Mitt barns venn stjeler...(litt langt)

[flisa]

Jeg syns du skal la være å legge ut feller til jenta, og ikke rapportere dette til foreldrene.

Hvis det hadde vært min datter ville jeg blitt irritert hvis du presenterte det sånn for meg. For en 8-åring er fortsatt et barn, og noen ganger finner man penger. Noen ganger på bakken, eller på golvet i garderoben, og da er det ikke å stjele å plukke dem opp.

Penger henslengt i bilen er i grenseland i forhold til barnets moral. Er det tyveri, eller er det å finne. Det kan være rom for mistolkninger fra barnets side, derfor syns jeg ikke du skal fortsette dine forsøk på å "ferske" henne.

Derimot bør du være obs på om det forsvinner ting hjemme hos dere, for det er åpenbart tyveri. Men legger du penger på trappa, så kan du ikke anklage noen for tyveri.

Joho - slike grenseland ville jeg ikke visst av. Penger på trappa - er de som eier trappa sine.

[Gjest neofix]

Joho - slike grenseland ville jeg ikke visst av. Penger på trappa - er de som eier trappa sine.

Det jeg mener er at du som eier pengene også har et ansvar. Lar du penger ligge og slenge så må du selv ta en del av ansvaret hvis de blir borte. Det er urettferdig å friste en 8-åring til å plukke med seg 8 kroner, for så å kalle henne tyv og konfrontere foreldrene. Det er rett og slett dårlig gjort mot ungen.

[flisa]

Det jeg mener er at du som eier pengene også har et ansvar. Lar du penger ligge og slenge så må du selv ta en del av ansvaret hvis de blir borte. Det er urettferdig å friste en 8-åring til å plukke med seg 8 kroner, for så å kalle henne tyv og konfrontere foreldrene. Det er rett og slett dårlig gjort mot ungen.

Nei det syns jeg ikke - selv en 4-åring vet at man ikke skal ta penger uten å spørre.

[Gjest girasol]

Jeg syns du skal la være å legge ut feller til jenta, og ikke rapportere dette til foreldrene.

Hvis det hadde vært min datter ville jeg blitt irritert hvis du presenterte det sånn for meg. For en 8-åring er fortsatt et barn, og noen ganger finner man penger. Noen ganger på bakken, eller på golvet i garderoben, og da er det ikke å stjele å plukke dem opp.

Penger henslengt i bilen er i grenseland i forhold til barnets moral. Er det tyveri, eller er det å finne. Det kan være rom for mistolkninger fra barnets side, derfor syns jeg ikke du skal fortsette dine forsøk på å "ferske" henne.

Derimot bør du være obs på om det forsvinner ting hjemme hos dere, for det er åpenbart tyveri. Men legger du penger på trappa, så kan du ikke anklage noen for tyveri.

Jeg er helt uenig med deg i at penger i andre menneskers biler er i grenseland for at et barn på 8 skal forstå at dem ikke kan taes...

Det bør en 8-åring vite!

M.h.

[Gjest girasol]

Nå MÅ jeg bare svare.. Man oppmuntrer da ikke barnet til en forbrytelse ved å legge noen kronestykker innen hennes rekkevidde!!! Slike situasjoner vil man jo oppleve gjennom hele livet uansett, og det er opp til henne selv om hun vil stjele dem eller ikke. Gjør hun det, er det noe galt, og trådstarter bør si ifra til jenta eller foreldrene.

Støtter deg i det du sier her.

M.v.h.

[favn]

Men du virker som en oppegående forelder. Ikke alle som har det. Du kjenner sikkert noen du også, som har foreldre som reagerer helt vilt? Jeg hadde gitt blaffen i om du ble rasende på meg, om du var en sånn. Barna kommer først.

Jojo, hvis foreldrene er helt gale, men er de det, tro? De fleste tar vel litt smånasking for det der er, men ønsker å rydde i reiret selv, for å si det sånn...

[favn]

Nå MÅ jeg bare svare.. Man oppmuntrer da ikke barnet til en forbrytelse ved å legge noen kronestykker innen hennes rekkevidde!!! Slike situasjoner vil man jo oppleve gjennom hele livet uansett, og det er opp til henne selv om hun vil stjele dem eller ikke. Gjør hun det, er det noe galt, og trådstarter bør si ifra til jenta eller foreldrene.

Dette var da lite gjennomtenkt av deg?

Innskriver sier klart og tydelig at hun la ut penger som en test/felle, og spør videre om hun skal gjøre det samme flere ganger.

At en voksen legger ut stjelefeller for et lite barn er definitivt etisk betenkelig.

At barnet nasker, er etisk betenkelig av barnet. Det bør da etter min mening veiledes av de ansvarlige for oppdragelsen, altså foreldrene, ikke av andre 'tilfeldige', selv om 'tilfeldige' selvsaget er berettiget å si fra til barnet om at nasking er galt.

[Mary Poppins]

Nå MÅ jeg bare svare.. Man oppmuntrer da ikke barnet til en forbrytelse ved å legge noen kronestykker innen hennes rekkevidde!!! Slike situasjoner vil man jo oppleve gjennom hele livet uansett, og det er opp til henne selv om hun vil stjele dem eller ikke. Gjør hun det, er det noe galt, og trådstarter bør si ifra til jenta eller foreldrene.

Enig med deg

[mil1365380270]

Jojo, hvis foreldrene er helt gale, men er de det, tro? De fleste tar vel litt smånasking for det der er, men ønsker å rydde i reiret selv, for å si det sånn...

Jeg tror det å få beskjed av en annen forelder om at barnet ditt stjeler virkelig er tap av ansikt.

Du ville jo blitt rasende om du ikke fikk vite det. Men hvis det bare hadde løst seg av seg selv, uten din innblanding, hva er egentlig så farlig med det da? Tror mange føler seg uglesett som dårlige oppdragere om ungen stjeler, for barnet er det bare en av 1400 dumme ting man kan finne på å gjøre :-)

[favn]

Jeg tror det å få beskjed av en annen forelder om at barnet ditt stjeler virkelig er tap av ansikt.

Du ville jo blitt rasende om du ikke fikk vite det. Men hvis det bare hadde løst seg av seg selv, uten din innblanding, hva er egentlig så farlig med det da? Tror mange føler seg uglesett som dårlige oppdragere om ungen stjeler, for barnet er det bare en av 1400 dumme ting man kan finne på å gjøre :-)

Jeg skjønner at du mener det, men jeg er som sagt ikke enig. Hvis du tar på deg ansvaret for å rettlede 'mitt' barn i noe slikt som nasking, bør du jammen meg ha ufattelig gode grunner for det - og det har du naturligvis ikke, utover at du tror 'jeg' vil 'miste ansikt'. Det er litt vanskelig å forstå hvordan en 'fremmed' uten videre kan påberope seg overordnet og bestemmende kompetanse til å rettelede 'mitt' barn og til å avgjøre hvorvidt 'mitt' ansikt skal blir sånn eller slik i forhold til 'mitt' barn.

Man kan se for seg at barn gjør mange gale ting. Bør foreldrene aldri få vite om det gale barna deres gjør - fordi man synes at det er verre at de kan 'miste ansikt'? Eller bør tanken om at den 'fremmede' ordner opp med andres barn kun gjelde for nasking?

Hvis ja, hvorfor sette grensen akkurat ved nasking? Er det forskjell på stor/liten nasking? Hvis ikke grensen går ved nasking, hvor skal den da gå? For deg, selvsagt. Andre kan jo ønske å sette helt andre grenser, eller kanskje ikke ha behov for å sette grenser i det hele tatt...

Og sist, men ikke minst: Er det etisk forsvarlig at voksne mennesker legger ut hvilke som helst feller for små barn med tanke på å lure dem og så ta dem for å gjøre noe galt? Eller er det bare etisk forsvarlig med naske-feller?

[mil1365380270]

Jeg skjønner at du mener det, men jeg er som sagt ikke enig. Hvis du tar på deg ansvaret for å rettlede 'mitt' barn i noe slikt som nasking, bør du jammen meg ha ufattelig gode grunner for det - og det har du naturligvis ikke, utover at du tror 'jeg' vil 'miste ansikt'. Det er litt vanskelig å forstå hvordan en 'fremmed' uten videre kan påberope seg overordnet og bestemmende kompetanse til å rettelede 'mitt' barn og til å avgjøre hvorvidt 'mitt' ansikt skal blir sånn eller slik i forhold til 'mitt' barn.

Man kan se for seg at barn gjør mange gale ting. Bør foreldrene aldri få vite om det gale barna deres gjør - fordi man synes at det er verre at de kan 'miste ansikt'? Eller bør tanken om at den 'fremmede' ordner opp med andres barn kun gjelde for nasking?

Hvis ja, hvorfor sette grensen akkurat ved nasking? Er det forskjell på stor/liten nasking? Hvis ikke grensen går ved nasking, hvor skal den da gå? For deg, selvsagt. Andre kan jo ønske å sette helt andre grenser, eller kanskje ikke ha behov for å sette grenser i det hele tatt...

Og sist, men ikke minst: Er det etisk forsvarlig at voksne mennesker legger ut hvilke som helst feller for små barn med tanke på å lure dem og så ta dem for å gjøre noe galt? Eller er det bare etisk forsvarlig med naske-feller?

Nasking kan jo være mye rart. Individuelle situasjoner. I dette tilfellet ser jeg ikke problemet med hvordan det ble gjort. Man lurer ikke noen til å gjøre noe galt selv om man tilrettelegger for at de har muligheten til å gjøre det. Unger gjør ting de ikke aner konsekvensen av, hvorfor ikke la de finne ut av seg selv at det er galt?

Hvis et barn er på besøk hjemme hos deg f.eks, tar godteri fra ditt barn. Ville du tatt det opp med foreldrene? :-)

[Gjest herregud, er det mulig.]

Jeg skjønner at du mener det, men jeg er som sagt ikke enig. Hvis du tar på deg ansvaret for å rettlede 'mitt' barn i noe slikt som nasking, bør du jammen meg ha ufattelig gode grunner for det - og det har du naturligvis ikke, utover at du tror 'jeg' vil 'miste ansikt'. Det er litt vanskelig å forstå hvordan en 'fremmed' uten videre kan påberope seg overordnet og bestemmende kompetanse til å rettelede 'mitt' barn og til å avgjøre hvorvidt 'mitt' ansikt skal blir sånn eller slik i forhold til 'mitt' barn.

Man kan se for seg at barn gjør mange gale ting. Bør foreldrene aldri få vite om det gale barna deres gjør - fordi man synes at det er verre at de kan 'miste ansikt'? Eller bør tanken om at den 'fremmede' ordner opp med andres barn kun gjelde for nasking?

Hvis ja, hvorfor sette grensen akkurat ved nasking? Er det forskjell på stor/liten nasking? Hvis ikke grensen går ved nasking, hvor skal den da gå? For deg, selvsagt. Andre kan jo ønske å sette helt andre grenser, eller kanskje ikke ha behov for å sette grenser i det hele tatt...

Og sist, men ikke minst: Er det etisk forsvarlig at voksne mennesker legger ut hvilke som helst feller for små barn med tanke på å lure dem og så ta dem for å gjøre noe galt? Eller er det bare etisk forsvarlig med naske-feller?

makan til moraliserende kvinne skal man vel lete lenge etter.

enda godt det er noen som vet hvordan ting bør gjøres.

[favn]

makan til moraliserende kvinne skal man vel lete lenge etter.

enda godt det er noen som vet hvordan ting bør gjøres.

Synd at du skammer deg over deg selv, det trenger du sikkert ikke.

[favn]

Nasking kan jo være mye rart. Individuelle situasjoner. I dette tilfellet ser jeg ikke problemet med hvordan det ble gjort. Man lurer ikke noen til å gjøre noe galt selv om man tilrettelegger for at de har muligheten til å gjøre det. Unger gjør ting de ikke aner konsekvensen av, hvorfor ikke la de finne ut av seg selv at det er galt?

Hvis et barn er på besøk hjemme hos deg f.eks, tar godteri fra ditt barn. Ville du tatt det opp med foreldrene? :-)

'Man lurer ikke noen til å gjøre noe galt selv om man tilrettelegger for at de har muligheten til å gjøre det.'

Her har vi tydeligvis ulike vinklinger. Du vinkler det dithen at barnet gjør ting 'uansett'. Det kan meget godt hende.

Jeg ser også på rollen til den voksne. Når det nå står svart på hvitt i innlegget at vedkommende la en felle for et lite barn, og vurderer å gjøre det på nytt - vel, da skjedde det slik, er jeg redd. Og det synes jeg ikke holder etisk mål.

'Unger gjør ting de ikke aner konsekvensen av, hvorfor ikke la de finne ut av seg selv at det er galt?'

Hm, en slik tankegang kan fort bli kjempekomplisert og naturligvis få dårlige følger for barnet. Noen er forsiktige og tør ikke noe her i verden, andre er uvørne og prøver seg, gang på gang. Jeg ser på foreldre som noe mer enn mat- og sengeleverandører. Foreldre er også veiledere og rettledere i moralske spørsmål. For meg og for tusener av barn i større eller mindre nød, er det omsorgssvikt dersom foreldre ignorerer dette.

'Hvis et barn er på besøk hjemme hos deg f.eks, tar godteri fra ditt barn. Ville du tatt det opp med foreldrene? :-)'

Var dette et svar på det jeg spurte om?

[mil1365380270]

'Man lurer ikke noen til å gjøre noe galt selv om man tilrettelegger for at de har muligheten til å gjøre det.'

Her har vi tydeligvis ulike vinklinger. Du vinkler det dithen at barnet gjør ting 'uansett'. Det kan meget godt hende.

Jeg ser også på rollen til den voksne. Når det nå står svart på hvitt i innlegget at vedkommende la en felle for et lite barn, og vurderer å gjøre det på nytt - vel, da skjedde det slik, er jeg redd. Og det synes jeg ikke holder etisk mål.

'Unger gjør ting de ikke aner konsekvensen av, hvorfor ikke la de finne ut av seg selv at det er galt?'

Hm, en slik tankegang kan fort bli kjempekomplisert og naturligvis få dårlige følger for barnet. Noen er forsiktige og tør ikke noe her i verden, andre er uvørne og prøver seg, gang på gang. Jeg ser på foreldre som noe mer enn mat- og sengeleverandører. Foreldre er også veiledere og rettledere i moralske spørsmål. For meg og for tusener av barn i større eller mindre nød, er det omsorgssvikt dersom foreldre ignorerer dette.

'Hvis et barn er på besøk hjemme hos deg f.eks, tar godteri fra ditt barn. Ville du tatt det opp med foreldrene? :-)'

Var dette et svar på det jeg spurte om?

Det var en ball tilbake siden du spurte meg om jeg mente fremgangsmåten kunne brukes i alle situasjoner, og hvor jeg mente grensen gikk. Du må gjerne svare på spørsmålet :-)

Jeg har en teori om at mange voksne vil reagere sterkere på tyveri av enkelte ting enn andre, for barnet trenger det ikke være sånne nyanseforskjeller.

Da er det foreldrenes angst for at ungen skal bli en tyv som havner på skråplanet, som spiller inn, egentlig ikke det at barnet tok godteri/penger som ikke var hans/hennes?

Hva hadde du gjort med godtetyveriet da?

[favn]

Det var en ball tilbake siden du spurte meg om jeg mente fremgangsmåten kunne brukes i alle situasjoner, og hvor jeg mente grensen gikk. Du må gjerne svare på spørsmålet :-)

Jeg har en teori om at mange voksne vil reagere sterkere på tyveri av enkelte ting enn andre, for barnet trenger det ikke være sånne nyanseforskjeller.

Da er det foreldrenes angst for at ungen skal bli en tyv som havner på skråplanet, som spiller inn, egentlig ikke det at barnet tok godteri/penger som ikke var hans/hennes?

Hva hadde du gjort med godtetyveriet da?

Jeg stilte noen viktige spørsmål som kan melde seg i en prinsippiell diskusjon, og skjønte ikke helt at en godteri-scene er svaret, og det gjør jeg ikke ennå? :-)

'Jeg har en teori om at mange voksne vil reagere sterkere på tyveri av enkelte ting enn andre, for barnet trenger det ikke være sånne nyanseforskjeller.'

Det sier seg da selv? Tyveri av penger er det ingen som liker i dette samfunnet. Tyveri av dyrebare og private eiendeler eller nasjonalskatter likeså. Stjeling av mat i butikken, viskelær på jobben eller nasking av offentlige tjenester (sniking på bussen, unnaluring av litt skatt etc), har vi lettere for å se gjennom fingrene med - selv om det i prinsippet handler om det samme: Å stjele.

Jeg tror ikke barn er så forskjellige fra voksne på området. Ei sjokoladeplate i kjøkkenskapet har på ingen måte samme verdi som yndlingskosedyret til bestevennen. Sykkelen er mye verre å stjele enn ei bok. Osv.osv.

'Da er det foreldrenes angst for at ungen skal bli en tyv som havner på skråplanet, som spiller inn, egentlig ikke det at barnet tok godteri/penger som ikke var hans/hennes?'

Nå tror ikke jeg at et naskeri på 8 kroner gjør noe fra eller til et evt skråplan - og det er da selvfølgelig ikke poenget her. Men for å gjenta til det kjedsommelige... _rettledning_, _veiledning_ sorterer best under kompetente foreldre, ikke hvem-som-helst.

'Hva hadde du gjort med godtetyveriet da?'

Et goderityveri? Du mener vel nasking, altså noe i smått format?

Jeg forteller selvsagt ungene at det er feil å ta noe som ikke tilhører dem selv. Etpar seigmenn kan jeg vanskelig tenke meg skulle bli brakt over til foreldrene, men la oss nå si at lørdagsgodteriet eller tre ukers julerasjon brått forsvant i det forslukne gapet på det 'andre barnet' eller i dennes lommer... det hadde jeg sett på som naturlig at foreldrene ble informert om.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg syns du skal la være å legge ut feller til jenta, og ikke rapportere dette til foreldrene.

Hvis det hadde vært min datter ville jeg blitt irritert hvis du presenterte det sånn for meg. For en 8-åring er fortsatt et barn, og noen ganger finner man penger. Noen ganger på bakken, eller på golvet i garderoben, og da er det ikke å stjele å plukke dem opp.

Penger henslengt i bilen er i grenseland i forhold til barnets moral. Er det tyveri, eller er det å finne. Det kan være rom for mistolkninger fra barnets side, derfor syns jeg ikke du skal fortsette dine forsøk på å "ferske" henne.

Derimot bør du være obs på om det forsvinner ting hjemme hos dere, for det er åpenbart tyveri. Men legger du penger på trappa, så kan du ikke anklage noen for tyveri.

Selvsagt skal hun rapportere dette til foreleldrene og selvsagt bør en 8-åring skjønne at man ikke tar andres penger.

Jeg forstår ingeting av dette svaret ditt.

[Gjest neofix]

Selvsagt skal hun rapportere dette til foreleldrene og selvsagt bør en 8-åring skjønne at man ikke tar andres penger.

Jeg forstår ingeting av dette svaret ditt.

Det jeg mener er at det er galt å lure et barn til å gjøre noe galt, for så å "ta dem" for det.

Jeg syns det er for drøyt å kalle dette å stjele. Og jeg hadde blitt sint hvis noen hadde gjort dette mot mitt barn. Hovedinnlegger har provosert fram "stjelingen".

[mil1365380270]

Jeg stilte noen viktige spørsmål som kan melde seg i en prinsippiell diskusjon, og skjønte ikke helt at en godteri-scene er svaret, og det gjør jeg ikke ennå? :-)

'Jeg har en teori om at mange voksne vil reagere sterkere på tyveri av enkelte ting enn andre, for barnet trenger det ikke være sånne nyanseforskjeller.'

Det sier seg da selv? Tyveri av penger er det ingen som liker i dette samfunnet. Tyveri av dyrebare og private eiendeler eller nasjonalskatter likeså. Stjeling av mat i butikken, viskelær på jobben eller nasking av offentlige tjenester (sniking på bussen, unnaluring av litt skatt etc), har vi lettere for å se gjennom fingrene med - selv om det i prinsippet handler om det samme: Å stjele.

Jeg tror ikke barn er så forskjellige fra voksne på området. Ei sjokoladeplate i kjøkkenskapet har på ingen måte samme verdi som yndlingskosedyret til bestevennen. Sykkelen er mye verre å stjele enn ei bok. Osv.osv.

'Da er det foreldrenes angst for at ungen skal bli en tyv som havner på skråplanet, som spiller inn, egentlig ikke det at barnet tok godteri/penger som ikke var hans/hennes?'

Nå tror ikke jeg at et naskeri på 8 kroner gjør noe fra eller til et evt skråplan - og det er da selvfølgelig ikke poenget her. Men for å gjenta til det kjedsommelige... _rettledning_, _veiledning_ sorterer best under kompetente foreldre, ikke hvem-som-helst.

'Hva hadde du gjort med godtetyveriet da?'

Et goderityveri? Du mener vel nasking, altså noe i smått format?

Jeg forteller selvsagt ungene at det er feil å ta noe som ikke tilhører dem selv. Etpar seigmenn kan jeg vanskelig tenke meg skulle bli brakt over til foreldrene, men la oss nå si at lørdagsgodteriet eller tre ukers julerasjon brått forsvant i det forslukne gapet på det 'andre barnet' eller i dennes lommer... det hadde jeg sett på som naturlig at foreldrene ble informert om.

Du etterlyser en prinsipiell diskusjon, men det blir jo bare tull, når du sier det er forskjell på to seigmenn, åtte kroner og alt lørdagsgodtet. For noen er sikkert lørdagsgodtet to seigmenn, skal man si fra da? Det er så mange nyanser og individuelle tolkninger.

Legge felle - helt ok for å finne ut om barnet faktisk stjeler. Men det har jeg jo svart på allerede :-)

Og når det gjelder kompetente foreldre - det kan godt tenkes de bor i nabohuset, kommer an på hvem du spør ;-)

Bare tenk på alt som skjer på skolen og i barnehagen. Mener du lærerne skal opplyse foreldre om at "i dag tok Nils Petters blyant, og nektet på at han hadde gjort det etterpå". Eller: "Trine tok yndlingsbilen til Lotte i dag, da Lotte ikke så det, enda hun visste Lotte ville bli lei seg".

Du får ikke full kontroll uansett :-)

Foreldre trenger ikke føle seg truet av at andre ordner opp av og til. Dessuten er det ikke så lett alltid for moren til Ellen å vite om grensen går ved to eller femten seigmenn.

Det eneste prinsipielle jeg kan svare på, er at skjer det flere ganger, ja da skal foreldrene uten tvil på banen med en gang.

[favn]

Du etterlyser en prinsipiell diskusjon, men det blir jo bare tull, når du sier det er forskjell på to seigmenn, åtte kroner og alt lørdagsgodtet. For noen er sikkert lørdagsgodtet to seigmenn, skal man si fra da? Det er så mange nyanser og individuelle tolkninger.

Legge felle - helt ok for å finne ut om barnet faktisk stjeler. Men det har jeg jo svart på allerede :-)

Og når det gjelder kompetente foreldre - det kan godt tenkes de bor i nabohuset, kommer an på hvem du spør ;-)

Bare tenk på alt som skjer på skolen og i barnehagen. Mener du lærerne skal opplyse foreldre om at "i dag tok Nils Petters blyant, og nektet på at han hadde gjort det etterpå". Eller: "Trine tok yndlingsbilen til Lotte i dag, da Lotte ikke så det, enda hun visste Lotte ville bli lei seg".

Du får ikke full kontroll uansett :-)

Foreldre trenger ikke føle seg truet av at andre ordner opp av og til. Dessuten er det ikke så lett alltid for moren til Ellen å vite om grensen går ved to eller femten seigmenn.

Det eneste prinsipielle jeg kan svare på, er at skjer det flere ganger, ja da skal foreldrene uten tvil på banen med en gang.

Ikke sikkert vi er så veldig uenige når det kommer til stykket. Også 'nabokjerringa' bør bry seg om andres barn.

Men settingen med at voksne lager naskefeller for småbarn likte jeg _ikke_.

Til slutt: Det er selvsagt en mulighet for at jeg er på kollisjonskurs med en majoritet av foreldre som ikke vil vite at deres barn nasker penger, men det tviler jeg på.

Takk for praten!