Pendlerfamilie

[jubalong70]

Kjenner meg igjen her ja!

Mannen min driver også med skyting, og jeg har samme forhold til det som du.

Er heller hjemme og driver med mine ting.

Han er svært aktiv innenfor dette, og reiser gjerne landet rundt.

Jeg er ofte med på de store stevnene litt langt unna, da får jeg sett litt av landet, og vi får en tur sammen.

Blir litt lei av all skytepraten, men må bare holde ut med det når jeg blir med.

Sukk, det er ikke bare, bare å være skytterenke, nei. Tror nok at mannen min hadde håpet jeg skulle bli litt aktiv jeg også - men jeg klarer ikke en gang å se gjennom siktet!

Har vært med på landsskytterstevnet noen ganger. Det er jo koselig det. Men vanlige stevner synes jeg blir for kjedelig.

[jubalong70]

Hvor lenge skal denne pendlingen vare?

Tja, antageligvis et par år til.

[jubalong70]

Håper det hjelper litt på, når minsten blir litt større.

Ser at svigerfamilien din ikke er så flinke til å tilby seg å være barnepassere. Det hadde vært litt lettere hvis du hadde hatt den muligheten.

Det trenger ikke være så lenge. Bare det å ta seg en tur på kino eller ut å spise hjelper på.

Når minsten er ferdig med å amme, får du be gubben om å ta seg en ukes permisjon, så kan du hive deg ut i det!!! Du har god tid til å planlegge:-)

He, he - det er dessverre ikke så lett for ham å ta seg 1 uke fri. Selv om vi planlegger i god tid.

Selv i feriene må han jobbe noe. Og utenom feriene har han lite mulighet. Selv når han var sykemeldt pga hjertet satt han opptil 10 timer i telefonen...

[tiliti]

Da jeg sto på kanten til å ende i din situasjon (er forøvrig fremdeles under vurdering) stilte jeg 2 krav. Penger til vaskehjelp og fast barnevakt innimellom.

Spesielt det siste må jo være en mulighet slik at du kan få deg litt pusterom, knytt til deg en fast person som barna kan bli trygg på.

[avtrykk]

He, he - det er dessverre ikke så lett for ham å ta seg 1 uke fri. Selv om vi planlegger i god tid.

Selv i feriene må han jobbe noe. Og utenom feriene har han lite mulighet. Selv når han var sykemeldt pga hjertet satt han opptil 10 timer i telefonen...

O -du har hvis funnet deg en arbeidsnarkoman!!

Du får leie inn en nanny, og reise på husmorferie med hele hurven, da:-) Reis sammen med en venninne med barn, så deler dere på utgiften til barnepasser, samtidig som du har ei å more deg med!!!

Nei, det er ikke så lett å få til, men ....

[Sofline]

Jeg har ikke barn, men jeg er samboer med en sjømann som er vekk i 14 dager og hjemme i 14 dager. Når han er hjemme deltar han minst like mye som meg i husarbeidet, og når vi får barn, regner jeg med at han kommer til å bruke like mye tid på dem når han er hjemme som meg.

[Gjest lille rosinen]

Så dere har 12 dager sammen i mnd. i utgangspunktet, minus de to han bruker på hobby... Det blir 10 dager sammen i mnd. Og hvis du bruker to dager i mnd på din hobby så har dere åtte dager sammen som familie...

Dette hadde ikke fungert for meg... Samboeren min er mye borte, men han vet da også at når han først er hjemme så må han faktisk prioritere meg/oss- og det gjør han. Han bruker på langt nær så mye tid på hobbyen sin som han EGENTLIG ønsker. Men han skjønner selv at det er en verdi for han å forsake hobbyen sin til fordel for samlivet med meg.

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver om konflikter. Akkurat nå har vi en kjempekonflikt på gang fordi vi er så opptatte av å kose oss når han er hjemme at vi ikke prater om vanskelige ting og ender opp med en kjempekonflikt... :-(

Jeg savner også kontinuitet i forholdet. Det å kunne jobbe med/mot noe sammen.. Jeg ønsker at vi stadig skal få det bedre sammen med at vi begge jobber med reaksjonsmønstre og kommunikasjon, men syns det blir vanskelig med å jobbe målrettet mot det når vi må legge inn lange pauser..

[Angela1365380318]

Så du skrev at han hadde problemer med hjertet og selv da jobbet han mye. Og nå jobber han fra 07-22, er det forsvarlig for hans helse? Det er vel ikke forsvarlig for noens helse, selv ikke de i god fysisk form med godt hjerte.

Jeg håper for hans del at han liker jobben sin godt. Men du vil vel heller ha en mann som tjener litt penger, enn en død man som jobbet seg i hel?

Han går jo glipp av mye med barna da. For det meste hans og barna sine tap.

Synest du at det er greit å være alene om alt mandag -torsdag så er jo det kjeme bra, med tre barn!

Men pass på at du får litt tid for deg selv innimellom, det vil bare gjøre deg til et bedre menneske, kone og mor.Du må sørge for at dine behov også blir tilfredstilt, ikke bare være kone og mor.

[jubalong70]

Da jeg sto på kanten til å ende i din situasjon (er forøvrig fremdeles under vurdering) stilte jeg 2 krav. Penger til vaskehjelp og fast barnevakt innimellom.

Spesielt det siste må jo være en mulighet slik at du kan få deg litt pusterom, knytt til deg en fast person som barna kan bli trygg på.

Vi har hatt vaskehjelp. Den ene bare lot være å dukke opp, og den andre kunne ikke vaske. Men vi er på utkikk etter ny.

Har forsåvidt kontakt med barnevakt, men jeg er ikke flink nok til å bruke henne.

Hvordan skal jeg bruke henne?

[jubalong70]

O -du har hvis funnet deg en arbeidsnarkoman!!

Du får leie inn en nanny, og reise på husmorferie med hele hurven, da:-) Reis sammen med en venninne med barn, så deler dere på utgiften til barnepasser, samtidig som du har ei å more deg med!!!

Nei, det er ikke så lett å få til, men ....

Hmmm, nei, han er egentlig ingen arbeidsnarkoman heller. Det er bare jobben som krever - og han er veldig ansvarsbevisst (nesten for mye av det gode).

Hørtes jo ikke så dumt ut med en ferie med nanny... Men hvor finner man dem da?

[jubalong70]

Jeg har ikke barn, men jeg er samboer med en sjømann som er vekk i 14 dager og hjemme i 14 dager. Når han er hjemme deltar han minst like mye som meg i husarbeidet, og når vi får barn, regner jeg med at han kommer til å bruke like mye tid på dem når han er hjemme som meg.

Har et par venninner som også har sjømenn eller nordsjømenn. Føler likevel at ting er litt anderledes. Når disse mennene er hjemme, er de hjemme over litt lengre tid. De får ro på seg til å slappe av og til å gjøre egne ting.

Hos oss føler jeg at uka bare blir borte. Vips er han hjemme, og enda fortere vips er han borte igjen.

Men dette er jo bare noe jeg føler, jeg har ikke prøvd din variant!

[jubalong70]

Så dere har 12 dager sammen i mnd. i utgangspunktet, minus de to han bruker på hobby... Det blir 10 dager sammen i mnd. Og hvis du bruker to dager i mnd på din hobby så har dere åtte dager sammen som familie...

Dette hadde ikke fungert for meg... Samboeren min er mye borte, men han vet da også at når han først er hjemme så må han faktisk prioritere meg/oss- og det gjør han. Han bruker på langt nær så mye tid på hobbyen sin som han EGENTLIG ønsker. Men han skjønner selv at det er en verdi for han å forsake hobbyen sin til fordel for samlivet med meg.

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver om konflikter. Akkurat nå har vi en kjempekonflikt på gang fordi vi er så opptatte av å kose oss når han er hjemme at vi ikke prater om vanskelige ting og ender opp med en kjempekonflikt... :-(

Jeg savner også kontinuitet i forholdet. Det å kunne jobbe med/mot noe sammen.. Jeg ønsker at vi stadig skal få det bedre sammen med at vi begge jobber med reaksjonsmønstre og kommunikasjon, men syns det blir vanskelig med å jobbe målrettet mot det når vi må legge inn lange pauser..

Oj, jeg har aldri regnet over hvor mye/lite tid vi faktisk har sammen. Og du treffer spikeren midt på hodet. Det er kontinuiteten som er problemet.

Ja, ja, vi får bare holde ut. Vi er nå heldigvis glade i hverandre!

[jubalong70]

Så du skrev at han hadde problemer med hjertet og selv da jobbet han mye. Og nå jobber han fra 07-22, er det forsvarlig for hans helse? Det er vel ikke forsvarlig for noens helse, selv ikke de i god fysisk form med godt hjerte.

Jeg håper for hans del at han liker jobben sin godt. Men du vil vel heller ha en mann som tjener litt penger, enn en død man som jobbet seg i hel?

Han går jo glipp av mye med barna da. For det meste hans og barna sine tap.

Synest du at det er greit å være alene om alt mandag -torsdag så er jo det kjeme bra, med tre barn!

Men pass på at du får litt tid for deg selv innimellom, det vil bare gjøre deg til et bedre menneske, kone og mor.Du må sørge for at dine behov også blir tilfredstilt, ikke bare være kone og mor.

Han er veldig obs på helseproblemene sine, og prøver å få tid til å trene når han er i Oslo. (For å slippe å bruke tid på det når han er hjemme. Men han bruker ergometersykkelen litt hjemme.)

En direktørstilling er ikke godt for noens helse tror jeg. Det blir alt for mye stress, sene middager og sene kvelder.

En ideell situasjon hadde nok sett veldig anderledes ut. Men det er også godt å se at han trives i jobben (noe han ikke gjorde i de jobbene han hadde på hjemplassen). Men det er trist med alt han går glipp av. Jeg har nok vent meg til å være alene om det meste. Pleier å si at jeg er alenemor, men med litt bedre økonomi! Det føles jo litt slik enkelte ganger.

Det er det med tid til meg selv jeg føler er problemet. Etter å ha ammet et par ganger på natta, levert barn i barnehage og på skole, ammet, gjort husarbeide, handlet, hentet barna, laget middag, hørt lekser, snakket, lekt og lagt barn - så har jeg ikke overskudd til så veldig mye.

At lillebror i tillegg innimellom er langt fra lett å legge gjør det jo heller ikke bedre.

Men jeg kan jo prøve å legge noen planer for når han blir litt eldre. Vet forresten en ting jeg skal - begynne i koret igjen!

[tiliti]

Vi har hatt vaskehjelp. Den ene bare lot være å dukke opp, og den andre kunne ikke vaske. Men vi er på utkikk etter ny.

Har forsåvidt kontakt med barnevakt, men jeg er ikke flink nok til å bruke henne.

Hvordan skal jeg bruke henne?

Er vel kanskje unødvendig å si, men er vel lurt lete etter enten en vaskehjelp dere kjenner, eller en med gode referanser fra noen dere kjenner (til). Eventuelt firma, men det blir jo fort dyrt.

Jeg tror jeg ville brukt barnevakten for å få litt tid for meg selv rett og slett - om du har noe overskudd en kveld i uka for eksempel, enten dra ut av huset og finne på noe eller send ungene ut av huset eventuelt med barnevakt for å få litt fred.

Om du er hjemme i permisjon ville jeg forsøkt å få noen til å ta med seg minsten ut på tur noen timer innimellom mens de andre er i skole og barnehage. Og da er det rett og slett forbudt å gjøre husarbeid!

Det hjelper selvfølgelig ikke for å få ham til å bruke tid på dere, men jeg tror man trenger et minstemål av tid til å gjøre "alt & ingenting" før man klarer å sette av litt tid til parforhold, hygge og alt mulig annet rart.

[jubalong70]

Er vel kanskje unødvendig å si, men er vel lurt lete etter enten en vaskehjelp dere kjenner, eller en med gode referanser fra noen dere kjenner (til). Eventuelt firma, men det blir jo fort dyrt.

Jeg tror jeg ville brukt barnevakten for å få litt tid for meg selv rett og slett - om du har noe overskudd en kveld i uka for eksempel, enten dra ut av huset og finne på noe eller send ungene ut av huset eventuelt med barnevakt for å få litt fred.

Om du er hjemme i permisjon ville jeg forsøkt å få noen til å ta med seg minsten ut på tur noen timer innimellom mens de andre er i skole og barnehage. Og da er det rett og slett forbudt å gjøre husarbeid!

Det hjelper selvfølgelig ikke for å få ham til å bruke tid på dere, men jeg tror man trenger et minstemål av tid til å gjøre "alt & ingenting" før man klarer å sette av litt tid til parforhold, hygge og alt mulig annet rart.

Du nevner det jeg ønsker meg mest - tid alene på dagtid. Men jeg kjenner ingen som er hjemme på dagtid og som kan ta med lillebror ut på tur. (I alle fall ingen jeg tør å overlate ham til... Det er noen eldre damer i nabolaget, men de er så rare at )

Og jeg har funnet ut at vaskehjelper ikke vokser på trær, dessverre. Bor på en nokså liten plass. Sukk. Men det blir vel en løsning en gang.

[Gjest intranet]

Vi bor 700 km fra Oslo.

Det er ikke han som betaler hverken reise eller overnatting - det gjør firmaet.

Han er administrerende direktør i en større bedrift, og må jobbe MYE.

Om vi hadde bodd i nærheten hadde han uansett måtte jobbe til både 20 og 21 mesteparten av kveldene.

Jeg kan med hånden på hjertet si at mannen min liker å ha familie. Hadde han kunnet velge, hadde han tatt jobben med hit vi bor, men det er ikke noe alternativ.

Han tjener veldig godt nå, og vi ser på denne pendlertilværelsen som en investering. Det er 6,5 år siden vi kjøpte vår første bolig - og nå er huslånet nedbetalt.

SAmtidig ser vi jo helt klart at det også koster. Ikke i penger men i andre ting.

Vi antar at han blir i denne jobben i et par år til. Da vil han få med seg opsjoner og aksjer verdt nok penger til at vi klarer oss.

Så problemet er ikke at han pendler, eller at han ikke liker å være sammen med oss. Problemet er litt det å få tid til alt vi vil.

*Så problemet er ikke at han pendler, eller at han ikke liker å være sammen med oss. Problemet er litt det å få tid til alt vi vil.*

Ja, og der er pendlingen synderen. Tenk å ofre å være sammen med deg og det å se barna vokse opp mot litt penger og sannsynlig et hjerteinnfarkt. Det er da heller ikke vanlig å jobbe så mye, det gjør ikke vår adm dir...

[laban]

*Så problemet er ikke at han pendler, eller at han ikke liker å være sammen med oss. Problemet er litt det å få tid til alt vi vil.*

Ja, og der er pendlingen synderen. Tenk å ofre å være sammen med deg og det å se barna vokse opp mot litt penger og sannsynlig et hjerteinnfarkt. Det er da heller ikke vanlig å jobbe så mye, det gjør ikke vår adm dir...

Jeg vil bare si at du virker noe inni granskauen umoden.

Det er mange som har det slik i Norge. Det har bl.a. med hvor man ønsker at barna skal vokse opp, å gjøre.

Når du blir voksen, vil du forstå at livet i stor grad dreier seg om prioriteringer og valg.

[Gjest intranet]

Jeg vil bare si at du virker noe inni granskauen umoden.

Det er mange som har det slik i Norge. Det har bl.a. med hvor man ønsker at barna skal vokse opp, å gjøre.

Når du blir voksen, vil du forstå at livet i stor grad dreier seg om prioriteringer og valg.

ja, nedprioritering av familie. Man behøver da slettes ikke være umoden for at man ikke skjønner at folk velger å bo 700 km unna sin egen familie??

[jubalong70]

*Så problemet er ikke at han pendler, eller at han ikke liker å være sammen med oss. Problemet er litt det å få tid til alt vi vil.*

Ja, og der er pendlingen synderen. Tenk å ofre å være sammen med deg og det å se barna vokse opp mot litt penger og sannsynlig et hjerteinnfarkt. Det er da heller ikke vanlig å jobbe så mye, det gjør ikke vår adm dir...

Men din adm.dir. er kanskje ikke øk.dir. i tillegg?

Dessuten er alle jobber og alle mennesker forskjellig.

[Gjest intranet]

Men din adm.dir. er kanskje ikke øk.dir. i tillegg?

Dessuten er alle jobber og alle mennesker forskjellig.

Jada, folk er forskjellige, han liker familien sin han, og ville ikke ofret den for bedriften...