrer jeg meg for å ta hans etternavn.

Og vil vil jo være gidt uansett hva man heter til etternavn.

Jeg beholder i allefall mitt, så kan alle andre rundt synes og mene hva de vil om det.

[lex]

Du ønsker ikke å ta hans etternavn, han ønsker ikke å ta ditt. Da må det absolutt være best at dere beholder navnene dere har.

Ingen som helst stas ved å ha samme etternavn om det føles mer eller mindre påtvunget.

Usikker/uenig: Beste løsning er status quo.

[Gjest etternavn]

Jeg tok hans navn, det var helt naturlig for meg.

Hadde jeg hatt et sjeldent etternavn ville jeg nok hatt begge etternavnene, men jeg har brødre som bringer slektsnavnet videre :-).

I vår omgangskrets er det ett ektepar som har hvert sitt etternavn.

"Problemet" kom da de fikk barn, etternavnene på barna ble alt for lange hvis begge skulle brukes. De har tre barn, og bare to av barna har samme etternavn (farens) .... for det tredje har morens etternavn.

[Gjest Hanneline]

Jeg tok hans navn, det var helt naturlig for meg.

Hadde jeg hatt et sjeldent etternavn ville jeg nok hatt begge etternavnene, men jeg har brødre som bringer slektsnavnet videre :-).

I vår omgangskrets er det ett ektepar som har hvert sitt etternavn.

"Problemet" kom da de fikk barn, etternavnene på barna ble alt for lange hvis begge skulle brukes. De har tre barn, og bare to av barna har samme etternavn (farens) .... for det tredje har morens etternavn.

Jeg tar begge.

Eks:

Hans: olsen

Mitt: Fond

Eks:

Stine Katrine Fond Olsen (evt Fond-Olsen)

(ingen navn er virkelige)

[willow]

vanskelig. tenker litt på det selv. jeg har to etternavn, han ett. det ene etternavnet mitt er av gammel adelsslekt, det andre er det bare folk som er i slekt med meg som heter. han på sin side heter et av de vanligste og kjedeligste navnene her i landet. så jeg vet ikke hva vil skje den dagen vi gifter oss. jeg vil stemme for at vi beholder hvert vårt navn, men finner en fin kombinasjon til ungene...og da tror jeg faktisk jeg velger å slenge inn adelsnavnet, kall meg fin på det så kanskje det, i kombinasjon med et navn fra fortiden. han foreslo å slå navnene sammen. det ble kjemperart. men kanskje det går.kanskje det er sammenslåing dere kan prøve, eller lete etter felles navn fra fortiden?

[Gjest sarah bernard]

"Synes det er litt dumt å bare ta mannens navn fordi han er "for mye mann" til å ta kvinnens etternavn."

Det synes jeg også er dumt.