Brutt tillit og hans ex

[mil1365380270]

Ja, han også må jenke seg på noe. Men er redd han kommer til å ta det på en dårlig måte at jeg kanskje kan bryte over noe i hans øyne "så lite". Når han ser at jeg reagerer slik på noe han synes er så lite, så vet jeg jo at han aldri ville turt å si noe om han skulle gjort noe dumt som å være utro.

Han forsikret med forresten om det da, at han aldri ville være utro mot meg. Men hans ord er jo ikke det det engang var da...

Han ser ikke at det med kontakten og skjulingen i seg selv er problemet han, virker som det liksom må utroskap til før det kan defineres som et problem.

Gruer meg til å snakke, for ta det i helgen så vi har masse tid...

Takk for at du gadd hjelpe meg:)

Hvor viktig han anser saken er ikke relevant når den fører til så mye plage for deg. At han ikke bryr seg om det, er det virkelige problemet her, mener jeg.

Du har jo rett i at han sikkert tror du vil gjøre det slutt ved utroskap når dere har det sånn som nå. Det er jo derfor det er viktig å prioritere sånn at forholdet deres er sterkt og ikke preget av løgner, når det virkelig begynner å storme. Dagens oppførsel gjør at han ikke er så mye å samle på. Forbedringer må til hvis han vil ha deg :-)

[Gjest fortvilet samboer]

Hvor viktig han anser saken er ikke relevant når den fører til så mye plage for deg. At han ikke bryr seg om det, er det virkelige problemet her, mener jeg.

Du har jo rett i at han sikkert tror du vil gjøre det slutt ved utroskap når dere har det sånn som nå. Det er jo derfor det er viktig å prioritere sånn at forholdet deres er sterkt og ikke preget av løgner, når det virkelig begynner å storme. Dagens oppførsel gjør at han ikke er så mye å samle på. Forbedringer må til hvis han vil ha deg :-)

Uff, jeg er dessverre fortsatt der at jeg tror at alle andre enn meg ville kalt meg ei hysterisk sjalu bitche kjerring som reagerer på dette, og jeg vet ikke om jeg tør da det opp med ham igjen, han tror vel vi er ferdige med det igjen han...

[mil1365380270]

Uff, jeg er dessverre fortsatt der at jeg tror at alle andre enn meg ville kalt meg ei hysterisk sjalu bitche kjerring som reagerer på dette, og jeg vet ikke om jeg tør da det opp med ham igjen, han tror vel vi er ferdige med det igjen han...

Du har vel fått bekreftelse her inn på at du ikke er ei hysterisk sjalu bitche kjerring?! Husk at når man skriver inn svar her er det veldig lett å være rund i kantene, det angår ikke deg selv. Jeg kunne jo bare skrevet at de sikkert ikke gjør noe galt, og at dette ikke er noe å ta på vei for? For bortsett fra løgnene, gjør de sikkert ikke det. Er noe annet for deg som er i situasjonen og prøver å leve med den. Tror svarene farges av at det :-)

Men det viktige er ikke hva andre synes. Det viktige er at situasjonen er uholdbar for deg. Det kan ikke fortsette sånn uten at forholdet går i stykker. Man kan si det sånn, at når han elsker deg og vil være med deg, så har du et ansvar for å gjøre det du kan for at forholdet ikke skal gå i stykker. Og det er å si fra.

[Gjest fortvilet samboer]

Du har vel fått bekreftelse her inn på at du ikke er ei hysterisk sjalu bitche kjerring?! Husk at når man skriver inn svar her er det veldig lett å være rund i kantene, det angår ikke deg selv. Jeg kunne jo bare skrevet at de sikkert ikke gjør noe galt, og at dette ikke er noe å ta på vei for? For bortsett fra løgnene, gjør de sikkert ikke det. Er noe annet for deg som er i situasjonen og prøver å leve med den. Tror svarene farges av at det :-)

Men det viktige er ikke hva andre synes. Det viktige er at situasjonen er uholdbar for deg. Det kan ikke fortsette sånn uten at forholdet går i stykker. Man kan si det sånn, at når han elsker deg og vil være med deg, så har du et ansvar for å gjøre det du kan for at forholdet ikke skal gå i stykker. Og det er å si fra.

Ja, men største problemet er vel at jeg er redd HAN synes jeg er sjalu og hurpete. Hvis han bare har litt kontakt for "moro skyld" og ikke legger mer i det, vil hanjo sikkert synes jeg er teit om jeg sier han ikke skal ha kontakt med henne mer...

Jeg føler at alt er helt håpløst jeg nå. Liksom at hvis jeg hadde brutt opp pga dette, så ville alle gå rundt å si at hun var så sjalu at hun ikke taklet at han sendte sms til exen engang, for de vet jo ikke noe om hva som har skjedd...

Men jeg skal snakke med ham, prøve hvertfall, vet at det ikke pleier å gå så bra.

Takk for støtten!!

[Ugga Bugga]

Jeg får opp bide av hesten til kjæresten min når han (kjæresten altså, ikke hesten!), ringer eller sender melding! )

*LOL*

[Gjest Exdama]

Jeg kjente meg godt igjen i dette innlegget, bortsett fra at det er jeg som er x'en (dog uten problemer han må hjelpe meg med). Jeg var sammen med en flott fyr i mange år, men det gikk over. Bruddet var uproblematisk, og vi fortsatte å være gode venner. Problemene startet ikke før hans nye dame kom inn i bildet. Jeg kjente henne litt fra før, men det hjalp ikke. Hun hadde store problemer med at han holdt kontakt med meg, selv om vi av og til møttes alle tre. Han ville ikke oppgi kontakt med en god venn.

Det hele kulminerte i at hun nedla forbud for ham mot at han skulle ha noen som helst kontakt med meg, selv om kontakten vi da hadde var begrenset til en sms eller to i måneden (ettersom hun allerede hadde bestemt det skulle holdes på et minimum). Dette gikk svært tungt inn på både ham og meg, det er ikke særlig hyggelig å miste en god venn på grunn av en hysterisk kjerring som er sjalu uten grunn. Dette har hun blitt forsikret om av oss begge. Det hadde ikke blitt slutt om det fremdeles var følelser inni bildet!

Jeg har valgt å se det hele an, og la ting roe seg til hun kanskje føler seg trygg nok til å stole på ham. Jeg er skuffet over at han finner seg i å bli behandlet på den måten, men forstår jo selvsagt at man prioriterer kjæresten fremfor en veldig god venninne.

Jeg synes ikke man skal kunne legge føringer for en annen person på den måten, man velger selv sine venner. Det eneste man kan forlange er åpenhet om kontakten. Da han var sammen med meg møtte han i blant sin forrige x i forbindelser med vennetreff der han opprinnelig var fra. Dette plaget meg ikke det minste, jeg visste jo det var meg han elsket, hun var ikke annet enn en x. Oppførselen både du og hun viser synes jeg er smålig.

[mil1365380270]

Jeg kjente meg godt igjen i dette innlegget, bortsett fra at det er jeg som er x'en (dog uten problemer han må hjelpe meg med). Jeg var sammen med en flott fyr i mange år, men det gikk over. Bruddet var uproblematisk, og vi fortsatte å være gode venner. Problemene startet ikke før hans nye dame kom inn i bildet. Jeg kjente henne litt fra før, men det hjalp ikke. Hun hadde store problemer med at han holdt kontakt med meg, selv om vi av og til møttes alle tre. Han ville ikke oppgi kontakt med en god venn.

Det hele kulminerte i at hun nedla forbud for ham mot at han skulle ha noen som helst kontakt med meg, selv om kontakten vi da hadde var begrenset til en sms eller to i måneden (ettersom hun allerede hadde bestemt det skulle holdes på et minimum). Dette gikk svært tungt inn på både ham og meg, det er ikke særlig hyggelig å miste en god venn på grunn av en hysterisk kjerring som er sjalu uten grunn. Dette har hun blitt forsikret om av oss begge. Det hadde ikke blitt slutt om det fremdeles var følelser inni bildet!

Jeg har valgt å se det hele an, og la ting roe seg til hun kanskje føler seg trygg nok til å stole på ham. Jeg er skuffet over at han finner seg i å bli behandlet på den måten, men forstår jo selvsagt at man prioriterer kjæresten fremfor en veldig god venninne.

Jeg synes ikke man skal kunne legge føringer for en annen person på den måten, man velger selv sine venner. Det eneste man kan forlange er åpenhet om kontakten. Da han var sammen med meg møtte han i blant sin forrige x i forbindelser med vennetreff der han opprinnelig var fra. Dette plaget meg ikke det minste, jeg visste jo det var meg han elsket, hun var ikke annet enn en x. Oppførselen både du og hun viser synes jeg er smålig.

Nakenbilder av eksen på telefonen, hemmeligholder kontakten og hilser ikke på hverandre på gata, later som de ikke vil snakke sammen?

[Gjest fortvilet samboer]

Jeg kjente meg godt igjen i dette innlegget, bortsett fra at det er jeg som er x'en (dog uten problemer han må hjelpe meg med). Jeg var sammen med en flott fyr i mange år, men det gikk over. Bruddet var uproblematisk, og vi fortsatte å være gode venner. Problemene startet ikke før hans nye dame kom inn i bildet. Jeg kjente henne litt fra før, men det hjalp ikke. Hun hadde store problemer med at han holdt kontakt med meg, selv om vi av og til møttes alle tre. Han ville ikke oppgi kontakt med en god venn.

Det hele kulminerte i at hun nedla forbud for ham mot at han skulle ha noen som helst kontakt med meg, selv om kontakten vi da hadde var begrenset til en sms eller to i måneden (ettersom hun allerede hadde bestemt det skulle holdes på et minimum). Dette gikk svært tungt inn på både ham og meg, det er ikke særlig hyggelig å miste en god venn på grunn av en hysterisk kjerring som er sjalu uten grunn. Dette har hun blitt forsikret om av oss begge. Det hadde ikke blitt slutt om det fremdeles var følelser inni bildet!

Jeg har valgt å se det hele an, og la ting roe seg til hun kanskje føler seg trygg nok til å stole på ham. Jeg er skuffet over at han finner seg i å bli behandlet på den måten, men forstår jo selvsagt at man prioriterer kjæresten fremfor en veldig god venninne.

Jeg synes ikke man skal kunne legge føringer for en annen person på den måten, man velger selv sine venner. Det eneste man kan forlange er åpenhet om kontakten. Da han var sammen med meg møtte han i blant sin forrige x i forbindelser med vennetreff der han opprinnelig var fra. Dette plaget meg ikke det minste, jeg visste jo det var meg han elsket, hun var ikke annet enn en x. Oppførselen både du og hun viser synes jeg er smålig.

Jada, selvsagt synes du det, men for meg er ikke og kan aldri en ex være bare en venn(inne), det vil alltid være noe mer, pga fortiden.

Man har da andre venner, og det er synd på folk dersom de ikke har andre virkelig gode venner, slik at de blir nødt til å holde på eksen for å ha noen å støtte seg til.

For oss var det heller ikke ukomplisert, men snarere veldig komplisert, og hun terroriserte meg på sms en god stund, noe som jo ikke hjelper til å like henne. Tror ikke man kan sammenlikne din situasjon og den situasjonen vi har her, noe jeg skjønner at du ikke greier fatte. For deg er alt bare slik du har det og siden du ikke greier gi slipp på din ex mener du det er slik det skal være.

Som sagt, hadde hun vært en "vanlig" ex, utenalle komplikasjonene så hadde det nok vært mer uproblematisk, men ikke slik det er nå, ikke etter at han holdt det skjult, det er ALLTID galt å være uærlig!

Hvorfor er det så viktig å ha nettopp eksen som god venn? Har du ingen andre gode venner? Selvsagt kjenner en man har vært sammen med en bedre enn alle andre, men det spesielle båndet er beregenet for de som er kjærester synes jeg, ikke venner. Det blir feil for meg, selv om det ikke er det for deg. Og det er faktisk noe min kjære burde respektere, særlig tatt alt som har skjedd i v¨årt tilfelle tatt i betrakting.

[Gjest MsSmiley]

Jada, selvsagt synes du det, men for meg er ikke og kan aldri en ex være bare en venn(inne), det vil alltid være noe mer, pga fortiden.

Man har da andre venner, og det er synd på folk dersom de ikke har andre virkelig gode venner, slik at de blir nødt til å holde på eksen for å ha noen å støtte seg til.

For oss var det heller ikke ukomplisert, men snarere veldig komplisert, og hun terroriserte meg på sms en god stund, noe som jo ikke hjelper til å like henne. Tror ikke man kan sammenlikne din situasjon og den situasjonen vi har her, noe jeg skjønner at du ikke greier fatte. For deg er alt bare slik du har det og siden du ikke greier gi slipp på din ex mener du det er slik det skal være.

Som sagt, hadde hun vært en "vanlig" ex, utenalle komplikasjonene så hadde det nok vært mer uproblematisk, men ikke slik det er nå, ikke etter at han holdt det skjult, det er ALLTID galt å være uærlig!

Hvorfor er det så viktig å ha nettopp eksen som god venn? Har du ingen andre gode venner? Selvsagt kjenner en man har vært sammen med en bedre enn alle andre, men det spesielle båndet er beregenet for de som er kjærester synes jeg, ikke venner. Det blir feil for meg, selv om det ikke er det for deg. Og det er faktisk noe min kjære burde respektere, særlig tatt alt som har skjedd i v¨årt tilfelle tatt i betrakting.

Det er klart det er store forskjeller her, men jeg synes likevel man bør kunne beholde eksen som en god venn. Selv om man har andre gode venner - slik jeg har.

Samboeren din burde ristet eksen sin når den første plagsomme meldingen fra henne til deg kom, slikt kan ikke forsvares på noe vis. Og ærlighet er en selvfølge, det skrev jeg allerede i det første. Du får ha lykke til med å bli kvitt henne. De kommer nok til å venne seg til det begge to.

[Gjest Settlers]

Etter at vi traff hverandre og begynte å date, så traff han fortsatt henne, greide ikke gi slipp. Hvor lenge det pågikk vet jeg ikke, men det var hardt fo rmeg, noe han ikke i det hele tatt forsto, han syntes bare synd på henne.

Hun terroriserte oss begge, og når hun slo seg vrang måtte han bare dra hjem til henne, og jeg tror nok han lot henne overnatte for å roe henne (som han sa).

Klart at alt dette gjør at jeg tviler på motivene for å fortsatt ha kontakt, og for å skjule kontakten. Han burde skjønne at slik det var i begynnelsen så takler jeg ikke at han ikke snart kan slippe henne. Tror ikke hun hadde hatt vondt av det heller, å finne seg andre hun kan lene seg på. Han er ikke hennes lengre...

Etter sånn som du forteller det var hos dere i begynnelsen, kan det virke som han gikk inn i et nytt forhold alt for tidlig. Hadde følt meg veldig usikker om en han jeg datet hadde et slikt forhold til exen sin.

For øvrig synes jeg det hørtes rart ut at de ikke hilser eller veksler et ord når dere treffe exen ute, samtidig som de har sms-kontakt bak din rygg. Her holdes kontakten bevisst skjult for deg. Sett foten ned! Ikke vær redd for kreve respekt. Du er ikke sjalu og kontrollerende av den grunn - det er de to som ikke behandler deg særlig pent.

[Gjest Wolverina]

Det rare er at når vi har truffet henne på byen i det siste året har de ikke sagt hei engang, så jeg har trodd at de da ikke var på talefot. Men så viser det seg altså at de har hatt jevnlig kontakt, synes det lukter ugler her jeg, selv om jeg ikke greier se noen slik vi har det sammen.

Føler han er en skikkelig dust nå... Tror ikke jeg tør be ham slutte, for det ender nok bare i mer skjuling...

"Har de ikke sagt hei engang.."

Her er det ugler i mosen... Dette er et prakteksempel på at de har prøvd å skjule at de har kontakt.

Du sier at du syns at mannen din er en dust nå, og det må jeg si meg veldig enig i.

Har du noen gang fått anledning til å lese hva de faktisk skriver til hverandre?

Og at å lese andres meldinger er "moralsk forkastelig" eller noe i den dur...har ikke betydning i din situasjon lenger.

Jeg syns du har rett til å finne ut av hva som foregår med eller uten din manns samtykke!

[Gjest sarah bernard]

Jeg er ikke samme person som hun som skrev hovedinnlegget altså.. Ble bare litt engasjert fordi jeg har samme problem selv.. Eller det burde vel heller väre en slik..

Tar til meg det du sier jeg og da, men det er lettere sagt enn gjort å ikke se på en x som en trussel..

Ok, visste ikke at det var to i denne tråden, men hvis du føler at du kunne bruke noen av ordene så er det fint.

Husk å stole på deg selv og dine følelser, og at det kun er kjæresten din som kan gi deg svar. Vi kan bare anta. Og vi kan anta feil.