Kirugen sendte meg hjem med prolaps igår

[Aspen1365380957]

Har ligget ca ti dager på sykehus etter å ha blitt hentet i ambulanse med fullstendig låst rygg og kraftige ryggsmerter.

Har operert en gang tidligere for et stort prolaps, men fikk problemer med at ryggen låser seg til stadighet alikevel. Dette i perioder som kan vare opp til ti måneder i slengen, der jeg har gått som en krok. Får eller har aldri fått hjelp i det hele tatt.

Denne gang ble det påvist et nytt stort prolaps i nivået under det forrige, men utstrålingen er i feil fot av alt, men smertene i ryggen er grusomme.

Dette var blitt diskutert mellom flere leger på dette sykehuset og reultatet ble at de så seg nødt til å opere dette.

Så jeg ble liggende på dette sykehuset og vente på min tur i ti dager. Gruet meg og gledet meg så forferdelig i alle disse dagene, men begynte å se for meg at jeg kunne få et liv uten å måtte klatre på veggene og møblene for å komme meg fram.

Det kom en fysioterapaut og lærte meg opp til å utføre noen øvelser jeg skulle gjøre etter opperasjonen. Det ble tatt blodprøver og det gjensto bare at en anestesilege skulle komme å snakke med meg i løpet av gårsdagen. Han kom aldri og jeg fikk snakket med overlegen som skulle operere meg.

Han nektet å utføre operasjonen fordi han ikke var blitt spurt og rådført med denne operasjonen og sa jeg bare kunne reise hjem igjen. Assisterende lege som fortalte meg at dette var blitt diskutert med disse andre legene var plutselig ikke jobb. Måtte bare finne meg i å leve med dette, fikk jeg beskjed om.

Ble tilbudt noe fysioterapautgreier, men siden jeg har prøvd i fem år, tre ganger i uken uten noen som helst form for resultater, fortalte jeg at det ville jeg helst slippe.

Så jeg ble sendt hjem i taxi i går, uten smertestillende og fremdeles med en sånn kanylelignende greie med en slange på i magen som jeg nå har måtte fjerne sjøl...

Nå ligger jeg her rett ut på sofaen helt forvirret og lurer på hva søren som skjedde, hvorfor jeg har ligget ti dager på sykehus uten at noen har sett på meg, hvorfor jeg fikk beskjed om at jeg skulle opereres og hvorfor overlegen som skulle operere meg aldri ble informert om dette.

Denne overlegen fortalte meg at han hadde det avgjørende ordet og det ville ikke bli operasjon under alle omstendigheter.

Så spørsmålet mitt er hva skal jeg gjøre nå? Kan ikke gå slik som dette uten å få hjelp.

Han legen som fortalte meg at den endelige avgjørelsen var operasjon, han får jeg ikke tak i. Fastlegen min virker ganske hjelpeløs i dette tilfellet

i og med at ingenting har blitt gjort før, så der får jeg vel ikke hjelp nå heller regner jeg med.

Noen har snakke om fritt sykehusvalg og greier, men jeg ligger her like forvirret og aner ikke hva jeg skal gjøre? Noen forslag? I en alder av 41 år, så akter jeg ikke å bare å måtte gå slik...

Har blitt tilbudt en operasjon tidligere på Elisabethsykehuset i sverige, men da måtte jeg ha 250 000,- kroner. Det har jeg heller ikke.

[Line]

Herregud, for et opplegg!

Jeg vet de opererer prolaps på Orkdal Sykehus på Orkanger, og at køen der er mye kortere enn i Trondheim.

Det kan kanskje være greit å snakke med en ny lege?

[skorpionfisken]

Telefonen skulle i allefall gått varm hos meg. Jeg skulle ringt fastlege og sykehus flere ganger om dagen. Jeg hadde skreket meg inn igjen, og hadde jeg ikke kommet noen vei med telefonterroren så hadde nærmeste avis/tv-stasjon blitt invitert hjem til meg der jeg lå i min elendighet. Det hender man må ty til den 4. statsmakt.

Men først ring dem sånn at du er på fornavn med hele avdelinga før du gir deg og prøver noe nytt.

Jeg er også prolapsoperert og vet at ryggsmerter kan få en stakkar desperat så det holder.

[Aspen1365380957]

Telefonen skulle i allefall gått varm hos meg. Jeg skulle ringt fastlege og sykehus flere ganger om dagen. Jeg hadde skreket meg inn igjen, og hadde jeg ikke kommet noen vei med telefonterroren så hadde nærmeste avis/tv-stasjon blitt invitert hjem til meg der jeg lå i min elendighet. Det hender man må ty til den 4. statsmakt.

Men først ring dem sånn at du er på fornavn med hele avdelinga før du gir deg og prøver noe nytt.

Jeg er også prolapsoperert og vet at ryggsmerter kan få en stakkar desperat så det holder.

Dette var så kjedelig skulle skje. Jeg hadde på en måte jobbet i alle disse dagene for å holde motet oppe. Årsaken til dette var at jeg for noen år siden skulle operere en menisk. Resultatet var at jeg ble sittende en måned i en stol og skrike på hjelp, helt til jeg ikke nesten ikke visste hva jeg het sjøl engang.

Fikk en kraftig infeksjon på operasjonsbordet, gule stafylikokker, som spiste opp kneet mitt. Gikk ned 16 kilo på en måned eller to. Hele opplegget endte med at jeg måtte gi meg i jobb for godt i en alder av par og tredve. Heldigvis så ungikk jeg å måtte amputere, slik noen foreslo.

Problemet her var at de gav meg epudural i ryggen som ikke virket slik den skulle på grunn av bedøvelsen, når de skulle operere og suge ut elendigheten. Så jeg ble liggende i flere timer og skrike for fordi jeg kjente alt de gjorde inne i kneet den gang.Mitt livs verste mareritt. Deretter ble jeg sendt rett i arbeid med stive bein, krykker og tunge løft etter ortopeden min sin anbefaling og da gikk ryggen ganske kjapt.

I disse ti dagene jeg bare har ligget der og kjempet for å holde motet oppe og så blir jeg bare lovet og løyet for og deretter sendt hjem igjen med uforettet sak.

Jajja! Vet i grunn ikke hva jeg skal foreta meg. Har aldri vært så forvirret før, tror jeg.

[Gjest føler med deg]

Jeg hadde gjort som skorpionfisken. Ringt rundt til de respektive, for her trenger du virkelig en forklaring.

[Aspen1365380957]

Jeg hadde gjort som skorpionfisken. Ringt rundt til de respektive, for her trenger du virkelig en forklaring.

Jeg skal ta og gjøre det. Blir litt sånn tafatt med det samme,men skjønner det at det ikke er slik tingene burde fungere.Takk for gode råd.

[citygirl]

Du har blitt utsatt for en lei behandling, slike beskjeder fram og tilbake skal pasienter slippe.

Dog, jeg forsøker altså ikke å unnskylde - du skulle aldri fått beskjed om evt operasjon før opererende overlege hadde sett på saken - fy til ass legen som ga deg den beskjeden. Men. Senere forskning viser at det blir mindre og mindre grunn til å operere prolaps, med mindre man har bæreparese - altså at man ikke klarer å tisse. Det er kun 50 % sjanse (tatt fra hukommelsen min) for bedring ved operasjon, mens andelen som blir bedre med konservativ behandling er større.

Det unnskylder på ingen måte den behandlingen du fikk.

De skulle gitt deg en skikkelig forklaring på hvorfor man valgte å ikke operere deg, du skulle fått et skikkelig opplegg med opptrening, smertestillende etc etc før du ble "skippet" hjem.

Det er dermed ikke sagt at det var galt av overlegen å ikke ville operere deg - det kan altså ha vært det beste faglige rådet for akkurat din rygg.

Det er kan være jævlig smertefullt med prolaps, men ting kan altså tyde på at "vente og se" attityden virker bedre enn fordums operasjoner.

Mitt råd er;

1. Kontakt overlegen/ass.legen som var involvert i dette evt via pasientombudet og be om en forklaring på hvorfor det ble tatt den avgjørelsen, gjerne skriftlig. Denne kontakten kan gjerne gå via fastlegen din, lettere å få svar da?

2. Kom deg inn i et rehabiliteringsopplegg, f.eks ved sykehuset eller fysioklinikk.

3. Skaff deg et smertestillende regime som fungerer godt nok til at du slapper av om natta og kan gå og trene deg opp på dagtid. Forsøk å styre unna de vanedannende; paralgin og somadril unntatt for de aller verste dagene. Er det jævlig vondt hver dag, forsøk lavdose nozinan f.eks i tillegg til paracet og ibux el.l preparater.

4. Ut og gå med staver, ulendt terreng.

5. Fatt mot:-)

*sender en klem*

[Aspen1365380957]

Du har blitt utsatt for en lei behandling, slike beskjeder fram og tilbake skal pasienter slippe.

Dog, jeg forsøker altså ikke å unnskylde - du skulle aldri fått beskjed om evt operasjon før opererende overlege hadde sett på saken - fy til ass legen som ga deg den beskjeden. Men. Senere forskning viser at det blir mindre og mindre grunn til å operere prolaps, med mindre man har bæreparese - altså at man ikke klarer å tisse. Det er kun 50 % sjanse (tatt fra hukommelsen min) for bedring ved operasjon, mens andelen som blir bedre med konservativ behandling er større.

Det unnskylder på ingen måte den behandlingen du fikk.

De skulle gitt deg en skikkelig forklaring på hvorfor man valgte å ikke operere deg, du skulle fått et skikkelig opplegg med opptrening, smertestillende etc etc før du ble "skippet" hjem.

Det er dermed ikke sagt at det var galt av overlegen å ikke ville operere deg - det kan altså ha vært det beste faglige rådet for akkurat din rygg.

Det er kan være jævlig smertefullt med prolaps, men ting kan altså tyde på at "vente og se" attityden virker bedre enn fordums operasjoner.

Mitt råd er;

1. Kontakt overlegen/ass.legen som var involvert i dette evt via pasientombudet og be om en forklaring på hvorfor det ble tatt den avgjørelsen, gjerne skriftlig. Denne kontakten kan gjerne gå via fastlegen din, lettere å få svar da?

2. Kom deg inn i et rehabiliteringsopplegg, f.eks ved sykehuset eller fysioklinikk.

3. Skaff deg et smertestillende regime som fungerer godt nok til at du slapper av om natta og kan gå og trene deg opp på dagtid. Forsøk å styre unna de vanedannende; paralgin og somadril unntatt for de aller verste dagene. Er det jævlig vondt hver dag, forsøk lavdose nozinan f.eks i tillegg til paracet og ibux el.l preparater.

4. Ut og gå med staver, ulendt terreng.

5. Fatt mot:-)

*sender en klem*

Dette var et innlegg som jeg ble litt imponert av egentlig.

Kan nå nevne at jeg har vært på to forskjellige rehabelitering sentre, ett i Tyrkia og et i Norge. Har hatt fysioterapi i fem år, tre ganger i uken. Ingenting har hjulpet.

Har faktisk fått mest ut av å krabbe rundt i skogen med motorsag i nevene. Etter noen måneder ble jeg en del bedre, men så stoppet det opp. Nå er jeg tilbake der jeg var.

Bruker ibux og paracet, fungerer litt. Litt Voltaren, fungerer også litt, men jeg verker som en gal i ryggen uansett.

Skal prøve dette med staver, for det er vel det eneste som står uprøvd.

[citygirl]

Dette var et innlegg som jeg ble litt imponert av egentlig.

Kan nå nevne at jeg har vært på to forskjellige rehabelitering sentre, ett i Tyrkia og et i Norge. Har hatt fysioterapi i fem år, tre ganger i uken. Ingenting har hjulpet.

Har faktisk fått mest ut av å krabbe rundt i skogen med motorsag i nevene. Etter noen måneder ble jeg en del bedre, men så stoppet det opp. Nå er jeg tilbake der jeg var.

Bruker ibux og paracet, fungerer litt. Litt Voltaren, fungerer også litt, men jeg verker som en gal i ryggen uansett.

Skal prøve dette med staver, for det er vel det eneste som står uprøvd.

Takk:-)

Ønsker deg lykke til på din vei mot en nogenlunde fungerende rygg.

Staver er bra fordi du da styrker muskelatur som ved skade/smerte forsvinner helt eller delvis. (De indre støttemusklene i ryggen). Når man går med staver i ulendt terreng (husk piggsko hvis vinterføre, sklir du kan du havne på alle fire igjen) får man dobbelt opp med styrketrening og kan "lære ryggen" å passe seg selv på nytt. Hos friske fungerer alt dette helt av seg selv. På ryggskadde visner disse musklene bort. Dermed er det duket for nye ryggsmerter / "beholding" av gamle smerter.

God tur!

PS det er skrevet en bok om kroniske ryggsmerter som tar for seg forskning gjort de seinere år, *vrir hjernen* men husker ikke hva den heter.

[Aspen1365380957]

Takk:-)

Ønsker deg lykke til på din vei mot en nogenlunde fungerende rygg.

Staver er bra fordi du da styrker muskelatur som ved skade/smerte forsvinner helt eller delvis. (De indre støttemusklene i ryggen). Når man går med staver i ulendt terreng (husk piggsko hvis vinterføre, sklir du kan du havne på alle fire igjen) får man dobbelt opp med styrketrening og kan "lære ryggen" å passe seg selv på nytt. Hos friske fungerer alt dette helt av seg selv. På ryggskadde visner disse musklene bort. Dermed er det duket for nye ryggsmerter / "beholding" av gamle smerter.

God tur!

PS det er skrevet en bok om kroniske ryggsmerter som tar for seg forskning gjort de seinere år, *vrir hjernen* men husker ikke hva den heter.

Staver er mer eller mindre bestillt!

Dette du skriver har jeg tro på i og med at jeg merker at jeg kjenner ryggmusklaturen stramme opp og blir hard like før jeg år økende ryggsmerter.

Ryggstrekkerne blir i alle fall stramme som fiolinstrenger.

Deretter ser jeg for meg at dette fungerer som om man skulle "bardunere" ryggvivlene sammen, slik at musklene river og sliter i muskelfestene og presser skivene sammen, sånn at det "nesten" rakner bak i der.

Røntgen viser at jeg har en såkalt "tømrerrygg" som legen min kalte det, med sammenpressede skiver og virvler.

Så jeg ser for meg at siden ryggstrammerne er helt sånn "fiolinstreng", at det må være andre muskler som ikke "gjor jobben sin" og alt annet må jobbe dobbelt opp og dermed problemer.

Når jeg tenker meg om så gikk jeg og haltet pga. kneet mitt, såpass mye i noen år at jeg ble rett og slett apet etter av andre folk. De gikk bak ryggen på samme måte og hadde det moro på min bekostning.Det må de få lov til tullingene, men jeg bante at jeg skulle klare å lære meg av med det selv om det virket helt umulig i utgangspunktet.

Så jeg tok alt som het sofaputer og tilsvarende og la på stuegulvet i en rett linje med en meters mellomrom.

Deretter gikk jeg hindreløypen og måtte løfte beina over hver eneste pute. Måtte rett og slett lære meg å gå på nytt, fant jeg ut og gjorde denne øvelsen i månedsvis.

Nå går jeg som en prest og ingen kan se at jeg halter i det hele tatt. Jeg gjør det faktisk ikke lenger. Har søren meg ikke tenkt på det noe særlig heller, det er det verste av alt.

Så jeg ser for meg at på samme måte så blir jeg nødt til å lære ryggen samme leksen. Virket jo komplett umulig med haltingen, men jeg hamsket med det etter å ha fått spekulert litt, så hvorfor ikke rygen også.

Så det burde skape bevegelse i ryggmusklene også de musklene man ikke bare bruker til å stable seg på beina med og holde seg oppreist. Har altid hatt stor tro på bevegelse, helst med minst mulig belastning, så alt i meg sier at slike staver er midt i blinken. Verst er at jeg har flirt litt av de i fra før, men når jeg tenker meg om som sagt så tror jeg på dette.

Takk for tipset.