Folk som bare MÅ vite om opphavet sitt for å føle seg "hele" er de "psyke"?

[Gjest rotløs sjel]

Ser på webtv, gamle og nye episoder av "Tore på Sporet", og om folk som skal finne sitt opphav, enten det dreier seg om fjærne sletninger på Tahiti, eller en far som ikke ante at han hadde noe ekstra barn noe sted.. Og de mener at de aldri kan føle seg hele uten å vite.

Det at man ikke kan føle seg hel uten å vite om opphavet sitt, er det et tegn på at man er litt i psykisk ubalanse, eller ikke har hatt det så bra i oppveksten?

Jeg er selv veldig opptatt av slektgranskning og å finne mine røtter, men jeg vet også at jeg er rimelig psykisk forstyrra og leter etter en identitet et eller annet sted. Hvis jeg hadde hatt et godt forhold til min egen familie så tviler jeg på om jeg hadde hatt et så stort behov for å vite dette.

Er dette med å finne sine røtter et iboende behov hos mennesker? Eller blir det enda sterkere hvis man i tilegg ikke har det så bra, eller har hatt en vond barndom?

Hva tenker dere om dette?

[Gjest kalendria]

Jeg tror at de fleste mennesker hele livet prøver å finne ut hvem de "egentlig er".

Dersom noe så sentralt som biologisk opphav mangler, tror jeg at dette hullet på en eller annen måte må fylles. Men jeg tror det kan fylles uten at man finner bilogisk opphav - veldig mange er nødt til å skape seg et godt liv uten å vite hele historien sin, og lever godt med det. Og veldig mange adopterte slår seg til ro med livet sitt uten å kjenne sitt biologiske opphav. Jeg har vokst opp med 3 adopterte venner, 2 av dem har sagt nei til å treffe biologisk familie når de har blitt oppsøkt av dem. Den 3. har ikke blitt oppsøkt, og har heller ikke gjort noe for å finne noen.

Jeg tror at dersom man har hatt det vanskelig, en vond barndom, kan behovet om å finne ut av historien sin forsterkes, ja.

Jeg tor Tore på Sporet - deltakere er litt sprø. Ikke nødvendigvis fordi de vil finne ut av ting, men fordi de bruker det suspekte programmet til å gjøre det gjennom. Sosialpornografi, spør du meg.

[Gjest rotløs sjel]

Jeg tror at de fleste mennesker hele livet prøver å finne ut hvem de "egentlig er".

Dersom noe så sentralt som biologisk opphav mangler, tror jeg at dette hullet på en eller annen måte må fylles. Men jeg tror det kan fylles uten at man finner bilogisk opphav - veldig mange er nødt til å skape seg et godt liv uten å vite hele historien sin, og lever godt med det. Og veldig mange adopterte slår seg til ro med livet sitt uten å kjenne sitt biologiske opphav. Jeg har vokst opp med 3 adopterte venner, 2 av dem har sagt nei til å treffe biologisk familie når de har blitt oppsøkt av dem. Den 3. har ikke blitt oppsøkt, og har heller ikke gjort noe for å finne noen.

Jeg tror at dersom man har hatt det vanskelig, en vond barndom, kan behovet om å finne ut av historien sin forsterkes, ja.

Jeg tor Tore på Sporet - deltakere er litt sprø. Ikke nødvendigvis fordi de vil finne ut av ting, men fordi de bruker det suspekte programmet til å gjøre det gjennom. Sosialpornografi, spør du meg.

ja selv om jeg også kan karakteriseres som sprø, så håper jeg virkelig ikke at jeg lar meg utlevere av "Tore på Sporet".

Jeg synes sånne ting er såpass privat at kameraer og fjernsynsprogrammer ikke skulle hatt tilgang til det.

Ja det blir sosialpornografi. Kanskje mange av de som deltar ikke har de samme grensene som mange andre har også?

Har en veninne som er adoptert som har grublet veldig mye ang opphavet sitt. Jeg håper vel for hennes skyld at hun greier å finne det ut, eller forsone seg med det hun måtte finne ut, uten hjelp av Tore.

[Gjest togli]

Kanskje handler det litt om nysgjerrighet?

Mannen min og jeg er helt ulike i så måte. Jeg synes det er spennende å vite hva forfedrene mine het, hva de gjorde og hvordan de hadde det osv. Jeg liker også å vite hva mine nålevende slektninger driver med. Hadde jeg vært adoptert, ville jeg trolig vært veldig nysgjerrig på mitt biologiske opphav!

Mannen min er minimalt interessert i sånne ting. Det er jeg som holder styr på hva perifere familiemedlemmer heter, gjør osv. Ikke det at jeg legger meg bori sånt, men jeg _husker_ godt slike saker. Han er såpass lite interessert at det går i glemmeboka med det samme ;-)

Når ungene lurer på hva oldemor og oldefar på pappas side het, så er det meg de må spørre ;-)

Hadde mannen min vært adoptert tror jeg ikke han hadde følt trang til å vite noe om opphavet sitt. Faren hans er selv adoptert, men bryr seg lite om sånne saker. Som far, så sønn heter det visst ;-)

[Gjest rotløs sjel]

Kanskje handler det litt om nysgjerrighet?

Mannen min og jeg er helt ulike i så måte. Jeg synes det er spennende å vite hva forfedrene mine het, hva de gjorde og hvordan de hadde det osv. Jeg liker også å vite hva mine nålevende slektninger driver med. Hadde jeg vært adoptert, ville jeg trolig vært veldig nysgjerrig på mitt biologiske opphav!

Mannen min er minimalt interessert i sånne ting. Det er jeg som holder styr på hva perifere familiemedlemmer heter, gjør osv. Ikke det at jeg legger meg bori sånt, men jeg _husker_ godt slike saker. Han er såpass lite interessert at det går i glemmeboka med det samme ;-)

Når ungene lurer på hva oldemor og oldefar på pappas side het, så er det meg de må spørre ;-)

Hadde mannen min vært adoptert tror jeg ikke han hadde følt trang til å vite noe om opphavet sitt. Faren hans er selv adoptert, men bryr seg lite om sånne saker. Som far, så sønn heter det visst ;-)

Ja det er godt mulig at det hele dreier seg om nysgjerrighet, at noen er mere nysgjerrige enn andre?

Hvordan er nysgjerrigheten til mannen din på andre områder? Eller er han generelt lite nysgjerrig på ting?

[Gjest togli]

Ja det er godt mulig at det hele dreier seg om nysgjerrighet, at noen er mere nysgjerrige enn andre?

Hvordan er nysgjerrigheten til mannen din på andre områder? Eller er han generelt lite nysgjerrig på ting?

Vi har kanskje ulike interesseområder?

Han er f.eks. veldig interessert i temaer innenfor 2.verdenskrig, fly, biler, fotball etc.. (gubban så macho han høres ut nå ;-))

Jeg er interessert i mellommenneskelige forhold og liker diskusjoner rundt slike ting. Kanskje det er der ulikhetene mellom oss ligger?

Hm, spennende tema i grunnen :-)