Når forteller dere det?

[Gjest mirakel*2]

ved forrige svangerskap ventet vi til det hadde gått 2 mnd med å fortelle det til foreldrene og søskene våre, og 3 måneder med å fortelle det til resten av verden. Denne gangen har jeg allerede fortalt det til mine foreldre. Vi bør vel også fortelle det til hans foreldre, men jeg er litt usikker på hvor godt de klarer å holde hemmeligheten. Jeg orker ikke at det skal komme ut til andre i tilfelle jeg skulle abortere.

Hvor lenge venter dere? Familie og venner

[cecily]

Vi har fortalt det allerede.

Er kun 4+0 i dag, men følte for å fortelle det til familie og nære venner likevel.

Dersom det skulle gå galt, så vil jeg ikke ha det hemmelig at jeg har gått gjennom en abort. Men det er helt forskjellig fra person til person hva en tenker, og også familiesituasjonen forøvrig.

Den store verden får vite det når det begynner å synes.

[Jenta79]

Vi har ikke fortelt det til noen enda.Vi venter med å fortelle det til jeg er blitt 3 mnd på vei..Og nå er jeg nesten 9 uker på vei..Men har lyst til å fortelle det til mine foreldre,siden det er første gang for meg.

Men han vil ikke at vi skal fortelle det enda.Så da får vi håpe at vi klarer å holde oss litt til...

[citygirl]

Fortalte det ganske fort (4-8 uker på vei tror jeg) fordi vi driver med bl.a. cellegift på jobben og derfor er det viktig at de får vite det tidlig.

Dermed måtte nesten nærmeste familie få vite det også, så det ikke kom via andre.

Resten av verden; etter 12 uker. Da er man sikrere på at det blir noe av.

:-)

[Gjest mirakel*2]

Vi har ikke fortelt det til noen enda.Vi venter med å fortelle det til jeg er blitt 3 mnd på vei..Og nå er jeg nesten 9 uker på vei..Men har lyst til å fortelle det til mine foreldre,siden det er første gang for meg.

Men han vil ikke at vi skal fortelle det enda.Så da får vi håpe at vi klarer å holde oss litt til...

jeg fortalte det til min mor og far for å ha noen å støtte meg til hvis jeg skulle abortere. Min mor hadde sett det med en gang på meg hvis noe slik skulle skje.

Jeg synes det er veldig fint å vite at de vet. I tillegg ønsket de veldig dette barnebarnet også. Godt å ha dem og glede seg med, utenom samboeren min. Han hadde ikke det intense ønsket om å fortelle. Han var ikke imot det, men det spilte ikke så stor rolle for ham. Jeg tror det er litt annerledes for oss (så tidlig i svangerskapet) som faktisk bærer på denne lille klumpen/prikken i magen:)

[Gjest mirakel*2]

Vi har fortalt det allerede.

Er kun 4+0 i dag, men følte for å fortelle det til familie og nære venner likevel.

Dersom det skulle gå galt, så vil jeg ikke ha det hemmelig at jeg har gått gjennom en abort. Men det er helt forskjellig fra person til person hva en tenker, og også familiesituasjonen forøvrig.

Den store verden får vite det når det begynner å synes.

))

Sitter bare og gliser. Synes det er så artig at du har kommet inn her.

Utrolig gøy at omtrent alle er her! Det er jo faktisk en liten gjeng som nettopp har kommet inn her. Det er ikke alltid det har kommet så mange på en gang

[Gjest mirakel*2]

Fortalte det ganske fort (4-8 uker på vei tror jeg) fordi vi driver med bl.a. cellegift på jobben og derfor er det viktig at de får vite det tidlig.

Dermed måtte nesten nærmeste familie få vite det også, så det ikke kom via andre.

Resten av verden; etter 12 uker. Da er man sikrere på at det blir noe av.

:-)

ja, jeg kommer til å vente med resten av verden tli 3 mnd er gått

[fuji1365380447]

Forrige gang jeg var gravid, så fortalte vi det ikke til noen. Så når jeg aborterte, så var det ingen som viste noe. Men jeg er en person som liker å dele, så jeg fortalte om aborten til de fleste jeg kjente uansett.

Men det er klart at det føltes bra å kunne bestemme tempoet selv.

Denne gangen så fortalte jeg det til nærmeste familie og noen få utvalgte venner fra begynnelsen av. Jeg følte at jeg trengte støtten fra noen som viste hva jeg hadde opplevd før. Og så kunne jeg spre frustrasjon og angst ut på flere, slik at ikke samboeren ble totalt lei av meg...

[Sofline]

Her kommer "skrekkeksempelet":

Et fjernt familiemedlem fødte for er stund siden. Ingen (andre enn besteforeldrene og søsknene til den nyfødte) fikk vite det før det før det var èn måned til termin. Ikke engang søsknene hennes visste det, ikke engang broren som er naboen hennes (!).

[Gjest mirakel*2]

Her kommer "skrekkeksempelet":

Et fjernt familiemedlem fødte for er stund siden. Ingen (andre enn besteforeldrene og søsknene til den nyfødte) fikk vite det før det før det var èn måned til termin. Ikke engang søsknene hennes visste det, ikke engang broren som er naboen hennes (!).

hva i alle dager?!

[Sofline]

hva i alle dager?!

Det er helt sant... :-) Hun meldte avbud til familiesammenkomster med jobben som påskudd (har en del kveldsjobbing så vidt jeg vet). Grunnen var at hun var redd dattera skulle bli mobbet på skolen-hun har også to barn i slutten av tenårene. Men jeg skjønner ikke at dette er måten å forhindre erting på...

[Lillemus]

hva i alle dager?!

Min tante (inngiftet) hadde et forholdsvis anstrengt forhold til sin mor og fortalte henne om jentungen først etter at fødselen var vel overstått.

[hare1365380455]

))

Sitter bare og gliser. Synes det er så artig at du har kommet inn her.

Utrolig gøy at omtrent alle er her! Det er jo faktisk en liten gjeng som nettopp har kommet inn her. Det er ikke alltid det har kommet så mange på en gang

4+0; er det fire uker?

[KaVa]

Vi har stort sett ventet til etter uke 12 med å fortelle både foreldre og venner.

Noen få har fått vite det tidligere: Min beste venninne, i ett tilfelle min søster (som gjettet seg til det, fordi jeg var så himla trøtt hele tida :-).

Tredje gang var det planen å vente til uke 12, men da ble jeg lagt inn på sykehus med store blødninger i uke 11, så da fortalte vi det da.

[jubalong70]

Vi har fortalt det til "alle" rett etter positiv test.

Når jeg sier "alle" så betyr det at hvis min manns bestemor får vite det - så får hele verden vite det.

[tuss&troll]

Vi fortalte det med en gang, klarte ikke vente :-).

Om det hadde gått galt før vi hadde fortalt noe så ville jo alle fått greie på det da allikevel. Så vi så ingen grunn til å vente.

[tuss&troll]

Her kommer "skrekkeksempelet":

Et fjernt familiemedlem fødte for er stund siden. Ingen (andre enn besteforeldrene og søsknene til den nyfødte) fikk vite det før det før det var èn måned til termin. Ikke engang søsknene hennes visste det, ikke engang broren som er naboen hennes (!).

Lærerinna vår på barneskolen kom en dag ikke på skolen.

En annen lærer kom inn til oss og fortalte at hun var blitt mamma dagen før, vi elevene visste ikke noe, hun hadde ikke mage i det hele tatt.

[Gjest 4 uker og 0 dager ja]

4+0; er det fire uker?

.

[simane]

Vi fortalte det med en gang, klarte ikke vente :-).

Om det hadde gått galt før vi hadde fortalt noe så ville jo alle fått greie på det da allikevel. Så vi så ingen grunn til å vente.

Vi fortalte det til familie i slutten av uke 6. Jeg fortalte det på jobben i uke 7, men det var fordi detvar et par arbeidsoppgaver (tunge løft) jeg måtte slippe unna.

Til venner fortalte vi det etter hvert som vi snakket med dem. De aller fleste visste det lenge før uke 12.

Neste gang (hvis det blir det) venter vi nok litt lenger før vi roper det ut til andre enn nærmeste familie.

[simane]

Vi fortalte det med en gang, klarte ikke vente :-).

Om det hadde gått galt før vi hadde fortalt noe så ville jo alle fått greie på det da allikevel. Så vi så ingen grunn til å vente.

Vet ikke hva som skjedde.... Dette skulle vært svar til hovedinnlegger.