Er jeg stygg? (litt langt)

[Gjest Vimso]

Har en gutt på 6 år sammen med eks'en. Vi bodde sammen 10 år, og flyttet fra hverandre for 1 år siden.

Avtalen var at han skulle ha vanlig samværsrett - annenhver helg og en ettermiddag i uken. Men dette har han ikke holdt, til å begynne med hadde han gutten mye om ettermiddagene, og det hendte at han overnattet der, men han har bare hatt ham en hel helg på dette året. Han sier han har problemer, han har ting som er viktigere og jeg har ikke noe med hva det er.

Han lover stadig gutten ting han ikke kan holde, som.f.eks at han skal komme og hente ham. Gutten blir veldig skuffet når han ikke kommer og lar det selvfølgelig gå utover meg. Så kan han dukke opp med en leke som gutten har ønsket seg, og da er selvfølgelig alt glemt. Jeg føler han "kjøper" gutten på denne måten, for å dekke over sin dårlige samvittighet.

Men nå er jeg lei. Først og fremst for gutten sin del, men også fordi det kunne vært greit med en frihelg av og til for meg også, er ikke lett å komme videre i livet når jeg aldri har tid for meg selv.

Forrige uke lovet han gutten at han skulle få være hos ham hele denne uken, men så hørte vi ikke mer om det, før han ringte i kveld kl 20, gutten var akkurat lagt seg, han lurte på om han kunne hente ham. Jeg sa nei, han har lagt seg fordi han skal tidlig opp i morgen. Selvfølgelig ble han sur og la på.

Jeg prøver å få ham til å innse at gutten trenger faste rammer, han blir usikker av at faren stadig lover og lyver, men han vil ikke innse det, og etter hans mening er det meg som er vanskelig.

Skulle jeg dratt gutten ut av sengen igjen i kveld og sagt at nå kommer pappa og henter deg? Jeg mener det er helt feil, samtidig som jeg vet at gutten ville blitt veldig glad over å få vært med faren som han ser altfor sjelden.

Jeg har invitert ham til å komme og ta en prat, men det vil han ikke, alt skal skje på hans premisser.

Skal jeg være streng og nekte samvær til det kan skje i ordnete former, eller skal jeg la ham dukke opp når det passer ham? Blir så usikker av dette, ser jo at gutten ikke har det godt når han ikke ser pappaen jevnlig. Han hadde for vane å ringe hver kveld og si godnatt, men så sluttet han plutselig å ta telefonen, og til slutt ville han ikke ringe mer, sikkert fordi han var redd for å bli skuffet.

Hva hadde dere gjort i en sånn situasjon?

[Atene]

Jeg nekter samvær utover det som er avtalt på familievernkontoret.

Det følger han ikke opp, så for tiden er det null. Hans valg, hans ansvar.

Hvis barna er viktige for ham, gjør han det rette. Hvis ikke, har de ikke noe utbytte av samvær likevel.

[Gjest Vimso]

Jeg nekter samvær utover det som er avtalt på familievernkontoret.

Det følger han ikke opp, så for tiden er det null. Hans valg, hans ansvar.

Hvis barna er viktige for ham, gjør han det rette. Hvis ikke, har de ikke noe utbytte av samvær likevel.

Ja det er det jeg mener og. Men samtidig er jeg litt usikker på om det er rett overfor barnet å nekte samvær, men som du sier så er det jo i grunnen opp til ham, han må velge det som er viktig for ham og det burde vel være en enkel sak? Men tydeligvis har mannfolk et annet syn enn oss på det der. Det er frustrerende!

[Atene]

Ja det er det jeg mener og. Men samtidig er jeg litt usikker på om det er rett overfor barnet å nekte samvær, men som du sier så er det jo i grunnen opp til ham, han må velge det som er viktig for ham og det burde vel være en enkel sak? Men tydeligvis har mannfolk et annet syn enn oss på det der. Det er frustrerende!

Jeg har begynt å se på ham som en gjennomsnittlig treåring som må oppdras.

Hvis jeg konsekvent viser at det får følger for hans forhold til barna at han gir blaffen i avtaler og regler, så _kanskje_ han begynner å følge avtaler og regler.

[Gjest ikke alenemor]

Stakkars gutt, tenk som han savner pappaen sin.

Jeg hadde garantert gjort akkurat som deg. (jeg er ikke alenemor) Så lite voksent gjort av en voksen mann .... han kan umulig skjønne hvordan den lille gutten hans har det ....

Kanskje du skal bli strengere, ang. det at faren ringer å vil ha gutten når det passer han, at du da nekter og sier at den og den helgen / ettermiddagen er det du skal ha barnet, ingen andre dager, ferdig med det.

Siden han ikke følger opp sine helger/dager, skal ikke du ha mer penger av han, kanskje det hjelper, at du kontakter trygdekontoret å forteller der hvordan det ligger at, at de krever han for mer penger, kanskje det er det som må til ....

[Gjest Vimso]

Jeg har begynt å se på ham som en gjennomsnittlig treåring som må oppdras.

Hvis jeg konsekvent viser at det får følger for hans forhold til barna at han gir blaffen i avtaler og regler, så _kanskje_ han begynner å følge avtaler og regler.

Haha....godt sagt! Det er sånn jeg ser på min eks også.

[Gjest Vimso]

Stakkars gutt, tenk som han savner pappaen sin.

Jeg hadde garantert gjort akkurat som deg. (jeg er ikke alenemor) Så lite voksent gjort av en voksen mann .... han kan umulig skjønne hvordan den lille gutten hans har det ....

Kanskje du skal bli strengere, ang. det at faren ringer å vil ha gutten når det passer han, at du da nekter og sier at den og den helgen / ettermiddagen er det du skal ha barnet, ingen andre dager, ferdig med det.

Siden han ikke følger opp sine helger/dager, skal ikke du ha mer penger av han, kanskje det hjelper, at du kontakter trygdekontoret å forteller der hvordan det ligger at, at de krever han for mer penger, kanskje det er det som må til ....

Ja det er trist for gutten, han har alltid vært veldig knyttet til pappaen sin.

Han betaler ikke vanlig bidrag, så å gå til trygdekontoret har ikke noe for seg. Han betaler barnehagen og det er jeg fornøyd med.

[Hawkwind]

Far trenger helt klart en bevisstgjøring om egen oppførsel; fortrinnsvis fra andre enn deg.

Først og fremst fordi det kan virke som om han ikke har veldig stor tiltro til deg - og at hva du sier dermed ikke vil bli motatt på en konstruktiv måte.

Generelt sett så bør alle avtaler om samvær føle et regulært mønster.

Unntak fra mønsteret bør avtales og avklares på forhånd.

Løftebrudd ovenfor barnet er en sak som bør diskuteres med megler e.l., da far tydeligvis ikke skjønner konsekvensene dette får for sitt barn.

Dokumenter gjerne en del slike løftebrudd - ikke for å bruke dette som kritikk fra din side overfor far; men som et redskap i samtale som nevnt over.

Mange menn er henfalne til selektiv hukommelse; og dokumentasjon av omfang kan da hjelpe til med å bevisstgjøre far om problemet - såfremt det brukes på rett måte.

[Gjest gomle]

Ja det er det jeg mener og. Men samtidig er jeg litt usikker på om det er rett overfor barnet å nekte samvær, men som du sier så er det jo i grunnen opp til ham, han må velge det som er viktig for ham og det burde vel være en enkel sak? Men tydeligvis har mannfolk et annet syn enn oss på det der. Det er frustrerende!

Tror ikke dette har noe med "mannfolk" å gjøre, det er nok mer personavhengig. De fleste mannfolk er tross alt glad i barna sine, og savner dem veldig når de må være borte fram dem!

[Gjest Vimso]

Far trenger helt klart en bevisstgjøring om egen oppførsel; fortrinnsvis fra andre enn deg.

Først og fremst fordi det kan virke som om han ikke har veldig stor tiltro til deg - og at hva du sier dermed ikke vil bli motatt på en konstruktiv måte.

Generelt sett så bør alle avtaler om samvær føle et regulært mønster.

Unntak fra mønsteret bør avtales og avklares på forhånd.

Løftebrudd ovenfor barnet er en sak som bør diskuteres med megler e.l., da far tydeligvis ikke skjønner konsekvensene dette får for sitt barn.

Dokumenter gjerne en del slike løftebrudd - ikke for å bruke dette som kritikk fra din side overfor far; men som et redskap i samtale som nevnt over.

Mange menn er henfalne til selektiv hukommelse; og dokumentasjon av omfang kan da hjelpe til med å bevisstgjøre far om problemet - såfremt det brukes på rett måte.

Takk for et fornuftig svar. Jeg er så enig i alt du sier. Jeg vet at jeg bare må sette foten ned å holde på mitt, men det er så vanskelig å nekte når jeg ser hvor glad gutten blir når faren plutselig står der og vil ham med. Fælt å nekte ham da, han forstår jo ikke situasjonen og vil da se på meg som den som er vanskelig.

Har prøvd å si til ham at alt samvær skal avtales på forhånd, at han ikke bare kan dukke opp uanmeldt på den måten. Men det går ikke inn! Han gjør det som passer ham best.

[kaffepiken]

Jeg syns, som andre her, at du kan være konsekvent med at han må holde sin del av samværsavtalen som er satt opp. Dokumenter det når han ikke holder avtalen, eller forlanger samvær utenfor avtalen, så du har det svart på hvitt at det ikke er du som er vanskelig. Hvis det er viktig for ham å ha samvær med barnet, vil han etter hvert innrette seg etter avtalen.

Hvis du er for snill, vil han tenke at det ikke er nødvendig å følge avtalen. Han får jo likevel samvær, og det etter sine egne plutselige innfall. Sikkert veldig kjekt for ham..

Jeg syns du gjorde helt rett i å la gutten bli i senga kl. 20.00 om kvelden! At faren blir sur for dette er ganske utrolig.

[Gjest Vimso]

Jeg syns, som andre her, at du kan være konsekvent med at han må holde sin del av samværsavtalen som er satt opp. Dokumenter det når han ikke holder avtalen, eller forlanger samvær utenfor avtalen, så du har det svart på hvitt at det ikke er du som er vanskelig. Hvis det er viktig for ham å ha samvær med barnet, vil han etter hvert innrette seg etter avtalen.

Hvis du er for snill, vil han tenke at det ikke er nødvendig å følge avtalen. Han får jo likevel samvær, og det etter sine egne plutselige innfall. Sikkert veldig kjekt for ham..

Jeg syns du gjorde helt rett i å la gutten bli i senga kl. 20.00 om kvelden! At faren blir sur for dette er ganske utrolig.

Ja jeg er så enig i det selv også. Men som jeg har svart andre så er det ikke alltid så lett å være konsekvent når han plutselig står på døren og gutten blir glad for at han kommer. Jeg har ikke noe imot at han har mer samvær enn det vi har avtalt, men jeg vil at det skal avtales på forhånd. Hadde han ringt dagen før og sagt at han ville hente ham i går, så hadde det vært greit, men å ringe kl 20? Det tålererer jeg ikke. Det samme gjelder når han har lovet gutten at han skal hente ham og han ikke dukker opp, eller ringer og sier at noe kom i veien. Greit at ting kan komme i veien en gang i blant, men når jeg får høre dagen etter at han var på byen eller på fest, da mener jeg at han bør prioritere det som er viktigst. Er det viktigere å feste så til pokkers med ham, da er han ikke noen god far heller. Han har nok av dager ellers å feste på hvis det er så viktig for ham.

Måtte bare blåse ut litt, er skikkelig irritert nå!

[Hawkwind]

Takk for et fornuftig svar. Jeg er så enig i alt du sier. Jeg vet at jeg bare må sette foten ned å holde på mitt, men det er så vanskelig å nekte når jeg ser hvor glad gutten blir når faren plutselig står der og vil ham med. Fælt å nekte ham da, han forstår jo ikke situasjonen og vil da se på meg som den som er vanskelig.

Har prøvd å si til ham at alt samvær skal avtales på forhånd, at han ikke bare kan dukke opp uanmeldt på den måten. Men det går ikke inn! Han gjør det som passer ham best.

For barn er faste rutiner og forutsigbarhet i hverdagen helt essensielt.

Har de ikke det, blir barna usikre og utrygge.

Din forhenværende trenger å få høre om dette fra objektivt hold - det er helt klart.

Samt konsekvensene for barnet om han fortsetter slik han ut fra dine innlegg gjør pr. dags dato.

[Gjest Vimso]

For barn er faste rutiner og forutsigbarhet i hverdagen helt essensielt.

Har de ikke det, blir barna usikre og utrygge.

Din forhenværende trenger å få høre om dette fra objektivt hold - det er helt klart.

Samt konsekvensene for barnet om han fortsetter slik han ut fra dine innlegg gjør pr. dags dato.

Faste rutiner og forutsigbarhet er helt klart viktig for barn, har jobbet med barn i mange år og har mer enn en gang sett hva som skjer hvis man forandrer på rutinene en dag. Det fører til stress og usikkerhet.

Har prøvd å få ham med på å snakke med en objektiv person, men han syns ikke det er behov for det. Vi gikk til familieterapaut da vi fortsatt bodde sammen, men han syns det var for "tøffelhelter" som han så fint sa.

Kanskje jeg skal lime innlegget mitt og alle svarene inn i en mail og sende til ham, kanskje han får øynene opp litt hvis han ser at det er mange som er enig med meg.

Det er en fortvilende situasjon, når jeg påpeker hva dette gjør med barnet tar han det som sur kritikk, og er det noe han ikke tåler så er det å bli kritisert.

Samtidig går han rundt til andre og skryter over hvilken god far han er og hvor mye han har gutten. Får stadig høre fra felles venner hvor heldig jeg er som har så mye støtte fra ham.

[Hawkwind]

Faste rutiner og forutsigbarhet er helt klart viktig for barn, har jobbet med barn i mange år og har mer enn en gang sett hva som skjer hvis man forandrer på rutinene en dag. Det fører til stress og usikkerhet.

Har prøvd å få ham med på å snakke med en objektiv person, men han syns ikke det er behov for det. Vi gikk til familieterapaut da vi fortsatt bodde sammen, men han syns det var for "tøffelhelter" som han så fint sa.

Kanskje jeg skal lime innlegget mitt og alle svarene inn i en mail og sende til ham, kanskje han får øynene opp litt hvis han ser at det er mange som er enig med meg.

Det er en fortvilende situasjon, når jeg påpeker hva dette gjør med barnet tar han det som sur kritikk, og er det noe han ikke tåler så er det å bli kritisert.

Samtidig går han rundt til andre og skryter over hvilken god far han er og hvor mye han har gutten. Får stadig høre fra felles venner hvor heldig jeg er som har så mye støtte fra ham.

Om du lager mail til ham basert på svarene du har fått, kan du godt poengtere at nick Hawkwind er en mann *s*

Mulig han vil se svarene fra meg i et litt annet perspektiv da...

[Gjest bruk fagpersoner]

Jeg ville bestilt en time hos familievernkontoret, og gått dit (alene). Da får du lagt frem hele problemstillingen, og de kan gi gode råd. Dessuten får du dokumentert at du ønsker det beste for barnet, nemlig at han få trygge rammer, men kontakt med begge foreldrene. Så kan familievernkontoret (hvis de mener det kan være fruktbart) innkalle dere begge to til samtale, hvor dere får klargjort avtaler og rammer dere skal forholde dere til.

[Gjest Vimso]

Om du lager mail til ham basert på svarene du har fått, kan du godt poengtere at nick Hawkwind er en mann *s*

Mulig han vil se svarene fra meg i et litt annet perspektiv da...

Jepp....det skal jeg gjøre!

[Gjest Vimso]

Jeg ville bestilt en time hos familievernkontoret, og gått dit (alene). Da får du lagt frem hele problemstillingen, og de kan gi gode råd. Dessuten får du dokumentert at du ønsker det beste for barnet, nemlig at han få trygge rammer, men kontakt med begge foreldrene. Så kan familievernkontoret (hvis de mener det kan være fruktbart) innkalle dere begge to til samtale, hvor dere får klargjort avtaler og rammer dere skal forholde dere til.

Takk for svar, tror nok det du sier er det eneste fornuftige nå, skal jeg prøve å ordne dette selv møter jeg nok bare mer motstand. han blir nok ikke med frivillig, men hvis han blir innkalt stiller han nok.