Blir så frustrert... :-(

[Gjest fast DOLer]

Nok en gang har jeg hatt en konfrontasjon med min (jevnaldrende) kollega, og nok en gang sitter jeg igjen etterpå uten å skjønne særlig mye.

Det har skjedd utrolig mange ganger. Jeg kan stille et enkelt spørsmål, helt nøytralt, og hun svarer med en uinteressert mine eller på en måte som tilsier at spørsmålet er helt irrelevant.. Og jeg får bare føleslsen av at hun ser ned på meg og er fullstendig uten respekt..

Vanskelig å beskrive uten å komme med konkrete eksempler, men nå skal det sies at jeg faktisk er overordnet henne.. Ikke at jeg ønsker å bruke det som noe argument, jeg synes bare det er rart at hun ikke virker å ha noen respekt overhodet. Fikk i stad, som så mange ganger før, beskjed om at "herregud, det er er vel ingenting å bry seg om." De siste gangene har jeg faktisk spurt hva hun mener, hvorfor hun blir så irritert over et enkelt spørsmål. Nå sa jeg at jeg føler hun ting som kritikk, og det er overhodet ikke ment som kritikk. Så svarer hun at "Men herregud, nå overreagerer faktisk DU!"

Hjelp..

Jeg er småredd henne, hater alle typer konfrontasjoner, og denne dama vet jeg aldri hvor jeg har. Hun har et par ganger nesten glefset meg i trynet når jeg har hjulpet henne med noe på PCen - etter at hun selv har bedt meg om hjelp. Kanskje hvis du gjør sånn.. foreslo jeg en gang, og hun bjeffet tilbake at jada hun visste GODT hva som skjedde da!! (i dette tilfellet var det en kunde tilstede også, som overvar det hele!)

Som regel er jeg alene med denne mer eller mindre ustabile personen, og det er så ubehagelig. Jeg er aldri og har aldri vært, noe annet enn blid og vennlig mot henne, men jeg har ansvaret for en god del ting her på jobben, og da må jeg nødvendigvis konsultere henne for å finne ut av ting og tang.. Bare et hjertesukk dette egentlig, må vel bare godta at hun er sånn.

[mil1365380270]

Dette skal du ikke la frustrere deg, kvinnemennesket har tydeligvis problemer. Hvorfor i alle dager er du redd? Hvorfor tillater du henne å skremme deg?

Du må snu på flisa. Du har prøvd å få henne til å våkne med å spørre hvorfor hun reagerer sånn. Det virker ikke.

Neste skritt er å ta konfrontasjonen. Forutsetter så klart at du tåler at hun får mer imot deg. Du skal ikke havne i en krangel med henne, aldri, men du må svare på tiltale.

I tilfellet der hun var uhøflig i en kundes påhør, kunne du f.eks. sagt: "Jeg synes det er meget uhøflig av deg å være ufin når jeg kommer for å hjelpe deg". Eller noe sånt. Du må gjøre det like ubehagelig for henne, men du må gjøre det med stil, og på en måte som vekker andres sympati. Høflig, men bestemt.

Enkelte mennesker oppfører seg som drittsekker, og det eneste de skjønner er når de blir fintet ut, og ikke klarer gjøre motstand. Men som sagt, du må ikke miste kontrollen, ikke la frustrasjonen eller sinnet løpe av med deg, tenk før du snakker.

[Gjest fast DOLer]

Dette skal du ikke la frustrere deg, kvinnemennesket har tydeligvis problemer. Hvorfor i alle dager er du redd? Hvorfor tillater du henne å skremme deg?

Du må snu på flisa. Du har prøvd å få henne til å våkne med å spørre hvorfor hun reagerer sånn. Det virker ikke.

Neste skritt er å ta konfrontasjonen. Forutsetter så klart at du tåler at hun får mer imot deg. Du skal ikke havne i en krangel med henne, aldri, men du må svare på tiltale.

I tilfellet der hun var uhøflig i en kundes påhør, kunne du f.eks. sagt: "Jeg synes det er meget uhøflig av deg å være ufin når jeg kommer for å hjelpe deg". Eller noe sånt. Du må gjøre det like ubehagelig for henne, men du må gjøre det med stil, og på en måte som vekker andres sympati. Høflig, men bestemt.

Enkelte mennesker oppfører seg som drittsekker, og det eneste de skjønner er når de blir fintet ut, og ikke klarer gjøre motstand. Men som sagt, du må ikke miste kontrollen, ikke la frustrasjonen eller sinnet løpe av med deg, tenk før du snakker.

Hei mil, takk for svar. Det er nøyaktig dette jeg sier til meg selv, men hun er så utrolig skarp i tilbakemeldingen og eier ingen diplomatiske evner av typen "nå misforsto jeg visst" for å ta luven av det hele. Noe jeg selv er svært bevisst på. Ingen ydmykhet eller respekt. Og min dårlige evne til å takle konfrontasjoner gjør det ikke bedre.

Utenom dette har jeg ingenting å utsette på henne, hun gjør en svært god jobb her, jeg er veldig fornøyd med henne på den måten. Så da får man bare bite det i seg, selv om det betyr at jeg ikke orker ta så mye initiativ til å prate. Og med bare oss to her utenom kundene så kan det bli litt trykkende iblant.

[Gjest sarah bernard]

Hva jeg ville gjort. Uten å be om en samtale på forhånd, ville jeg initiert en slik på en rolig/stille dag, gjerne før hun har rukket å lage dårlig stemning. Eventuelt tatt det 5 min etter en slik hendelse.

Helt rolig og med passe myndighet ville jeg sagt at jeg registrerte at hun var unødvendig kvass mot meg, uten at jeg kunne se at det var grunn til det. At dette forekommer ofte. Ikke si hvordan dette påvirker deg. Si bare at du ikke lenger aksepterer dette. Si at du forventer at hun tar seg sammen. Du er ikke interessert i noen diskusjon omkring dette nå, men dersom hun har noe på hjertet, så får hun komme med det (og nå sier du når det passer for deg å eventuelt ha en samtale).

[Gjest sarah bernard]

Rettelse: Jeg ville ikke sagt at hun var unødvendig kvass mot _meg_. Jeg ville sagt at jeg syntes hun var unødvendig kvass i måten hun var på, når vi jobber sammen.

Ville med andre ord ikke sagt noe som gjorde at jeg satte meg selv i offerrollen.

For det er der hun prøver å plassere deg. Du skal vise at du er rolig og har overtaket.

[Gjest sarah bernard]

En siste ting: Forhold deg rolig hele tiden. Ha et sikkert kroppsspråk. Se henne i øynene hele tiden.

Det virker.

[Gjest sarah bernard]

Hei mil, takk for svar. Det er nøyaktig dette jeg sier til meg selv, men hun er så utrolig skarp i tilbakemeldingen og eier ingen diplomatiske evner av typen "nå misforsto jeg visst" for å ta luven av det hele. Noe jeg selv er svært bevisst på. Ingen ydmykhet eller respekt. Og min dårlige evne til å takle konfrontasjoner gjør det ikke bedre.

Utenom dette har jeg ingenting å utsette på henne, hun gjør en svært god jobb her, jeg er veldig fornøyd med henne på den måten. Så da får man bare bite det i seg, selv om det betyr at jeg ikke orker ta så mye initiativ til å prate. Og med bare oss to her utenom kundene så kan det bli litt trykkende iblant.

Du kan, når det passer, si det du skriver her; at du er veldig fornøy med henne hva angår det faglige.

[Gjest sett henne på plass]

Hei

Har en tilsvarende krutttønne på jobben min som er en av mine ansatte.

Hun må ha veldig tydelige rammer for ikke å bli hånlig og ekkel.Jeg vil råde deg til ikke være privat overfor henne når hun er i godt humør, hold henne på vennlig men lang avstand og fokuser på oppgaver.

Gjør det klart for henne at du ikke tolererer spydigheter, og at du vil gjøre noe med det om det fortsetter.

Si gjerne at du synes det er synd at du må gå til eventuelle sanksjoner, men at hun setter deg i den situasjonen.

Ikke lett det der!Føler med deg;)

[Gjest fast DOLer]

Hei

Har en tilsvarende krutttønne på jobben min som er en av mine ansatte.

Hun må ha veldig tydelige rammer for ikke å bli hånlig og ekkel.Jeg vil råde deg til ikke være privat overfor henne når hun er i godt humør, hold henne på vennlig men lang avstand og fokuser på oppgaver.

Gjør det klart for henne at du ikke tolererer spydigheter, og at du vil gjøre noe med det om det fortsetter.

Si gjerne at du synes det er synd at du må gå til eventuelle sanksjoner, men at hun setter deg i den situasjonen.

Ikke lett det der!Føler med deg;)

Hei, takk for svar. Jeg trekker meg unna ja, og orker ikke ha private samtaler med henne. Om hun ble spurt om hvordan jeg er, tipper jeg hun vil si at jeg er unnvikende. Vennlig, men lite pratsom utenom jobb-relaterte ting, og lite selskapelig i lunsjen.

Jeg er den første til å innrømme at dette ikke akkurat er optimalt i forhold til å oppføre seg slik man ønsker den andre skal, også på bakgrunn av at jeg er overordnet henne.. men jeg vet ikke hva ellers jeg kan gjøre, jeg synes hun er fæl.. og unngår samtaler fordi jeg aldri vet hvordan det vil ende.

Problemet med å trekke seg unna er også at jeg mistenker henne for ikke å forstå hvordan hun fremstår. På den måten vil hun ikke se at min unnvikenhet er en konsekvens av hennes oppførsel mot meg, men at det er *jeg* som er uvennlig og lite interessert.

Som sagt er dette et hjertesukk, men jeg har det klart for meg at neste gang hun kommer med en usaklig reaksjon, skal jeg ikke bare la det fare. I teorien, hvertfall..... Æsj, jeg er så altfor pysete. Men i siste instans vil det nok gå ut over henne selv, jeg trøster meg med det.

Takk for støtte!

[taurus 29]

Hei, takk for svar. Jeg trekker meg unna ja, og orker ikke ha private samtaler med henne. Om hun ble spurt om hvordan jeg er, tipper jeg hun vil si at jeg er unnvikende. Vennlig, men lite pratsom utenom jobb-relaterte ting, og lite selskapelig i lunsjen.

Jeg er den første til å innrømme at dette ikke akkurat er optimalt i forhold til å oppføre seg slik man ønsker den andre skal, også på bakgrunn av at jeg er overordnet henne.. men jeg vet ikke hva ellers jeg kan gjøre, jeg synes hun er fæl.. og unngår samtaler fordi jeg aldri vet hvordan det vil ende.

Problemet med å trekke seg unna er også at jeg mistenker henne for ikke å forstå hvordan hun fremstår. På den måten vil hun ikke se at min unnvikenhet er en konsekvens av hennes oppførsel mot meg, men at det er *jeg* som er uvennlig og lite interessert.

Som sagt er dette et hjertesukk, men jeg har det klart for meg at neste gang hun kommer med en usaklig reaksjon, skal jeg ikke bare la det fare. I teorien, hvertfall..... Æsj, jeg er så altfor pysete. Men i siste instans vil det nok gå ut over henne selv, jeg trøster meg med det.

Takk for støtte!

Trur du må være nokså direkte og kanskje litt "Enkel" i måten du snakker til henne på.

Altså enkel slik at du kun gir korte men greie bekjeder. En ting av gangen liksom.. Kan være en voksen utgave av en adhd barn du har med og gjøre..Har selv en sånn på jobb. Kommer jeg med mange gjøremål eller ting på en gang, snur han om og blir litt, ja - vanskelig og forklare. Men når han ikke får med seg alt eller ikke forstår, blir han allikavel en slags verdens mester.!

[Gjest fast DOLer]

Du kan, når det passer, si det du skriver her; at du er veldig fornøy med henne hva angår det faglige.

Det vet hun at jeg er, det har både jeg og våre felles overordnede sagt mange ganger. En av sjefene våre snakket med henne i går om arbeidstid, det gjaldt en dag i mars der hun må endre arbeidstid fra dagtid til kveld. Kun den ene dagen om 4 uker.

Hun ble kjempesnurt, og svarte at hun syntes det var utrolig dårlig å bare si at hun må jobbe da, uten engang å spørre om det er ok. Vel, jeg vet jo årsaken, og det er at de to gangene vi hittil har spurt om hun kunne endre litt på en dag, har hun sagt nei. Begrunnelsen var at det var så kjedelig å komme så sent hjem.