"Gym dreper idrettsgleden"

[Gjest staedtler]

http://www.dagbladet.no/dinside/2006/02/21/458518.html

Sjøl var jeg blant "eliten" i gymtimene på videregående, unntatt i ballspill, men vår lærer la primært vekt på kondisjons- og styrketester, og disse ga meg karakteren 6. Samtidig hadde jeg allerede den gang full forståelse for perspektivet som blir skissert i Dagbladets artikkel. Jeg vil dog trekke det enda lenger ned i systemet, jeg har et inntrykk av at det allerede på barneskolenivå er et betydelig fokus på prestasjoner, på en måte som gjør det enkelt, både for lærerne og ikke minst elevene, å identifisere de atletiske mot de mindre atletiske, hvis man definerer dette ut fra motorikk, hurtighet, eksplosivitet, etc.

Kan dette ses i kjønnsperspektiv? Psykologiprofessor Carol Gilligan tar et oppgjør med en teori utforma av Lawrence Kohlberg, om utvikling av moral og etisk refleksjon hos barn. De ulike stadiene Kohlberg setter opp, mener Gilligan representerer det maskuline som normen. Hun påpeker hvordan gutter tenker og handler ut i fra et såkalt "rettferdighetsetisk" ståsted, hvor det essensielle er at alle følger reglene og behandles likt. Jentene derimot legger derimot mer på relasjoner og konsekvenser av handlinger.

Sett i lys av dette, vil ikke prestasjonsorientert kroppsøving i skolen primært være på guttas premisser? I et ballspill er det klart definerte regler, alle må følge dem, og så lenge det gjøres, er alt som skjer "rettferdig". Ferdig med det. For jentene oppleves det annerledes, å definere "vinnere" og "tapere" kan forstyrre relasjonene og skape ubalanse.

Dere som har barn på barne-, eventuelt ungdomsskolenivå, har dere inntrykk av at gymtimene er på guttas premisser? Har lærerne et bevisst forhold til dette?

Tilbake til utgangspunktet:

Jeg kan ikke begripe noe annet enn at kroppsøvingsfagets viktigste oppgave må være å skape bevegelsesglede, og ikke atletiske idealer? Et uttrykk for at det siste er rådende, må kunne sies å være karaktersystemet, slik jeg ser det. Graderte karakterer på prestasjon.

-Motivasjon skal være vel så utslagsgivende for karakteren, vil enkelte innvende.

Disse menneskene bør få av seg skylappene.

[Gjest petrusa]

er jo ikke rart de som misliker ballspill i hver eneste time får dårligere motivasjon og holdning til gymfaget, enn de som elsker ballspill.

f.eks...

ungdom har vel mye større motivasjon til å gjøre noe de mestrer, om gymtimen "tilfeldigvis" er noe akkurat du er god på.

[Meg1365380063]

Jeg er helt enig i det du sier!

Jeg har selv hatt gymlærere og gymopplegg hvor det eneste som telte på karakteren var hvor fort vi løp ei løype. Ingenting annet telte. Jenter som hadde mensen annen hver uke for å slippe gym, som sto midt på fotballbanen og skravlet, som ikke gjorde en innsats nok til å bli svett, fikk alltid bedre karakterer enn meg. Jeg løp sakte, men jeg prøvde å gjøre alt vi skulle, jeg turte å gå mot gutta i fotballtaklinger, jeg syntes mye var oppriktig moro, og jeg gjorde det bra på teoriprøvene. Men fordi jeg løp treigest i klassen en gang i året fikk jeg LG. Du kan trygt si at den ok gleden og positive følelsen jeg hadde ved gym forsvant med en gang karakterene kom på ungdomsskolen. Først på videregående fikk jeg en lærer som i første time sa tydelig fra at her telte framgang, innsatsvilje, temarbeid og det å være en "joiner" mest, kombinert med teoriprøver. Ingen fysiske prøver, men en evaluering av samlet innsats gjennom året. Det ga meg 4 i gym. Det skulle jeg likt å fortelle han som ga meg LG.

[Sofline]

Jeg "hatet" gym på ungdomsskolen og videregående. Primert pga. elendige lærere tror jeg. Vi spilte nesten bare ballspill, som jeg ikke var flink til. Svømming derimot, og kondisjonstrening var jeg god til. Men også der tok læreren vekk gleden. F.eks: løp jeg fort, trodde han jeg hadde løpt en snarvei. For en som ikke var god i ballspill, kunne vel heller ikke løpe?

Mange gymlærere legger altfor mye vekt på ballspill, og det ødelegger for dem som er flinkere til individuelle idretter. Mange elever ødelegger også for andre i ballspill, gidder ikke kaste til de som ikke er kule.

[Piraye]

Kanskje jeg er dum, men har litt problemer med å skille de retoriske problemstillingene fra de problemstillingene du eventuelt vil at andre skal komme med kommentarer på.

Uansett, det er ikke mange årene siden jeg gikk ut av videregående, og jeg mener helt klart at gymtimene, både på videregående og på grunnskolen er lagt opp etter maskuline kriterier. Øvelsene i gymnastikken er ofte "maksuline" øvelser som fotball,andre ballspill og styrketrening, noe man nesten kan si jenter generelt ikke interesserer seg videre for.

I tillegg er mine erfaringer at gutter generelt streber etter å gjøre det bra på idrett, de tar det mer seriøst, mens jenters mentalitet generelt er å "prøve". Da kan man helt klart konkludere med at gutter favoriseres siden evalueringen av elevene legger vekt på hvor bra du utfører timene.

Så må jeg presisere at jeg er en jente som både likte og var flink i gym, og som har fortsatt organisert idrett selv etter videregående.

[keinstein]

Jeg "hatet" gym på ungdomsskolen og videregående. Primert pga. elendige lærere tror jeg. Vi spilte nesten bare ballspill, som jeg ikke var flink til. Svømming derimot, og kondisjonstrening var jeg god til. Men også der tok læreren vekk gleden. F.eks: løp jeg fort, trodde han jeg hadde løpt en snarvei. For en som ikke var god i ballspill, kunne vel heller ikke løpe?

Mange gymlærere legger altfor mye vekt på ballspill, og det ødelegger for dem som er flinkere til individuelle idretter. Mange elever ødelegger også for andre i ballspill, gidder ikke kaste til de som ikke er kule.

Vi hadde tredelt gym: bordtennis, jogging eller trimsykkel. Det var enkelt å sluntre unna og ingen måtte dusje. Skolelegen sa det er viktigere at barn rører på seg enn at de dusjer. At de gjør noe enn at de bare skulker.

Hadde noen tvunget meg til å dusje (som jeg senere fant aldri hadde rvært lov å tvinge skolebarn til i det hele tatt). Dusjing har egentlig vært frivillig i alle år.

[Gjest liede]

Vi hadde tredelt gym: bordtennis, jogging eller trimsykkel. Det var enkelt å sluntre unna og ingen måtte dusje. Skolelegen sa det er viktigere at barn rører på seg enn at de dusjer. At de gjør noe enn at de bare skulker.

Hadde noen tvunget meg til å dusje (som jeg senere fant aldri hadde rvært lov å tvinge skolebarn til i det hele tatt). Dusjing har egentlig vært frivillig i alle år.

jøss. hvilken reform var dette?

Vi fikk karakter i alt fra Frisbee og sleggekast til hinderløype på skøter på tid! Fravær i mer enn 25% (dvs. 5 timer i semesteret) av timene ga nedsatt karakter.

[Hawkwind]

Som lite idrettsinteressert gutt opplevde jeg gymtimene som et ork gjennom hele skolegangen.

Unntaket var 3. året på vgs.

Da fikk vi en innvandrer som gymlærer, som i sitt hjemland hadde blitt professor i idrett på universitetet.

Han ga karakterer basert på innsats etter forutsetninger.

Til glede for meg og andre som gjorde vårt beste; og til ergrelse for idrettsgutta i klassen *s*

At vi i hans timer også fikk anledning til å spille både volleyball og badminton etter styrketreninga gjorde og sitt for trivselsfaktoren :-)

[flisa]

Jeg har jo bare jenter - og aner derfor ikke noe om hvordan gutta er i gymmen - de har ikke gym sammen.

men jeg vet at de to eldste hatet gym, var redde for ballen etc.

Jeg har tatt det opp med læreren - men det høres ikke på slike ærer. Jeg har sagt at de to eldste liker å gå tur, også med staver - kan de ikke få gjøre det i stedet for å bli ledd av i kappsvømming, lagsport etc. etc.

Jeg HATET det selv - men jeg fikk Meget - fordi jeg prøvde -men jeg var livredd hver gang - og så ble jag valgt nest sist på laget hver gang -altså var jeg hakket mer populær enn ho som var helt "håpløs".

Ofte valgte jentene lag etter hvem som var mest populær/kul/tøffest i flokken - og ikke nødvendigvis etter hvem som var best i sporten.

Gym er nedverdigende - og gjorde meg til den klovnen jeg er - for slik "overlevde" jeg.

[flisa]

Jeg er helt enig i det du sier!

Jeg har selv hatt gymlærere og gymopplegg hvor det eneste som telte på karakteren var hvor fort vi løp ei løype. Ingenting annet telte. Jenter som hadde mensen annen hver uke for å slippe gym, som sto midt på fotballbanen og skravlet, som ikke gjorde en innsats nok til å bli svett, fikk alltid bedre karakterer enn meg. Jeg løp sakte, men jeg prøvde å gjøre alt vi skulle, jeg turte å gå mot gutta i fotballtaklinger, jeg syntes mye var oppriktig moro, og jeg gjorde det bra på teoriprøvene. Men fordi jeg løp treigest i klassen en gang i året fikk jeg LG. Du kan trygt si at den ok gleden og positive følelsen jeg hadde ved gym forsvant med en gang karakterene kom på ungdomsskolen. Først på videregående fikk jeg en lærer som i første time sa tydelig fra at her telte framgang, innsatsvilje, temarbeid og det å være en "joiner" mest, kombinert med teoriprøver. Ingen fysiske prøver, men en evaluering av samlet innsats gjennom året. Det ga meg 4 i gym. Det skulle jeg likt å fortelle han som ga meg LG.

Kjenner jeg blir oppriktig forbanna på dine vegne - sånt bør opp på dagsplanen!"!!!

[Ugga Bugga]

Jeg regner meg som forholdsvis atletisk, jeg danket ut de andre jentene i klassen på løpetester og denslags.

Men jeg suger i alle former for ballspill, og er redd ballen. Jeg synes det var altfor mye ballspill på skolen (speisielt fotball), og vi ble aldri opplært i disse ballspillene, vi ble bare satt til å spille. De som kunne en del fra før, eller drev med det på fritiden, fikk god trening. Vi andre løp opp når de andre løp opp og løp ned når de andre løp ned og latet som om vi var med, ihvertfall når læreren så i vår retning. Men det var ingen som gadd å sende ballen i vår retning, og vi ble alltid valgt sist når lagene skulle plukkes ut.

Et par ganger opplevde jeg at vi ble delt inn etter kjønn eller etter ferdighet, og da ble det plutselig kjempemorsomt å spille fotball. Det var veldig kjekt å spille mot folk på mitt eget nivå, for da fikk jeg faktisk sjansen til å delta også, og ikke bare bli overkjørt av de som var virkelig gode i sporten.

[Gine S]

Som lite idrettsinteressert gutt opplevde jeg gymtimene som et ork gjennom hele skolegangen.

Unntaket var 3. året på vgs.

Da fikk vi en innvandrer som gymlærer, som i sitt hjemland hadde blitt professor i idrett på universitetet.

Han ga karakterer basert på innsats etter forutsetninger.

Til glede for meg og andre som gjorde vårt beste; og til ergrelse for idrettsgutta i klassen *s*

At vi i hans timer også fikk anledning til å spille både volleyball og badminton etter styrketreninga gjorde og sitt for trivselsfaktoren :-)

Hehe - jeg fikk også god karakter basert på innsats og teoretiske prøver - og idrettsgutta i klassen ble eitrande! *flire*

[mAd]

Jeg gikk i en klasse der 90% av jentene og et par gutter gikk på håndball, derfor skulle vi ALLTID spille ballspill (primært håndball, men også fotball og basket gikk det mye i) i gymen. Jeg har aldri eid så mye som et snev av ballfølelse, og jeg HATER ballspill, spesielt når man bare blir kasta ut i det sammen med folk som vet hva de gjør, og en gymlærer som går utifra at resten får med seg regler og slikt underveis. Jeg (og de fleste andre som heller ikke interesserte seg for ballspill) skulka som en tulling og sto med et nødrop.

I de timene hvor vi sto mer fritt til å velge aktivitet selv, hadde jeg det kjempegøy og sto på så svetten spruta, så det var ikke innsatsen det var noe i veien med.

Så ja! Hvis gym fortsatt er det det var da jeg gikk på skolen, så bør absolutt noe gjøres.

[Gine S]

Innertier i det innlegget!

Jeg kom alltid sist i mål, og var ikke flink verken til å hoppe høyt eller kaste ball.

Gymmen i skolen har tatt fullstendig nuven av min interesse for idrett.

Første bud må være å få vekk karakterene i gym. Andre bud må være å fremme idrettsglede i stedet for å skape vinnere og tapere.

[keinstein]

jøss. hvilken reform var dette?

Vi fikk karakter i alt fra Frisbee og sleggekast til hinderløype på skøter på tid! Fravær i mer enn 25% (dvs. 5 timer i semesteret) av timene ga nedsatt karakter.

Det er noen år siden. de som var borte 100% fikk G :-)

Det var nok mer kaos enn reform, men det var mange som deltok.

De som ikke ville, var nok best tjent med å slippe. Det var mye mobbing og trakassering.

Drabantbyskoler i Oslo var noe for seg selv.

[Gjest staedtler]

Kanskje jeg er dum, men har litt problemer med å skille de retoriske problemstillingene fra de problemstillingene du eventuelt vil at andre skal komme med kommentarer på.

Uansett, det er ikke mange årene siden jeg gikk ut av videregående, og jeg mener helt klart at gymtimene, både på videregående og på grunnskolen er lagt opp etter maskuline kriterier. Øvelsene i gymnastikken er ofte "maksuline" øvelser som fotball,andre ballspill og styrketrening, noe man nesten kan si jenter generelt ikke interesserer seg videre for.

I tillegg er mine erfaringer at gutter generelt streber etter å gjøre det bra på idrett, de tar det mer seriøst, mens jenters mentalitet generelt er å "prøve". Da kan man helt klart konkludere med at gutter favoriseres siden evalueringen av elevene legger vekt på hvor bra du utfører timene.

Så må jeg presisere at jeg er en jente som både likte og var flink i gym, og som har fortsatt organisert idrett selv etter videregående.

Det kan godt tenkes at strukturen ikke ble særlig god i de tidlige nattetimer, men den var i alle fall god nok til at du kunne gi meg et slikt svar jeg var ute etter.

[EllaJo]

Det burde ikke vært karakter i gym. Krav du må tilfredsstille til hvilken karakter du får ødelegger for veldig mange. Det burde vært basert på innsatsen i timene, ikke springe 60 meter på under 8 for å få 6 eller under 9 for å få 3 el 4.

Mange gymlærere legger desverre bare vekt på hvordan elevene presterer på tester.

Gymtimene på ungdomsskolen bestod av omtrent bare fotball fordi læreren var fotballtrener.

1. året på vgs var det mye turn fordi læreren var tidl. turner. De to siste årene hadde jeg en som var fysisk trener i fotballklubben i byen, og han likte mye løping, fotball (så klart), og teste elever hele tiden.

Det ødela mye av mine gymtimer. Jeg var ikke den som kom sist, men gleden over å få beveget seg og rørt på seg ble til å gruse seg til tester og slikt.

[Sofline]

Det burde ikke vært karakter i gym. Krav du må tilfredsstille til hvilken karakter du får ødelegger for veldig mange. Det burde vært basert på innsatsen i timene, ikke springe 60 meter på under 8 for å få 6 eller under 9 for å få 3 el 4.

Mange gymlærere legger desverre bare vekt på hvordan elevene presterer på tester.

Gymtimene på ungdomsskolen bestod av omtrent bare fotball fordi læreren var fotballtrener.

1. året på vgs var det mye turn fordi læreren var tidl. turner. De to siste årene hadde jeg en som var fysisk trener i fotballklubben i byen, og han likte mye løping, fotball (så klart), og teste elever hele tiden.

Det ødela mye av mine gymtimer. Jeg var ikke den som kom sist, men gleden over å få beveget seg og rørt på seg ble til å gruse seg til tester og slikt.

Enig med deg. Det burde ikke være karakter i gym. Kun deltatt/ikke deltatt.

[asterix]

Gym, idrettsdager og skidager ødela enhver idrettsglede for min del allerede på barneskolen. Gymmen på vdg var en liten opptur i forhold, selv om jeg også da syntes det var det verste faget.

Karakterene mine i gym var greie hele veien, men det spilte jo ingen rolle i forhold til utbyttet mitt av faget. Eneste jeg gledet meg til var å bli ferdig med vdg slik at jeg aldri mer behøvde drive med idrett/trening og da synes jeg for min del at hele gymfaget er totalt feilslått.

Ingen av "stjernene" som gymtimene hele tiden ble lagt opp rundt er heller blitt til noe innen idrett, så i så måte slo jo timene også feil.

Ja, til gym som får barn/ungdom til å synes det er gøy å røre på seg slik at det legger grunnlaget for livslang aktivitet og helsegevints!

[Gjest KariKruskakli]

Jeg elsket gymtimene, og det har jeg skjnt at ungene mine gjør også.